Indoeuropeere er en sammenfattende betegnelse på alle de folkene som taler indoeuropeiske språk. I snevrere forstand brukes indoeuropeere om folkene som antakelig på 2000- eller 3000-tallet fvt. talte det mer eller mindre ensartede språket som de historisk kjente indoeuropeiske språkene har utviklet seg fra.

Faktaboks

Uttale
ˈindoeuropeere
Også kjent som

tysk Indogermanen, engelsk tidligere ofte Aryans

Samfunn og kultur

Man kjenner lite til indoeuropeernes opprinnelige antropologiske karakter, samfunnsforhold og hjemsted. På grunnlag av de eldste indoeuropeiske språkenes felles ordforråd antar man at de har kjent husdyr som hest, okse, sau, geit og hund. I hvilken grad de drev åkerbruk, er mer tvilsomt. De synes å ha kjent i hvert fall ett metall, kobber, men ikke jern. De levde altså på overgangen fra stein- til bronsealder. Religionen deres var polyteistisk. De kjente månetidsregning, og tellemåten bygde i det vesentlige på 10-tallsystemet.

Geografisk opprinnelse

Indoeuropeernes opprinnelige hjemsted er omstridt. Førhistoriske arkeologiske funn kan meget sjelden med sikkerhet knyttes til indoeuropeerne. Muligens bodde de en tid i traktene nord for Kaspiske hav og Svartehavet, kanskje kom de opprinnelig fra Asia. At indoeuropeernes urhjem skulle være Tyskland, som enkelte tyske forskere har hevdet, er lite sannsynlig.

I en ekspansjonsperiode som må ha begynt før 2000 fvt., kom indoeuropeerne til Vest-Asia og India, til Balkan og store deler av det øvrige Europa. De tidligere folkegruppene ble undertvunget, og opptok etter hvert indoeuropeernes språk.

I Norden synes indoeuropeerne å være representert ved stridsøksfolkene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg