Faktaboks

Dubrovnik

italiensk Ragusa

Uttale
dˈubrovnik
Dubrovnik

Dubrovnik ligger på en odde under bratte kalkberg. Den gamle bydelen er omgitt av en festningsmur med tårn og bastioner reist på 1400–1500-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Dubrovnik bak sine beskyttende murer.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gamlebyen sett fra bymuren. Øya Lokrum i bakgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gamlebyens hovedgate Placa. Til venstre kirken Sveta Spas, 1520.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sponza-palasset, 16. årh.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Utsyn over Dubrovnik sett fra åsen.

Dubrovnik er en by i Kroatia (Dalmatia). Byen har 44 695 innbyggere (31.12.2020) og er et av Europas største turiststeder. Den blir kalt Adriaterhavets perle.

Bybeskrivelse

Dubrovnik ligger malerisk til på en odde, under bratte kalkberg, med sydlandsk plantevekst i hagene.

Den gamle bydelen, som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1979, er omgitt av en bymur med bastioner og 15 tårn. Det største tårnet heter Minčeta og er Dubrovniks symbol. Bymuren, som ble bygd på 800–1600-tallet, er nesten to kilometer lang og opp til seks meter tykk. Innenfor murene er det forbud mot kjørende trafikk.

Bortsett fra hovedgaten, Stradun eller Plazaen, som er belagt med blankpolert marmor, er gamlebyen et virvar av maleriske gater og streder, de fleste bratte og krokete. Blant de mange gamle byggverkene kan nevnes rektorpalasset (Knežev dvor) fra 1464, et av mesterverkene innen dalmatisk arkitektur, to klostre fra 1300-tallet, kirker, tårn, med mer.

Utenfor den egentlige festningsmuren ligger festningen Lovrijenac. Den moderne hotellbyen ligger på halvøya Lapad. På øya Lokrum (italiensk Lacroma) like utenfor kysten finnes et slott som tilhørte den østerrikske erkehertug Maximilian 1. (1832–1867), senere keiser i Mexico. På denne øya er en kjent botanisk hage.

Dubrovniks internasjonale flyplass Čilipi er lokalisert 15,5 kilometer fra byens sentrum. Antall passasjerer som reiste til eller fra denne flyplassen, økte fra 1 693 934 i 2015 til 2 896 227 i 2019. Flere skipsrederier har cruiseskip som anløper havnen i Dubrovnik.

Historikk

Dubrovnik ble grunnlagt av flyktninger fra den greske kolonien Epidauros 15 kilometer lenger sør, som var blitt ødelagt av avarerne i 639. Byen kom i 867 under det bysantinske rikes overhøyhet, og var i de følgende århundrer en mektig byrepublikk og handelsby med en flåte på 300 fartøyer. Den kom etter det 4. korstog under Venezia (1204–1358), senere Ungarn (1358–1525) og Tyrkia, men forble hele tiden en viktig handels- og sjøfartsby.

Dubrovnik ble styrt temmelig selvstendig av senat og to råd, der bare patrisierne hadde adgang. I spissen stod en greve, fra 1358 en rektor. Som en nærmest uavhengig republikk representerte Dubrovnik gjennom mange århundrer et fristed for sørslavisk kultur.

På 1600-tallet gikk handelen tilbake, og i 1667 ble byen herjet av et kraftig jordskjelv. Det meste av gamlebyen, slik den fortoner seg i dag, er fra gjenreisningen etter dette jordskjelvet. I 1806 besatte Frankrike Dubrovnik, som i 1809–1814 tilhørte den illyriske republikk, deretter Østerrike (Dalmatia) til 1919.

Under den jugoslaviske borgerkrigen i 1991–1992 gjorde bombing skade på deler av gamlebyen. Skadene er senere utbedret.

Norge i Dubrovnik

Det er et honorært norsk konsulat i byen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg