Dansende hetære
Rødfigurmaleri fra ca. 490 fvt. av en dansende hetære.
Den klassiske antikken innledes i Hellas i det 8. århundret fvt., og avsluttes med det vestromerske keiserrikets undergang i år 476 evt. Kartet viser utbredelsen av den greske sivilisasjonen frem til midten av 500-tallet fvt.
/Store norske leksikon.

Antikken er et annet ord for gammel, og antikkens historie kan kalles oldtidens historie. Den regnes fra de første sivilisasjonene oppsto i Egypt og Mesopotamia ca. 3000 fvt., Indusdalen ca. 2500 fvt., Kina og Hellas ca. 2000 fvt., og frem til Vestromerrikets fall 476 evt., Østromerrikets nedgang og den arabiske ekspansjonen på 600-tallet evt.

Faktaboks

Uttale
antˈikken
Etymologi
latin antiquus, «gammel»

Den gresk-romerske, klassiske antikken

Romerriket

Romerriket. Romernes erobringer ca. 200 fvt.–ca. 200 evt.

Av /Store norske leksikon ※.

«Antikken» som periode stammer fra renessansens negative klassifisering av «middelalderen» som en mellomperiode i menneskets utvikling. Antikken, eller den klassiske oldtiden, ble en tradisjonell betegnelse for en historisk og kulturell epoke konsentrert i landene rundt Middelhavet, med særlig tyngdepunkt i Hellas og Italia.

Man regner gjerne med at den klassiske antikken innledes i Hellas med det greske alfabetet, de homeriske diktene og spredningen av polis i det 8. århundret fvt., og avsluttes med det vestromerske keiserrikets undergang i år 476 evt. Men mange vil inkludere den egeiske høykulturenKreta og i Hellas i det andre årtusen fvt., og det østromerske keiserrikets glansperiode i det sjette århundre evt.

Den klassiske antikken ble utviklet i Hellas og nærområdene frem til rundt 300 fvt. Siden ble kulturen spredt til det østlige Middelhavsområdet og videreutviklet i de hellenistiske rikene som ble etablert der etter Aleksander den stores erobringer. Senere fikk romerne gjennom sine erobringer i disse områdene nærkontakt med grekernes kultur, som de ga sine egne bidrag til og videreformidlet til Vest-Europa fra det første århundre fvt.

I det romerske imperiet ble det talt gresk i den østlige delen og latin i den vestlige. I det østromerske riket med Konstantinopel som sentrum ble gresk det offisielle, administrative språket. Romerriket var således et tospråklig imperium med en felles gresk-romersk kultur i litteratur, filosofi, religion, kunst og arkitektur.

Den klassiske antikken i ettertiden

Vesentlige deler av kulturarven fra antikken ble bevart for ettertiden gjennom avskrifter av antikke tekster i middelalderklostrene, og gjennom bevarte bygninger, kunstverk og annet arkeologisk materiale. Mange grener av humanistisk forskning arbeider fremdeles med dette materialet. All senere utvikling av vitenskap, filosofi, litteratur og kunst i den vestlige verden bygger på de grunnlagene som ble skapt i løpet av antikken. Siden renessansen har den historiske forbindelsen til antikken vært en sentral del av vestlig selvforståelse. Antikken har også hatt direkte påvirkning på senere perioder, for eksempel i bruken av latinske bokstaver, utviklingen av romanske språk og den sentrale stillingen til kristen religion.

Antikken utenfor Middelhavet

På samme måte som antikken hadde stor betydning for senere utvikling og selvforståelse i vesten, var århundrene rundt starten av vår tidsregning en viktig formativ periode i andre deler av verden. Ortodoks kristendom og det kyrilliske alfabetet sprang ut av Østromerriket. I Iran la persisk språk, kultur og religion, utviklet framfor alt under Akamenideriket (550–330 fvt.) og Sasanideriket (226–650 evt.), grunnlaget for en distinkt persisk identitet innenfor den islamske verden. Mesteparten av India ble for første gang samlet under Ashoka (268–239 fvt), og Maurya- og Guptarikene ble viktige for utviklingen og spredningen av henholdsvis buddhistisk og hinduistisk religion. Kina ble først samlet under Qin-dynastiet (221–210 fvt.), som ga navn til landet og mange kulturelle trekk. Blant annet har kinesisk skriftspråk og konfutsianistisk filosofi sin opprinnelse i den antikke perioden og ble konsolidert under Han-dynastiet (206 fvt.–220 evt.).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Amadou, Christine: Hva er antikken, 2017
  • Seland, Eivind: Antikkens globale verden, 2021

Kommentarer (2)

skrev Simon Opsal

Hei! Var det stor forskjell på idrett mellom Athen og Sparta? Dreiv de med de samme grenene, og på samme "stadion" ?

svarte Erik Østby

Nei, de drev antagelig med omtrent det samme, selv om vi har få konkrete opplysninger om Sparta. De standardidrettene som man konkurrerte i i de store leken i Olympia, Delfi etc. drev man begge steder og overalt ellers. Stadion er betegnelsen på en 600 for lang løpebane, som reelt fikk litt forskjellige lengder fordi man hadde forskjellig fotstandarder (mellom ca. 29 og 35 cm). Ordet brukes også som lengdemål. Hver bystat hadde sitt eller sine til trening og lokale konkurranser, men i Olympia etc. konkurrerte man naturligvis på et felles stadion.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg