Anarki er en betegnelse på en politisk tilstand der et område er uten en fungerende statsmakt eller annen overordnet myndighet. Dette området kan være territorium eller et landområde, men anarki kan også brukes i en overført betydning om lovløse tilstander innenfor en bestemt del av samfunnslivet, der staten ikke griper inn på samme måte som på andre felt.

Vanligvis oppfattes anarki som et negativt ladet begrep, og ofte brukes det som et synonym til «kaos», «uorden» og «lovløshet». I en slik negativ forstand omtales gjerne tilstandene i såkalte «svake stater» eller «mislykkede stater» som en form for anarki. I borgerkrigsrammede land som Afghanistan, Libya og Somalia har internasjonalt anerkjente myndigheter mistet kontrollen i deler av landet, og i flere områder finnes det derfor ikke en fungerende statsmakt.

I enkelte sammenhenger oppfattes imidlertid anarkiet som en ønskelig samfunnstilstand, der staten enten er betydelig svekket eller avskaffet fullstendig. Det gjelder særlig blant tilhengere av anarkismen, som legger til grunn at staten og den maktutøvelsen som den representerer er (stort sett) unødvendig og uønsket. I stedet legger anarkistene til grunn at mer harmoniske og rettferdige samfunn kan oppstå uten en overordnet tvangsmakt, fordi mennesker fra naturens side er sosiale og samarbeidsvillige, men at staten og markedsøkonomien gjør mennesker grådige og egoistiske.

Anarkismen har hatt innflytelse på enkelte radikale bevegelser i typiske overgangsfaser og krisetilstander, for eksempel blant republikanerne under den spanske borgerkrigen, og blant forkjempere for kurdisk selvstyre i Rojava, i den pågående krigen i Syria. De politiske forholdene i enkelte uveisomme grense- og fjellområder i blant annet Sørøst-Asia og Midtøsten kan også sies å være preget av anarki, uten at det dermed er sagt at lokalsamfunnene i disse områdene er lovløse eller kaotiske – selv om en stat i realiteten ikke er til stede i lokalbefolkningens dagligliv. 

Anarki kan også brukes mer eller mindre nøytralt, som en beskrivelse av forholdene mellom verdens stater, siden det ikke finnes noen «stat» eller overordnet myndighet som kan regulere forholdene dem i mellom. I det statsvitenskapelige studiet av internasjonal politikk finner vi derfor betegnelsen anarki i en tredje betydning, som et ord for måten det internasjonale samfunnet i det minste dypest sett er organisert på.

  • Hedley Bull m. fl.: The Anarchical Society: A Study of Order in World Politics. Fourth Edition. Palgrave, 2012.
  • Jon Hovi og Raino Malnes (red.): Anarki, makt og normer: innføring i internasjonal politikk. Abstrakt forlag, 2011.
  • Mehran Kamrava (red.): Fragile Politics: Weak States in the Greater Middle East. C. Hurst & Co., 2016.
  • Carne Ross: The Leaderless Revolution: How Ordinary People Will Take Power and Change Politics in the 21st Century. Simon & Schuster, 2011.
  • James C. Scott: The Art of Not Being Governed: An Anarchist History of Upland Southeast Asia. Yale University Press, 2009.
  • James C. Scott: Two Cheers for Anarchism: Six Easy Pieces on Autonomy, Dignity, and Meaningful Work and Play. Princeton University Press, 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.