Trianon-traktaten, fredsavtalen mellom de seirende stater og Ungarn etter den første verdenskrig, undertegnet i Grand Trianon-slottet i Versailles 4. juni 1920. Traktaten slo fast at det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet var opphørt; Ungarn ble uavhengig, men måtte avstå store landområder (2/3 av sitt territorium) og over halvparten av sin samlede folkemengde til Tsjekkoslovakia (Nord-Ungarn med Slovakia), Romania (Transilvania med Partium, samt halve Banat), Jugoslavia (Kroatia, Sør-Ungarn med Bácska, Baranya og halve Banat) og Østerrike (Ungarns vestligste grenseområder, senere kalt Burgenland). Fredskonferansen avviste det ungarske forslaget om folkeavstemninger i de berørte landområder og om at grensene skulle trekkes etter etniske skillelinjer. Etter traktaten ble det til dels betydelige ungarske minoriteter i nabostatene, noe som førte til undertrykkelse og nye sterke motsetninger mellom folkene i Donaubekkenet. Ungarns utenrikspolitiske orientering i mellomkrigstiden ble bestemt av ønsket om å få revidert fredsdiktatet, mens nabostatene på sin side alt i 1920 dannet en felles front, den såkalte lille entente, rettet mot Ungarns krav.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.