slavere

Slavere, (slavisk slověne), de folk som taler slaviske språk; kan etter språk og bopel grupperes i østslavere, vestslavere og sørslavere. Østslaverne omfatter (stor)russere, ukrainere og hviterussere; vestslaverne omfatter polakker, tsjekkere, slovaker, sorbere og kasjuber; sørslaverne omfatter slovenere, kroater, serbere, bosniere, makedonere og bulgarer.

Fra et ikke klart fastlagt område bredte slaverne seg i folkevandringstiden i de tre hovedretninger som antydes ved de nevnte grupper. Mot øst har vandringen fortsatt ut mot Stillehavet. Mot vest omfattet slavernes område tidligere hele Tyskland øst for Elben og Saale, med utløpere lenger vest, på Lüneburger Heide og i Holstein. De fleste av de vendiske stammene i østersjøområdet er nå for lengst fortysket, med unntak av kasjuberne. Omkring Lausitz i Schlesien bor en gruppe vendere eller sorbere («serbere»), en rest av et tidligere tallrikt folk, som i karolingertiden innehadde det meste av Sachsen. De slavisk-talende folkene i sørøst og øst har språklig assimilert en rekke folk med annet språk, i sør således romansk-talende elementer, i øst særlig tallrike elementer med finsk-ugrisk språk. I religiøs henseende sogner russerne, ukrainerne, hviterusserne, serberne, makedonerne og bulgarene stort sett til den ortodokse kirke, polakkene, tsjekkerne, slovakene, slovenerne og kroatene stort sett til den romersk-katolske kirke.