Sarajevo er hovedstad i Bosnia-Hercegovina, i Miljackas elvedal. Byen har 275 524 innbyggere, med forsteder 395 133 innbyggere (2013).
Faktaboks
- Uttale
-
sˈarajevo
Latinerbrua fra 16. årh. fører over Miljacka til bydelen Bistrik. Fra hushjørnet i venstre bildekant falt skuddene i Sarajevo 28. juni 1914.
Fra den tyrkiske basaren, Baščaršija.
Nasjonalbiblitoteket i Sarajevo som brant under borgerkrigen på 1990-tallet og er nå nesten ferdigrestaurert.
Sarajevo er hovedstad i Bosnia-Hercegovina, i Miljackas elvedal. Byen har 275 524 innbyggere, med forsteder 395 133 innbyggere (2013).
Sarajevos næringsliv står for cirka 25 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP). De viktigste næringsvirksomhetene er møbel-, tobakk-, bil- og trikotasjeindustri, samt produksjon av kommunikasjonsutstyr.
I 2018 besøkte 573 227 turister Sarajevo, hvilket var 18,8 prosent flere enn i 2017. Sarajevo internasjonale flyplass ligger 12 kilometer vest for byens sentrum.
I Sarajevo er det to offentlige universiteter, samt flere private høyskoler og universiteter, herunder et internasjonalt universitet hvor undervisningen foregår på engelsk. I byen er det en rekke museer, herunder nasjonalmuseet, nasjonalgalleriet, et historisk museum for Bosnia-Hercegovina, et museum for Bosnia-krigen og et museum for jødenes historie i Bosnia-Hercegovina.
Det er en rekke moskéer i Sarajevo; den eldste er fra 1457.
Sarajevo ble grunnlagt på 1200-tallet og var underlagt tyrkerne (Det osmanske riket) i 1429–1878. Fra 1851 var Sarajevo hovedstad i Bosnia og Hercegovina, som ble innlemmet i Østerrike-Ungarn i 1878.
Mordet på erkehertug Franz Ferdinand i Sarajevo 28. juni 1914, kjent som Skuddene i Sarajevo, er regnet som foranledningen til den første verdenskrig. I 1918 gikk Bosnia-Hercegovina inn i Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (fra 1929 kalt Jugoslavia).
Olympiske vinterleker ble arrangert i Sarajevo i 1984.
Med over 70 moskéer og den tyrkiske basaren Baščaršija hadde byen et utpreget orientalsk utseende, og var en etnisk svært blandet by. Ved folketellingen i 1991 fordelte befolkningen seg med cirka 49 prosent muslimer, 30 prosent serbere og 6,6 prosent kroater. I forbindelse med landets selvstendighetserklæring i 1992 brøt det ut kamphandlinger i og omkring byen, se Bosnia-Hercegovinas historie.
Da Jugoslavia ble oppløst i 1992, brøt det ut krig mellom serbere, kroater og bosniaker. Bosnia-krigen, som varte til 1995, påførte folk store lidelser og fikk stor innvirkning på folketallet, befolkningssammensetningen og næringslivet. Byen fikk i tillegg betydelige materielle skader.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.