Vergina, ruinområde i Nord-Hellas, vest for Thessaloniki. Vergina var bebodd fra tidlig jernalder av (1000–700 f.Kr.), men storhetstiden falt under hellenistisk tid. Fra denne perioden er bevart ruinene av et palass, antagelig bygd under Antigonos Gonatas (276–239 f.Kr.). Vergina er blitt identifisert med Aigai, de makedonske kongers eldste residens og begravelsessted. Hypotesen er blitt styrket etter at rike gravfunn ble gjort i Vergina i 1970-årene. De senklassiske-/tidlig-hellenistiske tumulusgravene som kom for dagen, var så rikt utstyrt at de tydelig måtte være kongelige graver. Mest oppsikt har de store funn av edelmetall vakt (gullskrin med de dødes aske, purpurstoff innvirket med gull, vaser og kar av sølv og gull, rustninger og våpen m.m.), men arkeologisk sett er freskene i gravene vel så verdifulle, da slike originalmalerier fra gresk tid er bevart i uhyre liten utstrekning. Lederen av utgravningene, M. Andronikos, har villet identifisere den døde i den største tumulusgraven med Filip 2 av Makedonia (359–336 f.Kr.). Andre forskere har ment at graven er yngre og derfor har tilhørt en annen hersker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.