Bulgarer, opprinnelig fellesbetegnelse på et antall turko-tatariske stammer som fra ca. år 500 bodde langs svartehavskysten og på Krim, hvor de så sent som på midten av 900-tallet omtales som «svarte bulgarer» eller «storbulgarer». I tidlig middelalder støter man på bulgarer på vidt forskjellige steder i Øst- og Sørøst-Europa. En gruppe av dem grunnla således et rike ved Volgas midtre løp; det fikk bl.a. stor betydning for handelsforbindelsen mellom nordboer og arabere. Volgariket bestod helt til mongolenes invasjon på begynnelsen av 1300-tallet. En annen gruppe bulgarer gikk i 679 over Donau inn i den gamle romerske provinsen Moesia, og grunnla her det første bulgarske rike. Etter hvert blandet de seg med den slaviske befolkningen i disse traktene, som navnet bulgarer gikk over på. Fra 800–900-tallet forstår man derfor med (Donau-)bulgarer de slavere som ennå i vår tid bor i Bulgaria, Øst-Rumelia og Makedonia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.