Ahmet Zogu, albansk politiker, konge av Albania 1928–39; tilhørte en høvdingfamilie fra Mellom-Albania med muslimsk bakgrunn. Innenriksminister 1921, statsminister 1922 i den nye albanske republikks regjering. 1925–28 landets president og faktiske diktator. Sluttet 1926 en rekke avtaler med Italia, som begrenset Albanias økonomiske handlefrihet. September 1928 utnevnte han seg selv til konge, med tittelen Zog I Skanderbeg III, albanernes konge, og skrev seg inn i tradisjonen etter den kristne middelalderhelten Skanderbeg. I tillegg til Zogs ønske om å konsolidere sin politiske makt, mente han også at monarki ville gjør den fragmenterte staten sterkere utad og dempe interne motsetninger. Han forsøkte å frigjøre seg fra avhengighetsforholdet til Italia, men i april 1939 ble Albania uten krigserklæring besatt av italienske tropper, og den italienske konge utropt til konge av Albania.

Albansk mellomkrigstid er synonymt med Zogs autoritære styre og var kjennetegnet av ustablilitet, politiske intriger, truende naboland, store sosiale, økonomiske og religiøse indre motsetninger. Da Zog kom til makten, var Albania fattig, uten infrastruktur, havner eller skolesystem. Selv om han ikke lyktes i få tilbake alle de etnisk albanske landområdene i sør, nord og øst, eller holde Italia på avstand, lyktes Zog i det minste å bygge en delvis sentralisert, integrert stat, med statlig kontroll over viktige samfunns- og kultursektorer, som innbyggerne i en viss grad identifiserte seg med.

Det er betydelige likheter mellom Zogs og kommunistdikatoren Enver Hoxhas målsetninger og strategier for den albanske staten. Ikke minst gjelder dette forsøket på å bygge en sterk nasjonal identitet, bekjempe interne motsetninger i det sterkt fragmenterte albanske samfunnet, kontrollere trossamfunnene og sekularisere samfunnet og kulturen. Begge lederne var også svært bevisst hvordan albansk enhet ble styrket av forestilte eller reelle trusler utenfra. 

Zog døde i eksil i Paris i 1961. Etter kommunismens fall i Albania gjorde Zogs sønn Leka I (d. 2011) krav på tronen. Han forsøkte også å samle albanere i Kosovo, Makedonia og Albania. Mange albanere mener imidlertid at hans far aldri hadde noen legitimitet og tvert i mot var en forræder. I en folkeavstemning i 1997 ble forslaget om gjenopprettelsen av monarki i Albania nedstemt, selv om prins Leka hevdet dette skyldtes valgfusk. Lekas eneste sønn, Leka II (født Leka Anwar Zog Reza Baudouin Msiziwe Zogu 1982 i Sør-Afrika) lever i dag i Tirana og bidrar som politisk rådgiver. Det offisielle Albanias holdning til kongehuset er uklar. Formelt sett ønsker bare det lille partiet Legalitetspartiet å gjenopprette noen form for monarki i Albania. Likevel tiltaler politikerne Leka II som "prins". I forbindelse med 100-årsjubileet for Albanias uavhengighetserklæring, ble Zogs levninger fraktet fra Paris og gitt en statsbegravelse i et nybygd mausoleum i Tirana. 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.