bronsealderen

Overgangen fra stein- til bronsealder fant sted til ulik tid i forskjellige områder. Bronsealderen varte for eksempel i Mesopotamia fra fjerde årtusen til rundt år 1500 før vår tidsregning, innenfor Induskulturen fra tredje årtusen, og i Kina fra omkring 1500–500 fvt.

I Sør-Amerika var kunsten å fremstille bronse ukjent helt til cirka år 1000 evt., og dette metallet fikk aldri noen anvendelse til redskaper. Betegnelsen bronsealder unngås derfor i amerikansk arkeologi. I Afrika sør for Sahara skjedde en direkte overgang fra stein- til jernalder. I Eurasia ble rent kobber benyttet før en lærte å støpe bronse (se kobberalder). I Egypt og store deler av Asia tilhører bronsealderen derfor historisk tid (se Mesopotamia, Kina, Egypt og egeisk kultur).

Heller ikke har kulturnivået vært enhetlig i de ulike områder i denne perioden. I For-orienten ble det utviklet en bykultur som var preget av en sterk sentralmakt, ofte representert ved gudekongedømmer. I store deler av Europa var bosetningsmønsteret derimot preget av landsbyen. Samfunnet har også der vært hierarkisk, men ble aldri så sentralisert som i Østen. Fra de senere års arkeologiske utgravninger kjennes landsbyer også fra Danmark og Sverige i bronsealderen. Fra Norge er det imidlertid ennå ikke konstatert slike spor.

Siden bronse er en legering av kobber og tinn, og disse sjelden finnes innenfor samme område, forutsatte bronsefremstilling som regel handel mellom fjerntliggende områder. Dette krevde organisering og spesialisering. En av forutsetningene for bronsealderstadiet synes å ha vært en jordbruksproduksjon med overskudd til å underholde spesialister innenfor håndverk, handel eller religion og med sentralisert makt til å dirigere dette produksjonsoverskuddet.

I Europa fantes i bronsealderen flere lokale kulturgrupper som har stått i forbindelse med hverandre. Disse kulturgruppene har en rekke felles trekk: gravskikk, bronsegjenstander funnet i graver og i offerfunn og ornamentikk på bronsegjenstander.

I eldre og midtre bronsealder (i Europa utenom Norden cirka 1800–1300 fvt.) ble ubrent begravelse i kiste vanlig. Graven var dekket av en rund gravhaug. Aunjetitzkulturen fra Sentral-Europa, Wessex-kulturen fra Sør-England og Argar-kulturen fra Sør-Spania er blant de mer kjente kulturene i eldre bronsealder.

Hovedområdet for Aunjetitzkulturen var Böhmen og Mähren med tilgrensende områder av Mellom-Tyskland og Polen. I Aunjetitzkulturen ble råmaterialene for bronsefremstillingen hentet fra de østlige Alper, fra Slovakia og muligens også fra Midt-Tyskland. Fra Nord-Tyskland kjennes flere store offerfunn med bronsegjenstander og dessuten rikt utstyrte graver. Fra denne kulturgruppen kom også de første bronsevåpen og bronsehalsringer til Sør-Skandinavia allerede i sluttfasen av steinalderen. Elementer fra sentraleuropeiske bronsealderkulturer spredte seg også til Ungarn, Romania og Jugoslavia, der det er funnet store offerfunn av bronsegjenstander.

Kjennskapet til Wessex-kulturen er basert på gravfunn. Flere av disse har inneholdt usedvanlig rikt gravgods. I enkelte tilfeller har det bestått av kar av gull, bronsedolker med gullhåndtak, fajanseperler med mer. Denne rikdomsutfoldelsen må ha sin bakgrunn i beliggenheten både i et godt jordbruksområde og ved handelsruten til tinngruvene i Cornwall.

Argarkulturen har sitt navn fra en bronsealderlandsby i det sørøstlige Spania. Derfra kjennes tufter av rektangulære hus og henimot 1000 graver.

Nordisk bronsealder strekker seg fra cirka 1700 fvt. til cirka 500 fvt., med store regionale variasjoner. Kulturforholdene i Norden i perioden kjennes vesentlig fra gravfunn, offerfunn og helleristninger, men også et økende antall bosetningsspor etter langhus.

Hovedområdet for nordisk bronsealder er Danmark og Skåne. I Norge har Jæren de fleste funnene, men bronsefunn er gjort helt nord til Harstad. I dagliglivet har redskap av stein, ben og horn fremdeles vært viktigst. Kvarts og kvartsitt ble brukt til en bestemt type pilspisser.

Bronsen ble i første rekke lederklassens metall. Store deler av funnene fra bronsealderen har et klart aristokratisk preg, og det er vanlig å regne med et differensiert samfunn med rike og mektige høvdinger på toppen.

Til tross for at Norden i bronsealderen lå fjernt fra de viktige metallforekomstene, ble likevel kjerneområdene i nord blant de rikeste og merkeligste av alle nord for Middelhavslandene. Kolossale mengder av råstoff, og ikke så rent lite av ferdig støpte saker, har funnet veien til Norden. Her ble bronsehåndteringen i løpet av kort tid så høyt utviklet at man må regne med at virksomheten ble drevet av dyktige spesialister.

Bronsealderens våpen var dolk, sverd, spyd og øks. Våpnenes form og størrelse skiftet en del i løpet av det vel tusen år lange tidsrommet – i Norden i takt med det som var vanlig over mesteparten av Europa ellers. Våpnene skulle ikke bare være effektive, de skulle også være en pryd for eieren og vitne om hans makt og rikdom. Spiraler, sirkler, trekanter og andre geometriske figurer – motiver hentet fra Middelhavslandene, men skapt etter hjemlig stil og smak – prydet krigernes utstyr.

Den samme geometriske stil og enkle orneringsmåte kjennes i enda høyere grad på bronsealderens ofte overdådige kvinnesmykker. Halsringer, belteprydelser, draktspenner og lignende var som regel store og oversådd med innpunsede linjemønstre. Spesielt ble spiralen brukt i fantasifulle variasjoner. Også smykkene røper internasjonale forbindelser, men samtidig vitner de om en egen selvstendig stil og form på nordisk grunn. Dessuten viser smykkene at de nordiske kunsthåndverkere har mestret sitt yrke på en utmerket måte. Spesielt har danske bronsestøpere hatt en høyt utviklet arbeidsteknikk. Dette viser seg ikke bare i våpen og smykker, men mektige bronselurer, praktfulle skjold og kultutstyr som solvognen fra Trundholm, hører med til de mesterverker som ble skapt i Nordens bronsealder.

I det daglige strev for føden var nok tilværelsen for menneskene i bronsealderen om lag som i senere del av steinalderen. Det finnes imidlertid markante forskjeller. Samfunnet var mer lagdelt. Rikdom og kapitaloppsamling må primært ha vært basert på disposisjonsrett over overskudd fra jordbruk og jakt i lokalsamfunnet. Dessuten har trolig kontroll over metallimporten og den videre distribusjon av bronsen vært et vesentlig maktgrunnlag for høvdingsjiktet. Transport og varebytte har krevd en god organisering og ble trolig ledet av høvdingene. Sjøen har trolig vært den viktigste ferdselsveien, og avbildningene av skip på helleristningene kan gi et begrep om skutenes størrelse. De største skipene har gitt plass for 50 personer eller mer.

• Bronsealderen i Norge

• Burenhult, Göran, red.: Arkeologi i Norden, 1999-2000, 2 b., isbn 91-27-07345-9, Finn boken
• Coles, J. M. & A. F. Harding: The Bronze Age in Europe : an introduction [...], 1979, isbn 0-416-70650-9, Finn boken
• Cunliffe, Barry, red.: The Oxford illustrated history of prehistoric Europe, 2001, isbn 0-19-285441-0, Finn boken
• Harding, A. F.: European societies in the Bronze Age, 2000, isbn 0-521-36729-8,Finn boken
• Jensen, Jørgen: Danmarks oldtid, [b. 2]: Bronzealder 2.000-500 f.Kr., 2002, isbn 87-02-00331-7, Finn boken
• Johansen, Øystein Kock: Bronse og makt : bronsealderen i Norge, 2000, isbn 82-7694-039-0, Finn boken
• Kristiansen, Kristian: Europe before history, 1998, isbn 0-521-78436-0, Finn boken
• Lillehammer, Arnvid: Fra jeger til bonde : Inntil 800 e.Kr. 1994 (bind 1 av Aschehougs Norgeshistorie, hovedredaktør Knut Helle), isbn 82-03-22029-0, Finn boken