Balkan, Balkanhalvøya, halvøy i Europa.

Balkan ligger mellom Adriaterhavet og Joniske hav i vest, Middelhavet i sør og Egeerhavet, Marmarahavet og Svartehavet i sørøst og øst. Som grense i nord regnes gjerne Donau og dens tilløp Sava og en tenkt linje fra dennes øvre løp til Rijeka. Balkanhalvøya omfatter Tyrkia (europeiske del), Bulgaria, Montenegro, Serbia, Makedonia, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Hellas og Albania. Regnes de nærmest liggende øyer med, blir arealet ca. 600 000 km2.

Balkanhalvøya er sterkt innskåret av havet (kystlengde 5000 km) og omgitt av mange øyer. Adriaterhavets kyst i nord er en klippekyst med mange bukter, halvøyer og øyer dannet av fjellkjeder som stryker langs kysten. Albania, lenger sør, har en jevn, flat kyst, uten øyer. Det meste av Hellas' kyst er sterkt oppskåret med en lang rekke bukter, halvøyer og øyer. Spesielt kan nevnes halvøya Peloponnes, som skilles fra fastlandet av Korintbukta og bare henger sammen med dette ved Korinteidet. Kysten i den østre delen av Balkanhalvøya er jevnere.

Det meste av Balkanhalvøya er oppfylt av fjell med mange topper i 2000–3000 meters høyde. Vi kan skjelne mellom fire fjellsystemer:

1) Det dinariske foldestrøk som løper langs Adriaterhavets kyst fra nordvest til sørøst. Det kan deles i de dinariske, vestbosniske, montenegrinske og nordalbanske fjell; her er ofte øde kalkplatåer (se karstlandskaper), skogløse, bratte fjellskråninger, ofte helt ut til kysten, utallige kløfter, helt lukkede daler, flere innsjøer.

2) Pindos-systemet strekker seg videre østover fra grensen mellom Albania i vest og Makedonia i øst. Videre mot sør er en høyslette med flere innsjøer (Ohrida, Prespa o.a.), og så det egentlige Pindos. En utløper fra Pindos er de østgreske fjell med bl.a. Olympos i nordøst (2917 moh.). Disse fjell omgir slettelandet Thessalia. Fjellene på Peloponnes kan betraktes som en fortsettelse av Pindosfjellene, bare avbrutt av Korinthbukta og Patraibukta.

3) Halvøyas kjerne utgjøres av den serbisk-makedonsk-thrakiske fjellblokk av krystallinsk berg, uten lengre fjellkjeder, men med avgrensede enkeltmasser. Her ligger Makedonias dalfører langs elvene Vardar og Struma. Øst for Struma, Rhodopefjellene, som oppfyller det sørvestlige Bulgaria, mens det østlige Bulgaria opptas av Maritsas dal. Begrenset i nord av Balkan og skilt fra Svartehavet og Marmarahavet ved kystfjellene Istrandsja og Tekir Dagh.

4) Balkansystemet består av det egentlige Balkan med det flate nordbulgarske høyland i nord, og av fjellene i det østlige Serbia mellom elvene Morava og Timok.

Klimatisk danner Balkanhalvøya et overgangsområde. Kystene har middelhavsklima med vinternedbør og tørre, varme somrer. Det indre har mellomeuropeisk klima med temmelig kalde vintrer, varme somrer og nedbør alle årstider, med et maksimum i juni. Det kontinentale preget tiltar mot nordøst, hvor det er en gradvis overgang til de sørrussiske stepper.

Halvøyas vestlige del er et av de mest nedbørrike områder i Europa, med en årsnedbør på over 4600 mm i den sørlige delen av Dalmatia. Nedbøren avtar mot nordøst og når ved svartehavskysten bare opp i 400 mm. Den nordlige delen av Dalmatia er om vinteren ofte utsatt for voldsomme fallvinder, bora.

Det smale kystlandet i vest har vegetasjon omtrent som Italia, med bl.a. kastanje og oliven, mens det i det indre vokser eik, bøk, edelgran, gran og furu. Bare mindre områder når over tregrensen og har alpin vegetasjon. I sør finnes eviggrønne løvtrær og på øyene til og med daddelpalmer som gir moden frukt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.