forbundsstat

Forbundsstat, føderalstat, føderasjon, betegnelse på stat som består av flere delstater. Delstatene kan blant annet kalles stater (USA), provinser (Canada), kantoner (Sveits) og land (Tyskland), og de er knyttet sammen av en felles forfatning.

Motsatsen til en forbundsstat er en enhetsstat, som vi blant annet har i Norge.

En forbundsstat handler om geografisk maktfordeling. De lokale enhetene oppgir noe av sin makt til en felles regjering. De lokale enhetene beholder mindre av sin makt enn de gjør i en konføderasjon, men mer enn i en enhetsstat.

I geografisk forstand omfatter den felles, føderale, regjeringen ofte de lokale enhetene. Et eksempel er USA, som omfatter 50 stater, hvor statene har oppgitt noe av sin makt til den føderale regjeringen.

I en demokratisk forbundsstat opererer maktfordelingsprinsippet på ulike nivåer. Både den lokale og den føderale enheten har hver sin lovgivende, utøvende og dømmende myndighet.

Når vi omtaler makten på forbundsnivå, snakker vi ofte om den føderale domstol og den føderale myndighet.

Forfatningen garanterer delstatenes selvstyre i de viktigste spørsmål som omhandler deres egne saker. Hvor selvstendige delstatene er, varierer imidlertid endel fra forbundsstat til forbundsstat.

De tyske og østerrikske land har relativt begrenset selvstendighet. De amerikanske stater har noe større selvstendighet, og de sveitsiske kantoner og kanadiske provinser har svært stor selvstendighet.

I tillegg til de nevnte stater, er blant annet store land som Australia, Russland, Brasil og India forbundsstater.

Etter 1945 var det en tendens til at forbundsstatene ble mer sentraliserte og at forskjellen på dem og enhetsstater, som for eksempel de nordiske land, ble mindre.

Siden ca. 1970-årene har denne tendensen i en del henseender snudd og noen land med regionale særpreg har beveget seg i føderal retning. Det gjelder blant annet Belgia og Spania.