Sarajevo

Fra den tyrkiske basaren, Baščaršija.

av . Begrenset gjenbruk

Nasjonalbiblitoteket i Sarajevo som brant under borgerkrigen på 1990-tallet og er nå nesten ferdigrestaurert.

. Begrenset gjenbruk

Latinerbrua fra 16. årh. fører over Miljacka til bydelen Bistrik. Fra hushjørnet i venstre bildekant falt skuddene i Sarajevo 28. juni 1914.

av . Begrenset gjenbruk

Sarajevo er hovedstad i Bosnia-Hercegovina, i Miljackas elvedal. Byen har 275 524 innbyggere, med forsteder 395 133 innbyggere (2013).

Faktaboks

Uttale
sˈarajevo

Økonomi

Sarajevos næringsliv står for cirka 25 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP). De viktigste næringsvirksomhetene er møbel-, tobakk-, bil- og trikotasjeindustri, samt produksjon av kommunikasjonsutstyr.

I 2018 besøkte 573 227 turister Sarajevo, hvilket var 18,8 prosent flere enn i 2017. Sarajevo internasjonale flyplass ligger 12 kilometer vest for byens sentrum.

Kultur

I Sarajevo er det to offentlige universiteter, samt flere private høyskoler og universiteter, herunder et internasjonalt universitet hvor undervisningen foregår på engelsk. I byen er det en rekke museer, herunder nasjonalmuseet, nasjonalgalleriet, et historisk museum for Bosnia-Hercegovina, et museum for Bosnia-krigen og et museum for jødenes historie i Bosnia-Hercegovina.

Det er en rekke moskéer i Sarajevo; den eldste er fra 1457.

Historie

Sarajevo ble grunnlagt på 1200-tallet og var underlagt tyrkerne (Det osmanske riket) i 1429–1878. Fra 1851 var Sarajevo hovedstad i Bosnia og Hercegovina, som ble innlemmet i Østerrike-Ungarn i 1878.

Mordet på erkehertug Franz Ferdinand i Sarajevo 28. juni 1914, kjent som Skuddene i Sarajevo, er regnet som foranledningen til den første verdenskrig. I 1918 gikk Bosnia-Hercegovina inn i Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (fra 1929 kalt Jugoslavia).

Olympiske vinterleker ble arrangert i Sarajevo i 1984.

Med over 70 moskéer og den tyrkiske basaren Baščaršija hadde byen et utpreget orientalsk utseende, og var en etnisk svært blandet by. Ved folketellingen i 1991 fordelte befolkningen seg med cirka 49 prosent muslimer, 30 prosent serbere og 6,6 prosent kroater. I forbindelse med landets selvstendighetserklæring i 1992 brøt det ut kamphandlinger i og omkring byen, se Bosnia-Hercegovinas historie.

Da Jugoslavia ble oppløst i 1992, brøt det ut krig mellom serbere, kroater og bosniaker. Bosnia-krigen, som varte til 1995, påførte folk store lidelser og fikk stor innvirkning på folketallet, befolkningssammensetningen og næringslivet. Byen fikk i tillegg betydelige materielle skader.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg