Utnevnelsen av Mikhail Gorbatsjov til generalsekretær innebar et generasjonsskifte i sovjetisk politikk. Gorbatsjovs lederstil skilte seg klart fra forgjengernes, og i årene etter at han kom til makten iverksatte han betydelige utskiftninger innenfor parti- og statsledelsen. En ny generasjon av yngre og mer reformorienterte politikere kom i posisjon.
Gorbatsjov innledet en politisk og økonomisk liberaliseringsprosess uten sidestykke i sovjetisk historie, en prosess som til slutt skulle ende med Sovjetunionens oppløsning. Tre nøkkelbegrep stod sentralt i reformpolitikken:
-
perestrojka, økonomisk omstrukturering med større vekt på markedsmekanismer
-
glasnost, økt ytringsfrihet
- demokratizatsija, politisk demokratisering
Gorbatsjov ønsket å reformere, men samtidig å bevare kommunistregimet og Sovjetunionen. Disse målsetningene viste seg snart uforenlige. De økonomiske reformene førte ikke til noe økonomisk oppsving, snarere tvert imot, og de møtte etter hvert stor motstand. Den nye åpenheten brakte etniske konflikter og løsrivelseskrav frem i lyset. Gorbatsjov valgte gradvis å prioritere politisk stabilitet fremfor reformpolitikk. I 1990 gav Det øverste sovjet Gorbatsjov ekstraordinære fullmakter for å forsøke å hindre et økonomisk sammenbrudd og for å gjenopprette respekt for lov og orden. For å styrke Gorbatsjovs posisjon uavhengig av kommunistpartiet ble det samtidig opprettet en presidentpost.
Kravene om større grad av selvstyre for unionsrepublikkene førte til at Gorbatsjov påbegynte en reformhandling av unionsavtalen. En ny avtale skulle undertegnes i august 1991, men den ble stanset av et mislykket kuppforsøk. Reformmotstandere forsøkte å avsette Gorbatsjov, men da kuppet slo feil, kom de i stedet til å påskynde oppløsningsprosessen.
Etter kuppforsøket mistet Gorbatsjov mye av det politiske initiativ til unionsrepublikkene, og særlig til den folkevalgte ledelsen av den russiske republikken, med Boris Jeltsin i spissen. Gorbatsjov gikk av som generalsekretær for kommunistpartiet, og da Sovjetunionen, til tross for hans bestrebelser på å holde landet samlet, de facto gikk i oppløsning ved inngåelsen av Minsk-avtalen mellom Russland, Ukraina og Hviterussland 8. desember, gikk Gorbatsjov 25. desember 1991 av som landets president. Dette innebar slutten på sovjetepoken.
Etter dette holdt Gorbatsjov en lav politisk profil. Et forsøk på politisk comeback i det russiske presidentvalget i 1996 endte med 0,5 prosent av stemmene. På 2000-tallet har Gorbatsjov markert seg som kritiker av Vladimir Putin og USAs utenrikspolitikk.
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Så vidt jeg vet, er riktig uttale av navnet /gar.ba.'tsjåv/; merk altså første stavelse. Dette samsvarer også med uttalen hørt i Dagsrevyen på den tida han satt med makta. Eksempel: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/199012/FNYH23005690/avspiller#t=24m55s
https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/199101/FNYH20001791/avspiller#t=55m16s
https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/199101/FAKN20003091/avspiller#t=24m7s
Og dessuten: https://www.youtube.com/watch?v=xKa_5bhzqZA
skrev Åsmund Egge
Du har rett. Det skal være trykk på siste stavelse. Der blir o'en uttalt 'å'. Den første stavelsen er trykksvak og uttales her 'a'. Strengt tatt ender uttalen på 'åf', ikke 'åv'. Takk for påpekning. Er rettet.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.