Dubrovnik bak sine beskyttende murer.

Lars Mæhlum. begrenset

Gamlebyen sett fra bymuren. Øya Lokrum i bakgrunnen.

Lars Mæhlum. begrenset

Gamlebyens hovedgate Placa. Til venstre kirken Sveta Spas, 1520.

Lars Mæhlum. begrenset

Sponza-palasset, 16. årh.

Lars Mæhlum. begrenset

it. Ragusa, by i Kroatia (Dalmatia), ved Adriaterhavet; 43 770 innb. (2001), et av Europas største turiststeder.

Dubrovnik ligger malerisk til på en odde, under bratte kalkberg, med sydlandsk plantevekst i hagene. Den gamle bydelen, som for øvrig står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv, er omgitt av en bymur med bastioner og 15 tårn. Det største tårnet heter Minčeta og er Dubrovniks symbol. Bymuren ble bygd på 800–1600-tallet, og er nesten 2 km lang og opp til 6 m tykk. Innenfor murene er det forbud mot kjørende trafikk. Bortsett fra hovedgaten, Stradun eller Plazaen, som er belagt med blankpolert marmor, er gamlebyen et virvar av maleriske gater og streder, de fleste bratte og krokete. Blant de mange gamle byggverk kan nevnes rektorpalasset (Knežev dvor) fra 1464, et av mesterverkene innen dalmatisk arkitektur, to klostre fra 1300-tallet, kirker, tårn m.m. Utenfor den egentlige festningsmuren ligger festningen Lovrijenac. Den moderne hotellbyen ligger på halvøya Lapad. På øya Lokrum (it. Lacroma) like utenfor kysten finnes et slott som tilhørte den østerrikske erkehertug Maximilian, senere keiser i Mexico.

Dubrovnik ble grunnlagt av flyktninger fra den greske kolonien Epidauros 15 km lengre sør, som var blitt ødelagt av avarerne 639. Byen kom 867 under det bysantinske rikes overhøyhet, og var i de følgende århundrer en mektig byrepublikk og handelsby med en flåte på 300 fartøyer. Den kom etter det 4. korstog under Venezia (1204–1358), senere Ungarn (1358–1525) og Tyrkia, men forble hele tiden en viktig handels- og sjøfartsby. Dubrovnik ble styrt temmelig selvstendig av senat og to råd, der bare patrisierne hadde adgang. I spissen stod en greve, fra 1358 en rektor. Som en nærmest uavhengig republikk representerte Dubrovnik gjennom mange århundrer et fristed for sørslavisk kultur. På 1600-tallet gikk handelen tilbake, og 1667 ble byen herjet av et kraftig jordskjelv. Det meste av gamlebyen slik den fortoner seg i dag, er fra gjenreisningen etter jordskjelvet. I 1806 besatte franskmennene Dubrovnik, som 1809–14 tilhørte den illyriske republikk, deretter Østerrike (Dalmatia) til 1919. Under borgerkrigen 1991/92 gjorde bombardement skade på deler av gamlebyen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.