Patriark, (av patri- og -ark), i Det nye testamente betegnelse for Israels stamfedre (Abraham, Isak og Jakob). Fra 300-tallet tatt i bruk som tittel for biskopene i Alexandria, Antiokia, Konstantinopel, Jerusalem og Roma slik at de rangerte over de andre biskopene. Utenfor det romerske riket ble tittelen katholikos benyttet på samme måte, og den er ennå i bruk, bl.a. i den armenske kirke. Mellom patriarkatene innbyrdes varierte styrkeforholdet, og Romas primat ble bare anerkjent innenfor den vestlige kirke. Pavens tittel "Vestens patriark" ble avskaffet av pave Benedikt 16 i 2006 visstnok av økumeniske årsaker som aldri har blitt forklart. 

Patriarken i Konstantinopel, med sete i dagens Istanbul, kalles den økumeniske patriark, og er den første blant likemenn (uten autoritet over de andre) i den ortodokse kirke. Patriarkatene utviklet seg til selvstendige (autokefale) kirker, og i dag kalles overhodet for mange ortodokse kirker patriark. Den russiske ortodokse kirke fikk for eksempel sin egen patriark 1589; det russiske patriarkatet ble opphevet 1721 og gjeninnført 1917. For å balansere de ortodokse patriarkatene har den romersk-katolske kirke siden den formelle splittelse mellom vest- og østkirken, tatt tittelen patriark i bruk for noen av sine orientalske biskoper. Dessuten kalles biskopene i Venezia og Lisboa for patriarker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.