Thrakia, bulgarsk Trakija, er et historisk landskap på Balkanhalvøya, mellom Egeerhavet, Makedonia, Donau og Svartehavet.

De eldste kjente innbyggere, trakerne, innvandret rundt år 1000 før vår tidsregning. Hellenerne anla en rekke byer langs kysten, og landet ble etter hvert hellenisert. Thrakia ble erobret av perserne for en kort tid i 495 fvt. og av Makedonia på 300-tallet fvt. Romerne etablerte et klientkongedømme i Thrakia i det første århundre fvt., og området ble en egen romersk provins (Tracia) i 46 evt. Under folkevandringstiden ble området oversvømmet av germanske og slaviske stammer.

Thrakia var så en del av det bysantinske rike inntil tyrkerne i annen halvdel av 1300-tallet satte seg fast i landet og i 1453 erobret Konstantinopel. Landskapet ble da en tyrkisk (osmansk) provins. I 1878 fikk Øst-Rumelia selvstyre under Tyrkia, og i 1886 ble det sluttet sammen med Bulgaria.

Thrakia var en slagmark mellom bulgarer og tyrkere under balkankrigene. Ved freden i Bucureşti i 1913 fikk Hellas storparten av Vest-Thrakia, Bulgaria fikk en kyststripe langs Egeerhavet, mens Tyrkia beholdt det meste av Øst-Thrakia. Ved freden i Neuilly i 1919 måtte Bulgaria avstå en del av Thrakia til Hellas og ble igjen utestengt fra Egeerhavet. Ved freden i Sèvres i 1920 avstod Tyrkia en stor del av Øst-Thrakia til Hellas, men ved freden i Lausanne i 1923 fikk Tyrkia tilbake Øst-Thrakia med byen Edirne (Adrianopel).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.