Plassering

KF-bok. begrenset

Ungarn er en republikk i Sentral-Europa. Landet grenser til Romania i sørøst, til Serbia, Kroatia og Slovenia i sør, til Østerrike i vest, til Slovakia i nord og til Ukraina i øst.

Ungarn var en stormakt i middelalderen, og landet var tre ganger så stort som i dag fram til 1920. På grunn av arealtapene i 1920 lever i dag mange etniske ungarere i nabolandene. Befolkningen er for det meste madjarsk, men landet har en stor andel romfolk samt enkelte små minoriteter. Jordbruket har tradisjonelt vært den viktigste næringsvei, men siden 1945 har landet gjennomgått en kraftig industrialisering. Ungarn er medlem av EU.

Navnet Ungarn er muligens avledet av Onoguria (on ogur betyr 'ti piler' på gammeltyrkisk), som var et forbund mellom ti madjarske og khazariske stammer på 800-tallet. Slaviske folkeslag brukte betegnelsen on ogur på den madjarske stammen. Egenbetegnelsen Magyarország (Magyar-land) kan tilbakeføres til de ugriske ordene magy (fortelling) og er (menneske, mann) og var betegnelsen på en stamme som kom fra Asia på 800-tallet.

Ungarns nasjonalsang er sten áldd meg a magyart ('Gud velsigne ungarerne').

Geografi og miljø

Ungarns areal er på 93 036 km2, omtrent like stort som Portugal og litt over dobbelt så stort som Danmark.

Over halvparten av Ungarns areal ligger under 200 meter over havet. Elven Donau renner gjennom landet fra nord til sør. Området vest for Donau kalles Transdanubia (Dunántúl), og består i hovedsak av åslandskap. Her ligger også Balatonsjøen (594 km²) som er Sentral-Europas største innsjø. Den nordvestlige delen av Transdanubia kalles Det lille lavlandet (Kisalföld), og er et rikt jordbruksområde.

Øst for Donau ligger Det store lavlandet (Alföld). Elvene Tisza og Körös renner gjennom Det store lavlandet og oversvømmer tidvis deler av området og gjør jorda fruktbar. Deler av Det store lavlandet er steppelandskap – også kalt puszta – og brukes til beite. En del av pusztaen er i dag nasjonalpark, Hortobágy som står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Den nordlige delen av Ungarn er fjellandskap, og her er landets høyeste punkt Kékes (1015 moh.). Ca. 12 % av landet er dekket av skog.

Ungarns klima er svært skiftende og ustabilt. Dette skyldes at landet ligger i skjæringspunktet mellom tre klimasoner og kan ha innslag av alle tre; fuktig kystklima med mild vinter og sommer, tørt innlandsklima med kald vinter og varm sommer og middelhavsklima med fuktig vinter og svært varm og tørr sommer. Generelt har Ungarns vestlige del mer nedbør enn den østlige delen.

Ungarn har et rikt plante- og dyreliv etter europeisk målestokk. Av de omlag 3 000 planteartene er 2 350 blomster, flere av dem vernet. Dyrelivet i skogene består av blant annet villsvin, hjort, rådyr, rev, bever, mens i jordbruksområdene finner vi hare, fasan, stork og vaktel. Elver og innsjøer er rike på fiskearter som gjedde, karpe og gjørs. Fredede dyrearter, som ørn og falk, finnes også.

Folk og samfunn

Innbyggertallet i Ungarn er 9 877 365 (2013) og viser en fallende tendens på grunn av lave fødselstall. Forventet levealder er 72 år for menn, 78,7 for kvinner (2013). 17 % (1,7 mill.) av befolkningen lever i hovedstaden Budapest. Den nest største byen er Debrecen med 225 000 innbyggere, etterfulgt av Miskolc med 180 000 innbyggere.

Ungarn er inndelt i 19 fylker og 7 EU NUTS2-regioner. Arbeidsløshet og fattigdom er mest utbredt i de nordøstlige og sørvestlige fylkene, samt i små, isolerte landsbyer som ofte har en stor andel romfolk. Innbyggerne i Budapestregionen er i gjennomsnitt rikest, men også her er det store lokale forskjeller. De sosiale forskjellene har økt de senere år, men er lavere enn EU-gjennomsnittet.

Ungarn er i hovedsak befolket av etniske ungarere. I henhold til folketellingen fra 2011 er romfolk den største minoriteten og utgjør 3,2 %. Dette tallet er sannsynligvis sterkt underrapportert. Andre minoriteter er tyskere (1,8 %), rumenere (0,4 %), slovaker (0,4 %) og kroater (0,3 %).

Folketellingen i 2011 viser at 51 % av befolkningen er romersk katolske, 16 % er kalvinister, 3 % tilhører den lutherske kirken, 2,6 % tilhører den gresk-katolske kirken og 0,1 % er jøder. 15 % tilhører ingen kirkesamfunn, mens 11 % ikke ville oppgi religiøs tilhørighet.

Det offisielle språket i Ungarn er ungarsk.

Stat og politikk

Ungarns forrige grunnlov ble vedtatt i 1949 og kraftig endret i 1989 da kommunismen brøt sammen. I 2011 vedtok det Fidesz-dominerte parlamenet en ny grunnlov som er omstridt. Grunnloven er kritisert for å ha en for sterk nasjonalkonservativ undertone og for å være alt for detaljrik, slik at mange politikkområder i fremtiden bare kan endres med 2/3 flertall.

Ungarn er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet er landets lovgivende makt, mens regjeringen er landets utøvende makt og utgår fra parlamentet. Parlamentet har 199 representanter og velges hvert fjerde år, sist i 2014. Siden 2010 har det nasjonalkonservative partiet Fidesz hatt to tredjedels flertall i parlamentet. Regjeringen består av 11 medlemmer, samtlige er menn. Viktor Orban fra Fidesz er statsminister og har vært det siden 2010.

János Áder er Ungarns president og statsoverhode. Presidentens viktigste oppgave er å sikre at nye lovforslag er i samsvar med grunnloven. I tvilstilfeller må lovforslaget sendes tilbake til parlamentet, eller til Grunnlovsdomstolen. Ut over dette har presidenten for det meste en seremoniell funksjon. Presidenten velges av parlamentet i en periode på fem år.

Ungarn er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjonEuroparådet (fra 1990) og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Ungarn var medlem av de tidligere samarbeidsorganisasjonene Warszawapakten og Comecon, og ble medlem av NATO 1999 og medlem av EU fra 2004.

Historie

Territoriet som utgjør Ungarn i dag var befolket av blant annet keltiske folkegrupper. Fra år 29 fvt. falt store deler av området under Romerriket. På 400-tallet ble området erobret av hunerkongen Attila, men riket falt fra hverandre kort tid etter. Territoriet ble under folkevandringene befolket av blant annet slaviske grupper, samt avarene, et steppe- og nomadefolk østfra.

På 700- og 800-tallet kom flere stammer østfra. De forente seg under ungarernes første hersker Árpád, og trengte inn i området der avarene og slaverne holdt til. Derfra dro de på plyndringstokter vestover. Etter et stort militært nederlag i slaget ved Lechfeld (955) mot den tysk-romerske keiser Otto den store, ble de bofaste og kristnet.

Ungarn ble etablert som et kristent kongedømme i år 1000 under kong Stefan I. Han styrket statsmakten, militæret og innførte føydalisme etter germansk mønster. Ungarn var en europeisk stormakt i middelalderen, med unntak av et midlertidig tilbakeslag på midten av 1200-tallet i forbindelse med mongolenes invasjon og ødeleggelser. Landets territorium i middelalderen inkluderte store deler av Balkan.

På begynnelsen av 1500-tallet var staten svekket på grunn av mektige og egenrådige føydalherrer og rivaliserende kongsemner, og dette svekket Ungarns forsvarsevne mot angrep fra osmanske styrker. I kjølvannet av Ungarns nederlag mot osmanerne i 1526, ble landet delt i tre; den nordvestlige delen kom under habsburgerne, den midterste delen (mesteparten av dagens Ungarn, unntatt den i nordvest) ble direkte underlagt Det osmanske riket, mens Transilvania ble en osmansk vasallstat med forholdsvis stor grad av indre selvstyre. Det var her ungarsk kultur og tradisjon overlevde best.

Osmanerne måtte avstå fra Ungarn i freden i Karlowitz, og landet kom under Østerrike, men med til dels egne lover og adelige privilegier, og egen stenderforsamling. Til tross for formelt indre selvstyre, ble Ungarn i stadig større grad integrert i Østerrike både politisk og økonomisk. I 1687 fikk habsburgerne arverett på den ungarske kronen, og i 1739 ble en lov vedtatt (Den pragmatiske sanksjon) som bestemte udeleligheten av alle habsburgske arvelandområder. I hele denne perioden ble områder som var avfolket under de osmanske krigene bosatt av tyske og slaviske settlere, slik at den madjarske befolkningen kom i mindretall i den ungarske delen av Østerrike.

På slutten av 1700-tallet gjennomførte den østerrikske keiser Josef 2 (1780-90) en rekke reformer i opplysningstidens ånd, som innebar at tysk språk ble dominerende i forvaltning og utdanning, samt at adelen mistet en del av sine privilegier. Dette førte til framveksten av en nasjonal bevegelse, inspirert av idéer fra den franske revolusjon. Bevegelsen kulminerte i en revolusjon i 1848, og Ungarn erklærte seg uavhengig av Østerrike. Uavhengigheten ble imidlertid tilsidesatt året etter da østerrikske styrker, med russisk hjelp, tvang Ungarn til kapitulasjon. De mange minoritetene i landet støttet gjeninnføringen av østerriksk styre.

I 1867 ble Østerrike omdannet til dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn som ga Ungarn indre selvstyre. Perioden fram til første verdenskrig var preget av økonomisk vekst, men også av undertrykkelse av minoritetene i landet og sosial uro blant det voksende agrar- og industriproletariatet. Under første verdenskrig var Østerrike-Ungarn en del av Trippelententen med Tyskland og Italia. Som tapende part i krigen måtte Ungarn avstå 2/3 av sine territorier og 1/3 av den ungarsktalende befolkningen til nabolandene i henhold til Trianonavtalen av 1920. Denne begivenheten skapte sjokkbølger i landet, og begivenheten preger den dag i dag ungarsk politikk og landets forhold til nabostatene.

I mellomkrigstiden var Ungarn et begrenset demokrati ledet av riksforstander Miklós Horthy. Den radikale høyresiden vokste fra 1930-årene, samtidig som landet ble stadig mer integrert i tysk økonomi. Under andre verdenskrig var Ungarn på aksemaktenes side, blant annet fordi landet med tysk hjelp fikk tapte territorier tilbake. I 1943 ønsket Horthy å trekke Ungarn ut av krigen, men året etter ble han avsatt av tyskerne og et fascistisk terrorregime overtok makten. Etter krigen ble Ungarns grenser fra mellomkrigstiden gjenopprettet.

Etter andre verdenskrig ble Ungarn en del av den sovjetiske interessesfæren, og kommunistisk ettpartisystem og planøkonomi ble innført. I oktober 1956 brøt det ut revolusjon med krav om politisk frihet, økonomiske reformer og at sovjetiske tropper skulle trekke seg ut av landet. Opprøret ble slått ned av sovjetiske styrker, og dets ledere ble henrettet. Fra 1960-årene førte det ungarske kommunistpartiet under ledelse av János Kádar en stadig mer liberal politikk, men hovedtrekkene ved det kommunistiske samfunn ble bevart.

På slutten av 1980-tallet kom reformvennlige politikere til makten i kommunistpartiet, og de åpnet opp for rundebordsforhandlinger med opposisjonen om overgang til demokrati og markedsøkonomi. De første frie valgene ble gjennomført 10. mars 1990, og det nasjonalkonservative partiet MDF (Magyar demokrata forum – Ungarns demokratiske forum) fikk flertall av stemmene og dannet regjering. På slutten av 1990-tallet var partiet Fidesz og Sosialistpartiet størst og mest dominerende, men etter at Sosialistpartiet mistet mye av sin troverdighet i sin regjeringsperiode 2006-10, ble Fidesz den dominerende politiske kraft i landet. Mange ungarere er kritiske til Fidesz, men det største problemet i dag er fraværet av et godt politisk alternativ.

Økonomi og næringsliv

Ungarn innførte fra 1990 markedsøkonomi med privat eierskap og begrensede statlige inngrep i økonomien. Utenlandske investeringer tiltok kraftig. Den sittende Fidesz-regjeringen mener imidlertid at liberaliseringen av økonomien har gått for langt, og har derfor styrket statens grep om økonomien. Den har blant annet nasjonalisert private pensjonskasser og innført statlig regulering av tobakksalg.

Ungarn har mindre forekomster av råolje, naturgass, kull og bauxitt. Landets energibehov dekkes av energi fra atomkraftverket i Paks, samt importert olje og gass (først og fremst fra Russland).

Ungarns viktigste naturressurs er dyrkbar jord. Ca 50 % av landet er landbruksareal, noe som er mye i europeisk målestokk. Viktige landbruksprodukter er hvete, mais, solsikkefrø, biff, svinekjøtt, fjørkre, samt frukt og grønnsaker. Landbruket utgjør likevel bare 4 % av landets BNP.

Matindustrien er en viktig næringsvei, og landbruksprodukter er en viktig eksportvare. Bil- og maskinindustrien har seilt fram som store industrigrener de senere år, først og fremst på grunn av utenlandske investeringer. Andre industrier er farmasøyt- og tekstilindustri og produksjon av telekommunikasjonsutstyr. Industrien står for 30 % av landets BNP.

Servicenæringen, deriblant turisme, spiller en stadig viktigere rolle i økonomien, og sysselsetter 1/3 av arbeidsstyrken.

Gjennomsnittsinntekt i Ungarn etter skatt er 154 000 HUF (ca. 4800 kr), noe som er under det europeiske gjennomsnittet. Lønnstakernes kjøpekraft ligger ca. 25 % under EU-gjennomsnittet, og er på linje med den i Polen. Arbeidsledigheten i Ungarn er på 7,3 %. Ungarn har forholdsvis høy utenlandsgjeld (80 % av BNP), og budsjettbalanse og nedbetaling av utenlandsgjelden har høyeste prioritet hos den nåværende regjeringen.

Kunnskap og kultur

Etter at Ungarn ble kristnet, ble det latinske alfabetet tatt i bruk, og latin var skriftspråk i middelalderen. Under renessansekongen Matthias Corvinus (1458-1490) fikk ungarsk kulturliv et stort oppsving, og et stort bibliotek; Bibliotheca Corviniana ble etablert i kongepalasset i Buda. Fra 1500-tallet ble ungarsk gradvis tatt i bruk som skriftspråk.

Første halvdel av 1800-tallet var den ungarske litteraturens glanstid med forfattere som Mihály Vörösmarty (1800–1855), János Arany (1817–1882) og Sándor Petőfi (1823–1849). Forfatterne Tibor Déry (1894-1977) og Georg Lukács (1885-1971) støttet revolusjonen i 1956, men måtte deretter forlate landet. Viktige samtidsforfattere er Péter Nádas (1942-), Péter Esterházy (1950-) og Imre Kertész (1929) som fikk Nobelprisen i litteratur i 2002.

Ungarsk musikkliv har fostret kjente komponister som Franz Liszt (1811-1886), Franz Lehár (1870-1948), Béla Bartók (1881-1945) og Zoltán Kodály (1882-1967). Ungarn er kjent for sine mange kor av høy kvalitet.

Emigranter fra Ungarn spilte en viktig rolle i utviklingen av filmindustrien i Hollywood tidlig på 1900-tallet. Adolf Zukor grunnla det som senere skulle bli til et av verdens største filmselskaper, Paramount Pictures.

Ungarn har tre offentligrettslige fjernsynskanaler, M1, M2 og Duna TV. De viktigste private kanalene er ATV, Hir TV, TV2 og RTL Klub. De største avisene er Népszabadság (venstreorientert, opplag ca. 100 000) og Magyar Nemzet (nasjonalkonservativ, opplag ca. 50 000).

I Ungarn er det mangel på barnehageplasser for de minste barna (under tre år), men det er obligatorisk barnehage for femåringer. Ungarn har 8-årig obligatorisk grunnskole og 4-årig videregående skole med linjevalg. De mest kjente universitetene er Semmelweis-universitetet (medisin) i Budapest, Eötvös Lóránd-universitetet i Budapest, Universitetet for teknologi og økonomi i Budapest, Corvinus-universitetet (økonomi, samfunnsfag) i Budapest, Universitetet i Szeged og Universitetet i Pécs.

Ungarn og Norge

De bilaterale forbindelsene mellom Norge og Ungarn er generelt gode, men er nylig blitt overskygget av uenighet om hvilken ungarsk organisasjon som skal fordele de norske EØS-midlene i Ungarn fra 2014. Ungarn mottok i perioden 2009-14 153,3 millioner euro i EØS-midler, mesteparten fra Norge, og norske bedrifter og organisasjoner har deltatt som partnere i prosjektene.

Ungarn har vært et gunstig land å investere i for norske selskaper på grunn av høyt utdannet arbeidskraft og lav bedriftsbeskatning. På den annen side er det nylig blitt innført nye skatter og økte avgifter (for eksempel på telefon og finansielle tjenester) som gjør det vanskelig å etablere seg i landet. En uforutsigbar økonomisk politikk, mye byråkrati og korrupsjon trekker i samme retning. Store norske selskaper som Telenor, Sapa (Orkla), Kongsberg Defence & Aerospace og Det norske Veritas har etablert seg i Ungarn, i tillegg til ca. 20 små og mellomstore bedrifter. Telenor har en markedsandel på over 30 % i Ungarn og har den største bredbånddekningen i landet.

Handelen mellom Norge og Ungarn er svært skjev. Norge importerer fire ganger så mye fra Ungarn som Ungarn fra Norge. Ungarns eksport til Norge består først og fremst av maskiner og transportmidler. Norge eksporterer til Ungarn kjemiske produkter, metaller, oljer/rengjøringsprodukter og elektriske apparater.

Det er ca. 800 norske studenter i Ungarn, hovedsakelig medisin- og veterinærstudenter. Mange norske utdanningsinstitusjoner har utvekslingsavtale med ungarske partnere gjennom Erasmus-samarbeidet. Ca. 70 000 nordmenn besøker Ungarn årlig. Budapest er viktigste turistdestinasjon.

Ungarn er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Ungarn ved sin ambassade i Budapest.

Utvalgte lenker

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 24.04.2015.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Ungarns samtidshistorie

Eva Sarfi Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.