Abraham, den eldste av de bibelske patriarkene (stamfedrene).

Altertavle av Lorenzo Monaco (cirka 1408–1410). av Dick Stracre. CC BY SA 3.0

Patriark, den øverste lederposisjonen i flere kirkesamfunn, særlig i de ortodokse kirkene. Patriark viser opprinnelig til en far eller leder av en familie eller klan, og det er slik begrepet brukes i både Det gamle og Det nye testamentet om for eksempel Abraham.

I norsk dagligtale kobles patriark ofte til patriarkat i betydningen mannsstyre eller organisasjonsformer dominert av menn.

De ortodokse kirkene, både de orientalske og de østlige, som anerkjennes som autokefale, bruker som regel begrepet patriark om egne ledere. Men noen, for eksempel Den ortodokse kirke i Hellas, bruker begrepet erkebiskop i stedet. Patriarkenes hovedsete, der de har sitt religiøse og administrative senter, omtales som patriarkater. Patriarken i Den russisk-ortodokse kirke leder for eksempel sin kirke fra patriarkatet i Moskva. Autokefale kirker kan, i motsetning til de autonome, selv ordinere sine patriarker.

Patriark ble tidlig brukt som en kristen ærestittel, men gradvis, fra det 4. århundre, ble det brukt om spesielt prominente biskoper. Biskopene i Roma, Konstantinopel Antiokia, Jerusalem og Alexandria ble de mest sentrale kirkelederne, og dermed de første egentlige patriarkene. Splittelsen som oppstod etter kirkemøtet i Kalkedon i 451, førte til at det ble ordinert flere patriarker av henholdsvis Antiokia og Alexandria.

Patriarken av Konstantinopel har en særstilling i Den ortodokse kirke. Han betegnes som primus inter pares, den første blant likemenn. Hvorvidt dette kun er en ærestittel eller om det medfører spesielle fullmakter debatteres kontinuerlig blant ortodokse.

Patriarken av Konstantinopel var, ved siden av patriarken av Roma, det vil si paven i Den katolske kirke, lenge den mektigste kirkelederen. Konstantinopel var hovedstad først i Det bysantinske riket, og deretter i Det osmanske riket frem til det ble oppløst i 1923. Dette gav patriarken en nærhet til imperienes ledere som førte til økt makt. Fra det sjette århundre begynte patriarken av Konstantinopel å anvende tittelen den økumeniske patriark som symbol på egen spesielle posisjon. Økumenisk kommer fra det greske ordet oikumene, som betyr ‘den bebodde verden’.

I dag er denne patriarkens posisjon svekket. Antallet ortodokse i Tyrkia er lite, og hans krav om at ortodokse menigheter i diaspora, det vil si utenfor ortodokst territorium, tilhører hans jurisdiksjon, har liten støtte. Patriarken av Konstantinopel gjør dessuten krav på retten til å mekle i konflikter, innkalle til kirkemøter (konsil) og til eventuelt å anerkjenne eksisterende kirker som autokefale. Hvorvidt dette aksepteres varierer sterkt. Patriarken av Moskva, som leder kirken med flest medlemmer, har ved flere anledninger stilt seg klart negativ til å akseptere denne typen fullmakter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.