indoeuropeere

Indoeuropeere, (av indo-), ty. Indogermanen, eng. tidl. ofte Aryans, sammenfattende betegnelse på alle de folk som taler indoeuropeiske språk; i snevrere forstand de folk som antakelig på 2000- eller 3000-tallet f.Kr. talte det mer eller mindre ensartede språket som de historisk kjente indoeuropeiske språk har utviklet seg fra.

Man kjenner lite til indoeuropeernes opprinnelige antropologiske karakter, samfunnsforhold og hjemsted. På grunnlag av de eldste indoeuropeiske språkenes felles ordforråd antar man at de har kjent husdyr som hest, okse, sau, geit og hund. I hvilken grad de drev åkerbruk, er mer tvilsomt. De synes å ha kjent i hvert fall ett metall, kobber, men ikke jern; de levde altså på overgangen fra stein- til bronsealder. Deres religion var polyteistisk. De kjente månetidsregning, og tellemåten bygde i det vesentlige på 10-tallsystemet. Deres opprinnelige hjemsted er omstridt; førhistoriske arkeologiske funn kan meget sjelden med sikkerhet knyttes til indoeuropeerne. Muligens bodde de en tid i traktene nord for Kaspiske hav og Svartehavet; kanskje kom de opprinnelig fra Asia. At indoeuropeernes urhjem skulle være Tyskland, som enkelte tyske forskere har hevdet, er lite sannsynlig. I en ekspansjonsperiode som må ha begynt før 2000 f.Kr., kom indoeuropeerne til Vest-Asia og India, til Balkanlandene og store deler av det øvrige Europa. De tidligere folkegruppene ble undertvunget, og opptok etter hvert indoeuropeernes språk. I Norden synes indoeuropeerne å være representert ved stridsøksfolkene.