Triglav av . Falt i det fri (Public domain)

Slovenia

Faktaboks

uttale:
slovˈenia
offisielt navn:
Republika Slovenija
norsk navn:
Republikken Slovenia
statsform:
Republikk i Europa
hovedstad:
Ljubljana
innbyggertall:
2 064 840
landareal:
20 140 km²
totalareal:
20 270 km²
innbyggere per km²:
102,52
offisielt/offisielle språk:
Slovensk
religion:
Katolsk kristendom
nasjonaldag:
25. juni
statsoverhode:
Borut Pahor
statsminister:
Janez Janša
mynt:
Euro
Valutakode:
EUR
Nasjonalsang:
Zdravljica (‘En skål’)
Flagg
Riksvåpen

Slovenia

Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Slovenia er et land med store klimatiske forskjeller, fra barskt alpint klima i de høyeste fjellene, til middelhavsklima ved kysten, slik som i badebyen Piran ved Adriaterhavet.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Slovenia. Hovedstaden Ljubljana ligger på begge sider av elven Ljubljanica. Byen er kjent for sin fine arkitektur. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Slovenia er en republikk i Sentral-Europa. Landet grenser til Italia i vest, Østerrike i nord, Ungarn i nordøst og Kroatia i sør og sørøst. Kyststripen mot Adriaterhavet i sørvest er 46,6 kilometer lang.

Slovenia er hovedsakelig et fjelland i krysningspunktet for mange europeiske kultur- og handelsruter. Landet var en del av Jugoslavia i 1918–1991.

Slovenia har den mest homogene befolkningssammensetningen av de tidligere jugoslaviske republikkene og utgjorde forut for unionsoppløsningen i 1991 den rikeste og mest industrialiserte delen. Slovenia ble medlem av Europarådet i 1993 og NATO og EU i 2004.

Landets hovedstad er Ljubljana.

Navnet Slovenia er etter folkegruppen slovenere.

Slovenias nasjonalsang er ‘Zdravljica’ (‘En skål’).

Geografi og miljø

Mesteparten av Slovenia er en fortsettelse av den alpine foldesone sørover fra Alpene. Juliske alper i nordvest har landets høyeste fjell, Triglav, 2864 meter over havet. Fjellkjeden Karavankene ligger i grenseområdet mot Østerrike lenger øst i nordvest. De dinariske alper ligger i sørvest; kalksteinsplatået Karst har gitt navn til erosjonsfenomenet karst.

Mellom fjellene er det daler og forsenkninger, og mot Ungarn i øst ligger Den pannoniske slette. Det er store fruktbare områder omkring elvene Sava og Drava. 90 prosent av Slovenias areal ligger mer enn 200 meter over havet. Kysten mot Adriaterhavet er lite innskåret.

Ved kysten er det middelhavsklima, men mesteparten av landet har kontinentalt klima med varme somrer og kalde vintrer. I de høyeste områdene er det alpint klima. Gjennomsnittstemperaturene er minus 2 °C i januar og 21 °C i juli. Årsnedbøren varierer fra 800 millimeter lengst øst til 3500 millimeter enkelte steder i nordvest.

Naturen er preget av stor biologisk diversitet. Mer enn halvparten av arealet er skogdekket med eik og bøk i lavere deler og barskog høyere opp. Over skoggrensen er det subalpine og alpine enger. I Karst er det steppevegetasjon.

Det er 75 pattedyrarter, blant annet kanin, sørhare, grevling, villsvin, brunbjørn, ulv, hjort og gaupe. I alpine strøk finnes gemse, alpemurmeldyr og alpesteinbukk.

Det er mer enn 200 fuglearter. I nasjonalparken Triglav finnes blant annet jernspurv, murkryper og kongeørn. Det er 29 krypdyrarter, 22 amfibiearter og mer enn 100 fiskearter. Flere dyrearter lever i grotter; de eneste slike virveldyr er to arter av hulesalamandere.

Folk og samfunn

Bosetningen er geografisk ujevnt fordelt. 83,1 prosent av befolkningen er slovenere, 2 prosent er serbere, 1,8 prosent er kroater og 1,1 prosent er bosniere. Det er også små minoriteter av italienere og ungarere. 49,6 prosent av befolkningen bor i urbane områder. Arbeidsledigheten var 6,8 prosent i 2017.

Gjennomsnittlig forventet levealder ved fødsel er 78,3 år; for kvinner 82,2 år og for menn 74,8 år (2016).

57,8 prosent av befolkningen er romersk-katolske kristne, 2,4 prosent er muslimer, 2,3 prosent er ortodokse kristne, under én prosent er protestanter og noen få (i Ljubljana) er jøder.

Slovensk er offisielt språk. 91,1 prosent av befolkningen bruker det som morsmål, mens 4,5 prosent av befolkningen bruker serbo-kroatisk. I enkelte kommuner ved grensene til Italia og Ungarn er henholdsvis italiensk og ungarsk offisielle språk.

Stat og politikk

Slovenia er en parlamentarisk-demokratisk republikk med et flerpartisystem. Statsoverhodet er en president som velges i allment valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten har hovedsakelig seremonielle funksjoner.

Statsministeren og regjeringen har den utøvende makt. Regjeringen er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen (Drzavni zbor Republike Slovenije) som har 90 medlemmer valgt for fire år. I tillegg finnes et nasjonalt råd på 40 medlemmer med en begrenset rådgivnings- og kontrollfunksjon; dette har et korporativt preg.

Slovenia er inndelt i 211 kommuner; 11 er bykommuner. Kommunene samarbeider regionalt.

Verneplikt ble avskaffet i 2003. De væpnede styrker er organisert som en profesjonell stående armé med presidenten som øverstkommanderende. I tillegg finnes halvmilitære politistyrker. Slovenske styrker har deltatt i fredsbevarende operasjoner i andre land. 0,92 prosent av landets bruttonasjonalprodukt ble i 2016 brukt på forsvarsutgifter.

Historie

Fyrsten av Karantania (nåværende Kärnten) avla ed på slovensk ved en spesiell «fyrstestein».
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Proklameringen av Kongeriket av serbere, kroater og slovenere i Ljubljana ved uavhengigheten fra Østerrike-Ungarn 29. oktober 1918.

Josip Tito styrte Jugoslavia, som Slovenia var en del av, fra 1945 til 1980. Tito i partisanenes hovedkvarter på øya Vis i 1943. Til venstre, nærmest Tito, Edvard Kardelj, lengst til høyre Milovan Djilas.

Av /NTB Scanpix ※.

Slaviske stammer innvandret på 500–700-tallet som de slavere som bosatte seg lengst vest i Europa. Det slaviske fyrstedømmet Karantania (i dag Kärnten) ble grunnlagt på 600-tallet. Det ble først underlagt Bayern og ble i 745 en del av Det frankiske riket. Mange slavere ble omvendt til kristendommen. De slovenske områdene ble føydalisert på 1100-tallet, og fra 1200-tallet økte den habsburgske innflytelse. Cirka 1500 var alle slovensktalende områder underlagt Habsburg.

Fra 1500-tallet foregikk en nasjonal oppvåkning etter at reformasjonen hadde ført til at det ble skapt et slovensk skriftspråk. På 1700-tallet ble slovenernes historie skrevet, og slovensk ble innført som skole- og administrasjonsspråk da området var en del av Napoleon 1 illyriske provinser i 1809–1813. Etter 1815 innførte østerrikerne tysk som skole- og administrasjonsspråk, men den slovenske kulturelle identitet ble styrket.

Ideen om en felles slovensk, kroatisk og serbisk sørslavisk stat ble realisert med opprettelsen av Jugoslavia i 1918. Under hele mellomkrigstiden var det nasjonale spenninger samtidig med at Slovenia ble utviklet til Jugoslavias mest utviklede landsdel. I 1941 okkuperte aksemaktene Jugoslavia, og Slovenia ble delt mellom Italia, Tyskland og Ungarn.

Etter at Tito overtok makten i Jugoslavia i 1945, fikk Slovenia status som delrepublikk. Det ble ført en hard kommunistisk politikk, men etter Titos brudd med Stalin i 1948 ble styret mer liberalt. Etter Titos død i 1980 ble Slovenia den økonomisk mest utviklede av de jugoslaviske republikkene.

I 1980-årene tiltok konflikten med Serbia; den førte til at Serbia brøt de økonomiske forbindelsene med Slovenia i 1989. Bruddet innledet oppløsningen av Jugoslavia. En folkeavstemning i 1990 ga et overveldende flertall for selvstendighet. Da forhandlinger om en omdannelse av Jugoslavia til en løs konføderasjon av stater brøt sammen, erklærte Slovenia uavhengighet 25. juni 1991. Militære angrep fra den jugoslaviske hær og luftvåpen ble slått tilbake etter ti døgn. Slovenia ble internasjonalt anerkjent som en selvstendig stat 15. januar 1992 og holdt seg utenfor de videre konfliktene i Jugoslavia. Overgangen fra kommunisme til markedsøkonomi var enkel, og den økonomiske utviklingen ble positiv.

Da EU ble utvidet 1. mai 2004 ble Slovenia et av de ti nye medlemslandene. Landet ble også medlem av NATO i 2004. I 2007 sluttet Slovenia, som det første tidligere kommunistiske land, seg til eurosonen. Samme år tiltrådte landet Schengenavtalen. I 2010 ble landet medlem av OECD. Slovenia ble hardt rammet av den internasjonale finanskrisen i 2009, men økonomien har bedret seg vesentlig i de senere årene.

Økonomi og næringsliv

Postojnahulene er store karsthuler med praktfulle dryppsteinsdannelser ved landsbyen Postojna, nær Trieste.

Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Mesteparten av jordbruksarealet er eng og beitemark. Det dyrkes blant annet hvete, poteter, kål og druer (mest til vinproduksjon). Av husdyr er storfe, svin og fjærkre viktigst. 12 500 kvadratkilometer av landets areal er dekket av skog, og skogbruket har stor betydning for landets økonomi.

Det utvinnes kull, jern, bly, sink, kobber, kvikksølv og uran, og en mindre mengde olje og naturgass. Vannkraft er en av de viktigste energikildene og det finnes ett kjernekraftverk. Metall- og verkstedindustri har stor betydning. I tillegg kommer elektronisk industri, tekstilindustri og produksjon av biler og turbiner, samt næringsmidler, medikamenter og trevarer.

Turisme har økende betydning med blant annet kur- og vintersportssteder i fjellene, Postojnagrotten og badesteder ved kysten. Slovenia er det EU-landet med flest kasinoer i forhold til folketallet.

Kunnskap og kultur

Petra Majdič er en av verdens beste kvinnelige langrennssprintere. Hun tok VM-sølv i 2009 og OL-bronse i 2010 i klassisk sprint. Dette var Slovenias første langrennsmedaljer i VM og OL noensinne.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Det er niårig obligatorisk skole for alle i alderen 9–15 år. De videregående skolene er fireårige. Det er fem universiteter i Slovenia.

Det utgis åtte dagsaviser og mange ukemagasiner. Radiotelevizija Slovenija (RTV Slovenia) er landets nasjonale kringkastingsselskap og er inndelt i Radio Slovenija og Televizija Slovenija. Det er tre nasjonale og fire regionale radiotjenester; i tillegg kommer en rekke regionale og lokale radio- og fjernsynskanaler.

De eldste bevarte skriftstykker på slovensk er Freising-fragmentene fra 900- eller 1000-tallet. Primož Trubar (1508–1586) skrev den første trykte boka på slovensk og Jurij Dalmatin (1547–1589) oversatte hele Bibelen til slovensk i 1584.

Den første betydelige slovenske dikter var Valentin Vodnik (1758–1819) og den største lyriker var Francè Prešeren (1800–1849). En av de største lyrikere i mellomkrigstiden var Srecko Kosovel (1904–1926). Diktsamlingen ‘Dikt av fire’ (Kajetan Kovič, Janez Menart, Tone Pavček og Ciril Zlobec) fra 1953 ga modernistisk diktning et gjennombrudd. Viktige litterære navn etter 1990 er Aleš Debeljak (1961–2016), Alojz Ihan (født 1961) og Miha Mazzini (født 1961).

Folkemusikken anvender blant annet tradisjonelle instrumenter som alpehorn, kontrabass, trekkspill og bjeller. De slovenske filharmonikere ble grunnlagt i Laibach (Ljubljana) i 1701 som en del av Academia operosorum Labacensium, et av de første filharmoniske orkestre i Europa.

På 1800-tallet var kunstmusikken preget av en tysk-østerriksk tradisjon, med Kamilo Mašek (1831–1859) og Miroslav Vilhar (1818–1871) som fremtredende komponister. Slavko Osterc (1895–1941), Zorko Prelovec (1887–1939) og Marij Kogoj (1892–1956) var ledende komponister i mellomkrigstiden. Bojan Adamic (1912–1995) komponerte musikk til 170 spillefilmer.

På 1970-tallet ble Bratko Bibič og hans band Begnagrad internasjonalt kjent. ‘Laibach’ var en kjent popgruppe i 1980-årene. Slovenia var et midtpunkt for punkrock i Titos Jugoslavia. I dag er Slovenska popevka en spesiell sjanger innen populærmusikken.

Etter løsrivelsen fra Jugoslavia oppsto eksperimenterende teatre i Ljubljana og Maribor. Gruppen Neue Slowenische Kunst turnerte mye i Europa.

De mest kjente malere i andre halvdel av 1900-tallet var Marij Pregelj (1913–1967), Zoran Mušič (1909–2005) og Gabrijel Stupica (1913–1990). Fornyelsen av slavisk skulptur begynte med Alojz Gangl (1859–1935) som skapte det første slovenske nasjonalmonumentet med sin skulptur av dikteren Valentin Vodnik (1758–1819).

I 2012 var Maribor europeisk kulturhovedstad.

Populære sportsgrener i Slovenia er blant annet fotball, kurvball, boksing, skihopping, langrenn for kvinner (Petra Majdič), alpine skigrener (Tina Maze) og ishockey.

Slovenia og Norge

Slovenia og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1992. Den norske ambassade i Budapest er sideakkreditert til Slovenia, og den slovenske ambassade i København er sideakkreditert til Norge. I Ljubljana har Norge et honorært generalkonsulat, mens Slovenia har et honorært konsulat i Oslo.

Samhandel

Norges totale import fra Slovenia utgjorde 1501 millioner kroner i 2019, mens Norges totale eksport beløp seg til 116 millioner kroner. Norge hadde med dette et underskudd i handelsbalansen på nesten 1,5 milliarder kroner. Største varegruppe for både import og eksport var maskiner og transportmidler.

Norsk næringsliv er lite representert i Slovenia. Norske bedrifter som er representert i landet er blant annet Norsk Hydro, Reime NIS, Stokke Møbler og Windy Boats.

EØS-midler

Som EU-medlem er Slovenia en del av EØS. I periodene 2004–2009 og 2009–2014 mottok Slovenia henholdsvis 16,6 og 26,9 millioner euro i EØS-midler fra Island, Liechtenstein og Norge. 97,7 prosent av disse midlene kommer fra Norge. For perioden 2014–2021 utgjør EØS-midlene 38,7 millioner euro. I denne perioden støtter EØS-midlene blant annet:

  • klima- og miljøtiltak, med fokus på blant annet fornybar energi, energieffektivisering og vern av biologisk mangfold
  • utveksling av studenter og forskere mellom utdanningsinstitusjoner i Slovenia og Norge
  • sivilt samfunn, med spesielt fokus på sårbare grupper
  • tiltak som fremmer anstendig arbeid, inkludert trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, fagforeninger og myndigheter.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg