Trianon-traktaten, fredsavtalen mellom de seirende stater og Ungarn etter den første verdenskrig, undertegnet i Grand Trianon-slottet i Versailles 4. juni 1920. Traktaten slo fast at det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet var opphørt; Ungarn ble uavhengig, men måtte avstå store landområder (2/3 av sitt territorium) og over halvparten av sin samlede folkemengde til Tsjekkoslovakia (Nord-Ungarn med Slovakia), Romania (Transilvania med Partium, samt halve Banat), Jugoslavia (Kroatia, Sør-Ungarn med Bácska, Baranya og halve Banat) og Østerrike (Ungarns vestligste grenseområder, senere kalt Burgenland). Fredskonferansen avviste det ungarske forslaget om folkeavstemninger i de berørte landområder og om at grensene skulle trekkes etter etniske skillelinjer. Etter traktaten ble det til dels betydelige ungarske minoriteter i nabostatene, noe som førte til undertrykkelse og nye sterke motsetninger mellom folkene i Donaubekkenet. Ungarns utenrikspolitiske orientering i mellomkrigstiden ble bestemt av ønsket om å få revidert fredsdiktatet, mens nabostatene på sin side alt i 1920 dannet en felles front, den såkalte lille entente, rettet mot Ungarns krav.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.