Spartiatene utgjorde på det meste 8000 mann, tallet sank på 300-tallet fvt. til omkring 1000. Under dette sjiktet var det kanskje fem ganger så mange perioiker(«omkringboere»), altså dorere som bodde i egne samfunn i territoriets ytterkanter og som kan sies å være halvborgere. De hadde et visst indre selvstyre, men ingen politiske rettigheter i staten. De drev jordbruk og handel, og gjorde militærtjeneste for staten, men de ble ikke trenet som spartiatene.
Helotenevar den undertrykte urbefolkningen i Lakonia og Messenia. Til sammen var de minst 15 ganger så mange som spartiatene. De drev jorden som en slags statsslaver. Helotene gjorde flere opprør, men ble hardhendt kuet. Prisen for å undertrykke så mange var kontinuerlig mobilisering, og spartiatene ble en krigerkaste.
De reformene som skulle forme det klassiske Sparta, ble tilskrevet den legendariske lovgiveren Lykurgos; de kan trolig tidfestes til 600-tallet fvt. Basis for spartiat-status var jordeiendom, et stykke uavhendelig jord som skulle sikre spartiatens bidrag til staten. Spartiatenes livsoppgave var å være borgere og krigere, og hele deres livsløp ble bestemt av dette: I sjuårsalderen ble de tatt fra moren og oppdratt i felles årsklasser, og mennene bodde og spiste i kaserner til de var 30. Først da kunne de leve et tilnærmet normalt familieliv.
Oppdragelsen rommet primitive elementer (pisking og andre prøvelser), og homoseksualitet var vanlig. For sin disiplin og tapperhet fant spartiatene mange beundrere i den greske verden, og den totalitære staten lå implisitt som et ideal i den greske polis-ideen.
Når systemet ikke kunne holde seg, skyldtes det dels tilfeldige faktorer, dels at det var anlagt på lokal undertrykkelse. Frykten for helotoppstand gjorde at Sparta førte en restriktiv utenrikspolitikk og derved ble svekket i sin rolle som gresk stormakt. Viktig var også den eksklusive ideologien. Tross et visst tilsig av nye borgere ble spartiatsjiktet stadig tynnere, og denne prosessen ble forsterket da jorden kom på stadig færre hender, noe som til dels skyldes at kvinnene kunne bli bærere av råderetten og som døtre eller enker ta jorden ut av familien ved giftermål.
Kvinnene i Sparta stod utenfor staten, men det hevdes at de var friere enn kvinner i andre stater. Realiteten i dette er imidlertid omstridt.
Kommentarer (4)
skrev petter vang
svarte Erik Østby
skrev Petter Ulleland
svarte Ida Scott
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.