Romania ligger i Sørøst-Europa og er i europeisk målestokk et middelsstort land. Romania grenser mot republikken Moldova i øst, Ukraina i øst og nord, Ungarn i vest, Serbia i sørvest og Bulgaria i sør.

To tredjedeler av landets grenser følger elveløp (først og fremst Donau i sør) eller kystlinjen mot Svartehavet i øst, en tredjedel er rene landgrenser.

På tross av den østlige beliggenheten har landet et språk som nedstammer fra latin. Romania har hatt sine nåværende grenser siden andre verdenskrig. Jordbruket var lenge den dominerende næringen. I etterkrigstiden fram til 1989 var landet kommuniststyrt med politisk ensretting og industriutbygging. Perioden ble avsluttet med en blodig omveltning i desember 1989. Den etterfølgende overgangen til markedsøkonomi og flerpartisystem har gitt landet en vestlig forankring gjennom medlemskap i NATO (2004) og EU (2007).

Det er stor variasjon i landskapsformene. Ca. 36 % er bakkeland og platåer, 33 % sletteland og 31 % fjell. Det er tre hovedregioner: Transilvania, Valakia og Moldova – Moldova er navn både på en landsdel i Romania og nabolandet i øst. Fjellkjeden Karpatene kommer inn i Romania fra nord og strekker seg først mot sør og så mot vest som en omvendt L.

Øst for Karpatene ligger Moldova, i sør Valakia, begge preget av fruktbare slettelandskap. Vest og nord for Karpatene er Transilvania, et 300-800 m høyt bakkeland med åser og bølgende landskapsformer. Høyeste topp i De rumenske karpatene er Moldoveanu (2544 moh). 1075 km av Donaus nedre løp ligger i Romania eller er grenseelv. Det store Donaudeltaet i munningen mot Svartehavet er et av Europas største og viktigste våtmarksområder med et rikt fugleliv.

Dyrelivet i Romania er variert, blant annet fins det fortsatt en betydelig bjørnebestand. Tregrensen i Karpatene varierer mellom 1300 og 1850 moh, og mange fjellskråninger er skogkledde. Klimaet i det meste av landet er kontinentalt med store temperatursvingninger gjennom året, men med betydelige regionale forskjeller.

Den største befolkningsgruppen utgjøres av rumenere, 88,6 % ved folketellingen i 2011. Den nest største gruppen er ungarere med 6,5 %. Selv om det bor en del ungarere nær grensen mot Ungarn, er de fleste å finne i mer sentrale områder av Transilvania. Ved folketellingen i 2011 oppgav 3,2 % at de var rom (sigøynere), men tallet kan være for lavt. Ingen andre etniske grupper utgjør i dag over 1 % av befolkningen. Tidligere var det betydelige grupper av både tyskere og jøder.

Befolkningstettheten er i gjennomsnitt 79,9 per km2, men fordeler seg ujevnt geografisk. De siste årene har befolkningen blitt redusert på grunn av utvandring og lave fødselstall. Gjennomsnittsalderen i 2011 var 39,8 år. Urbaniseringstakten var sterk i kommunisttiden til 1989, men store omstillingsproblemer i industrien gjør at flere nå flytter fra byene til landsbygda enn omvendt. Ca. 45 % bor på landsbygda, der bosettingen stort sett er konsentrert i landsbyer.

Den rumensk-ortodokse kirke er landets dominerende religionssamfunn (folketelling 2011: 85,9 %), men det er også betydelige innslag av romersk-katolske (4,6 %), reformerte (3,2 %), foruten pinsevenner, gresk-katolske (unerte) og baptister. Rumensk er landets offisielle språk og morsmål for ca. 90 % av befolkningen. Ungarsk er det viktigste minoritetsspråket. Romanés (romani) snakkes av mange romfolk. 

Romania er republikk med en president som velges ved direkte valg hvert femte år. Fram til 1947 var landet kongedømme. Grunnloven er fra 1991, revidert i 2003. Den lovgivende og bevilgende makt ligger hos parlamentet, som har to kammer, Senatet og Deputertkammeret. Valgperioden er på fire år.

Regjeringen ledes av en statsminister. Den utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet, men også presidenten har noen utøvende funksjoner. I de siste presidentperiodene har det vært en viss kompetansestrid mellom presidenten og statsministeren.

Landet er delt inn i 41 fylker (județe) foruten hovedstadsområdet. Høyesterett (Înalta Curte de Casație și Justiție) er den øverste domstolen. Det er også en forfatningsdomstol (Curtea Constituțională).

Forsvaret består av hæren, luftvåpenet og marinen. Etter at Romania ble med i NATO i 2004, er en omfattende modernisering satt i gang. Fra 2007 er det ikke lenger militær verneplikt i fredstid, men en yrkeshær.

Romania er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet (fra 1993). Romania var medlem av de tidligere samarbeidsorganisasjonene Warszawapakten og Comecon. I 2005 ble avtalen om medlemskap i EU inngått og landet ble medlem fra 2007.

Et av de eldste europeiske funnstedene for Homo sapiens er i Romania. De første innbyggerne med kjent etnisk tilhørighet talte et indoeuropeisk språk og ble kalt getere av grekerne og dakere av romerne. Dakerne var fra 200-tallet fvt. organisert i et kongerike som ble erobret av den romerske keiser Trajan i 106 evt. Etter at det romerske styret tok slutt i 275, var de neste tusen år preget av invasjoner og folkevandringer med usikkert historisk kildemateriale.

På 1300-tallet oppstod fyrstedømmene Valakia og Moldova. Transilvania var under ungarsk styre fra 1000-tallet. Fra rundt 1500 var Valakia og Moldova under osmansk (tyrkisk) herredømme, men med innenlandske fyrster. Transilvania var også en tid under osmansk herredømme, men kom i 1688 under den østerrikske keiseren. I 1859 inngikk Valakia og Moldova en union, fra 1862 med navnet Romania. Full uavhengighet fra Osmanriket ble oppnådd i 1878. Landet ble kongedømme i 1881.

Som en følge av første verdenskrig ble Romania utvidet med Transilvania og Bessarabia. Bessarabia var den østlige delen av Moldova, erobret av Russland i 1812. Fra slutten av 1800-tallet begynte en modernisering av landet, der en fattig bondebefolkning utgjorde flertallet. Vestlig lovgivning ble kopiert, men de nye institusjonene manglet ofte reelt demokratisk innhold. I mellomkrigstiden var det sterke politiske motsetninger, og i 1938 innførte kong Carol 2 et personlig diktatur.

Under andre verdenskrig mistet Romania Bessarabia og mye av Transilvania. Landet var alliert med Nazi-Tyskland, men skiftet side i august 1944 og fikk Transilvania tilbake. Det tapte Bessarabia ble til sovjetrepublikken Moldova. Etter krigen ble landet et kommunistisk diktatur, fra 1965 med Nicolae Ceaușescu på toppen. Regimet ble styrtet i desember 1989, og overgangen til markedsøkonomi og flerpartisystem begynte.

Romania har en av de svakeste økonomiene i EU og mye fattigdom. I 2011 var bruttonasjonalproduktet (BNP) pr. innbygger 8405 USD. Beregnet etter kjøpekraftsparitet (PPP): 15 163 USD. BNP sank på hele 1990-tallet. Deretter var det rask vekst flere år. I 2009 var det en kraftig tilbakegang, deretter forsiktig vekst.  

Romania har rike jordbruksressurser, men produktiviteten er lav, noe som også har sammenheng med dyptgående endringer av eiendomsstrukturen flere ganger de siste hundre årene: fra storgodsdrift på begynnelsen av 1900-tallet til jordreform med mange småbønder i mellomkrigstiden, kollektivisering i kommunistperioden til 1990 og deretter privatisering. Mye jord ligger brakk.

Etter andre verdenskrig ble det satset sterkt på industrialisering. Oljesektoren er av eldre dato. Ved kommunismens fall var mye av storindustrien lite lønnsom og lot seg ikke opprettholde. Ca. 80 % av de sysselsatte arbeider nå i privat sektor, fordelt omtrent likt på jordbruk, servicenæringer og industri/bygg/anlegg. Den økonomiske utviklingen bremses av utstrakt korrupsjon og mye byråkrati.

Litteratur, bildende kunst, musikk og teater har sterke tradisjoner i Romania. Lyrikeren Mihai Eminescu regnes som landets nasjonaldikter. I mellomkrigstiden var bredden stor i alle sjangrer, også med eksperimentelle former. Eugène Ionesco, en av de største innen absurd teater, var fra Romania, men bosatte seg i Frankrike. Nicolae Georgescu er det største navnet innen malerkunsten. Billedhuggeren Constantin Brâncuși er et verdensnavn.

Folkediktning, folkemusikk og folkedans er rik og særpreget. Folkemusikken har innvirket på kunstmusikken, noe som er tydelig hos Romanias største komponist, George Enescu. Etter 2000 er rumensk film blitt kjent for flere mesterverker. 

I mellomkrigstiden var analfabetisme fortsatt et betydelig problem. Senere er skolevesenet kraftig utbygd. Det er obligatorisk 10-årig skole, hvorav de første 8 klassene er felles for alle. De to siste årene er delt mellom praktisk og teoretisk utdanning, den siste fører fram til studenteksamen etter to år til. Skolestart er ved 7 år. Før ordinær skolestart er det ett år obligatorisk førskole. Universiteter og høyskoler er dels offentlige, dels private. 

Massemediene preges av at sensasjonsavisene har de største opplagene. Det er også flere kvalitetsaviser, men opplagene er beskjedne i forhold til folkemengden. Ved siden av den statseide kringkastingen med flere radio- og TV-kanaler er det flere landsdekkende private TV-kanaler og mange mindre lokale radio- og TV-kanaler.

Forbindelsene mellom Romania og Norge er begrenset, selv om de er blitt flere i tiden etter kommunismens fall i 1989. Landene har hatt diplomatiske forbindelser siden 1905, først gjennom legasjonene i Berlin. Den første bilaterale avtalen var en handelsavtale i 1910. Den første diplomatiske representasjonen var opprettelsen av en rumensk legasjon i Kristiania i 1917, mens Norge fikk sin første stedlige representasjon i Romania med en legasjon i 1935. I lange perioder har de diplomatiske stasjonene vært nedlagt av økonomiske grunner og forbindelsene ivaretatt med sideakkrediteringer.

Romanias president Nicolae Ceaușescu var på statsbesøk i Norge i 1980. Kong Harald og dronning Sonja var på statsbesøk i Romania i 1999. Romanias president Emil Constantinescu var på offisielt besøk i Norge i 1998 og president Traian Băsescu i 2007.

Norge importerer særlig skip, skrog og maskiner fra Romania, men samhandelen mellom landene har generelt vært begrenset, det samme gjelder økonomiske investeringer. I mellomkrigstiden var Mustads fabrikk i Galați (hesteskosøm med mer) den største norske investeringen. Etter kommunisttiden har en rekke norske selskaper etablert seg i Romania, blant annet Blom (kart), Orkla (næringsmiddelindustri), Aker (skipsbygging, senere som STX OSV). 

Det har vært kulturelle forbindelser på de fleste områder mellom Norge og Romania. Mye norsk litteratur er oversatt til rumensk, men også en del rumensk til norsk, blant annet flere romaner av den mest kjente prosaforfatteren i Romania i dag, Mircea Cărtărescu. Ved Universitetet i Cluj-Napoca har det vært en omfattende undervisning i norsk siden 1991. Undervisning i rumensk i Norge har vært mer sporadisk. Etter kommunistregimets fall i 1989 ble det fra Norge organisert en rekke hjelpesendinger til nødlidende, ikke minst til barnehjemsbarn. Noen tiltak gikk over i mer langsiktige prosjekter.

Etter at Romania ble medlem av EU og EØS i 2007, har landet vært nest største mottaker av EØS-midler. For perioden 2009-2014 er beløpet 306 millioner euro. 97 % finansieres av Norge. Midlene støtter blant annet tiltak i justissektoren, miljøteknologi, inkludering av romfolk, frivillige organisasjoners arbeid, kulturminnevern, og det er mange norske samarbeidspartnere i prosjektene. Etter 1989, og spesielt etter at Romania ble medlem av EU og EØS i 2007, har innvandringen fra Romania til Norge økt. Det var overgangsordninger for arbeidssøkende rumenere fram til 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.