Faktaboks

Offisielt navn
Republika e Shqipërisë
Norsk navn
Republikken Albania
Også kjent som

Shqipëria

Uttale
albˈania
Hovedstad
Tirana
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Bajram Begaj
Statsminister
Edi Rama
Landareal
27 400 km²
Totalareal
28 748 km²
Innbyggertall
2 777 689 (Verdensbanken 2022)
Offisielt/offisielle språk
Albansk
Religion
Islam, kristendom
Nasjonaldag
28. november
Valuta
Lek à 100 qindarka
Nasjonalsang
Himni i flamurit (Hymne til flagget)
Flagg
Riksvåpen
Albania, plassering
Albania (mørkegrønt) ligger i Europa (lysegrønt).
Albania, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Albania med naboland rundt, kart
Albania og naboland
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Albania er en republikk i Europa, ved Adriaterhavet og Det joniske hav, med grenser til Montenegro og Kosovo i nord og nordøst, Nord-Makedonia i øst og Hellas i sørøst.

Albania var under osmansk herredømme i perioden 1468–1912, ble deretter selvstendig republikk, monarki fra 1928, og var så under italiensk og senere tysk okkupasjon i årene 1939–1944. Landet var en kommunistisk folkerepublikk i perioden 1946–1991. Det kommunistiske regimet hadde vært preget av streng planøkonomi, isolasjon og betydelig kontroll av befolkningen. Overgangen til demokrati og markedsøkonomi har vært vanskelig og til tider turbulent. Landet sliter med korrupsjon, høy arbeidsledighet og organisert kriminalitet.

Navnet Albania er funnet i skrifter fra den greske geografen Klaudios Ptolemaios' tid omkring år 200 evt. Albanias nasjonalsang er Rreth flamurit të përbashkuar (Flagget som forener oss).

Geografi og miljø

Albania
Albania
Av /KF-arkiv ※.
Fjell i Albania

Fjell i Permet, Albania

Albania er et fjelland vest på Balkanhalvøya, på 41°N, 20°Ø, med en 362 kilometer lang kystlinje. Deler av kysten og den sentrale delen av Albania er lavland og slettelandskap.

Med sine 28 748 kvadratkilometer har Albania mindre enn en tidel av Norges landareal, men det er store regionale og geografiske forskjeller i landskapet. Bratte fjellkjeder dekker store deler av landet. Høyeste fjell er Korab (2764 meter over havet) og Maja Jezerce (2694 meter over havet).

Albania har kalde vintrer med nedbør, og varme, tørre somrer med mer nedbør i innlandet, der det også kommer mye snø om vinteren.

Folk og samfunn

Albania har 2 777 689 innbyggere, og befolkningstettheten er på 122,5 innbyggere per kvadratkilometer (2022). På grunn av emigrasjon og synkende fødselstall har det vært en jevn befolkningsreduksjon i Albania siden 1990. I tiårsperioden 2012–2022 ble antall innbyggere redusert med 4,4 prosent.

Befolkning er relativt etnisk homogen. 98,8 prosent har albansk som morsmål (2011). Det fins også små minoriteter av grekere, slavere, rom og valakere, som hovedsakelig er blitt assimilert og betrakter seg som albanere. Albania har en stor muslimsk majoritet og store kristne grupper, med tette sosiale bånd på tvers av religionsgrensene.

Inntil moderniseringsprosessene på 1900-tallet var Albania i stor grad fortsatt et klansamfunn, spesielt i isolerte fjellstrøk og i Nord-Albania. Der rådet sedvaneretten, den såkalte Kanun, mest kjent for sine regler om blodhevn. En versjon av Kanun ble kodifisert av Lekë Dukagjinit (1410–1481) på 1500-tallet og nedtegnet mellom 1905 og 1920 av Shtjefen Gjeçovi (1874–1929).

Under kommunismen var Albania et lukket diktatur med sterkt redusert bevegelsesfrihet, også innad i landet. Fra 1990-tallet har det vært stor tilflytting til byene, spesielt fra fjellområdene, og fra den nordlige delen av Albania til hovedstaden Tirana. Med forsteder har Tirana 2 777 689 innbyggere (2022). 64,9 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023).

De fleste etniske albanere på Balkan bor utenfor Albanias grenser. De viktigste mottakerlandene for arbeidsmigrasjon er Hellas og Italia, og nesten alle familier har ett eller flere medlemmer utenlands.

Stat og politikk

Albanias nasjonalforsamling
Albanias Kuvendi popullor («folkeforsamling») holder til i denne bygningen i Tirana.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Albania er et parlamentarisk demokrati. Statsoverhodet er presidenten, som velges av parlamentet for fem år. Grunnloven av 1998 er sekulær. I september 2013 overtok en samlingsregjering, som var ledet av Det sosialistiske partiet, makten etter åtte år med en koalisjon ledet av Det demokratiske partiet. Statsminister siden 2013 er Edi Rama (1964–), som også leder Albanias sosialistiske parti. I juli 2022 valgte parlamentet Bajram Begaj (1967–) til ny president.

Albania er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens helseorganisasjon (WHO), Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Verdensbanken (siden 1991), Europarådet (siden 1995) og NATO (siden 2009).

Et uttalt mål er medlemskap i EU. Albania søkte om medlemskap i april 2009 og har siden juni 2014 hatt status som offisiell kandidat for medlemskap.

Historie

Bunkers
Den kommunistiske diktatoren Enver Hoxha lot bygge flere hundre tusen bunkere under sin regjeringstid. Disse står igjen som synlige minner etter tiden da Albania var isolert fra omverdenen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Rundt år 1000 fvt. var Albania bebodd av illyriske stammer. I 168 fvt. ble området en romersk provins fram til rikets deling i 395. Århundrene som fulgte var preget av slaviske invasjoner og lokale maktkamper, og i 1344 ble landet annektert av Serbia.

Etter at Georg Kastriota Skanderbeg (1405–1468) i flere tiår hadde bekjempet den osmanske hæren, kom landet under osmansk herredømme i perioden 1478–1912. Et flertall av befolkningen gikk etter hvert over til islam, men katolske og ortodokse kristne minoriteter finnes fortsatt.

Den såkalte Prizren-ligaens krav om økt selvstyre i 1877–1878 fikk ikke gjennomslag. Med det osmanske nederlaget i Balkankrigen i 1912 proklamerte albanske ledere 28. november Albania som en uavhengig stat og etablerte en midlertidig regjering. Året etter ble staten internasjonalt anerkjent, men uten Kosovo. Med mindre justeringer ble grensene bekreftet i 1921.

I 1928 utropte president Ahmet Zogu seg selv til konge og styrte landet frem til den italienske okkupasjonen i 1939. I 1943 overtok Nazi-Tyskland, men ble drevet ut av partisaner i 1944. Den kommunistiske nasjonale frigjøringsfronten ledet av Enver Hoxha (1908–1985) etablerte straks et kommunistisk styre. I 1947 brøt Albania med Jugoslavia og allierte seg med Sovjetunionen fram til bruddet i 1961, da landet forlot Warszawapakten. Fra 1960 var Kina eneste allierte, og i 1967 ble Albania utropt til verdens første ateistiske republikk. Fra 1978 var Albanias grenser helt stengt, og diktaturet ble stadig mer undertrykkende. Etter Hoxhas død i 1985 overtok Ramiz Alia (1925–2011) ledelsen av kommunistpartiet.

Første flerpartivalg ble ikke avholdt før i 1991. I 1992 ble den første ikke-kommunistiske regjeringen valgt. I 1997 fulgte borgerkrigslignende tilstander etter at store pyramidespill brøt sammen. I 1999 mottok Albania hundretusener av flyktninger fra krigen i Kosovo. 28. november 2012 feiret landet hundreårsjubileum som selvstendig stat.

Innenrikspolitisk preges Albania av striden mellom de to store partiene, Det sosialistiske partiet i regjering og Det demokratiske partiet i opposisjon. I 2008 overtok Edi Rama som leder for Det sosialistiske partiet. Han har vært landets statsminister siden 2013. Ved parlamentsvalget 25. april 2021 fikk partiet 74 av 140 representanter. I Edi Ramas tredje regjering er 12 av 17 medlemmer kvinner. Regjeringen fikk tillitsvotum fra parlamentet 19. september 2021.

Økonomi og næringsliv

suvenirbutikker i Gjirokastër  (2021)

Den populære turistdestinasjonen Gjirokastër står på UNESCOs verdensarvliste siden 2005. Turismen i landet har økt betydelig på 2000-tallet; for eksempel er antallet hotellsenger mer enn tidoblet i løpet av 20 år. Direkte utgjør turisme mer enn åtte prosent av landets BNP, men indirekte står den for mer enn 20 prosent (2022).

Bakgrunn

Mot slutten av kommunistperioden var Albanias økonomi katastrofal, men landet var det siste i østblokken til å reformere økonomien. Fra 1992 iverksatte den første ikke-kommunistiske regjeringen en rekke store markedsøkonomiske reformprogrammer. Da de store pyramidespillene kollapset i 1997, mistet store deler av befolkningen alt de eide. Sammen med de borgerkrigslignende tilstandene og den politiske krisen som fulgte, var dette et alvorlig økonomisk tilbakeslag. I perioden etter 2000 er økonomien blitt betydelig styrket, og reformer innen skattevesenet, administrasjonen, samferdsel og eiendomslovgivningen har langsomt gitt resultater. Siden 2005 har det blitt investert store summer i utbygging av veinettet. Strømforsyningen er også bedret.

Den økonomiske situasjonen

Albanias bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 4,9 prosent i 2022. I perioden 2012–2022 økte BNP med 46,8 prosent. Av europeiske land er det bare Moldova, Kosovo og Ukraina som har et lavere BNP per innbygger og bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger enn Albania. Arbeidsledigheten er på 11,8 prosent (2021). Inflasjonen var i 2022 på 6,7 prosent.

Landet har store mineralressurser. Det utvinnes blant annet petroleum for eksport. Albania har også naturgass.

Den viktigste energikilden er petroleumsprodukter, som i stor grad må importeres, og som i 2021 sto for 45 prosent av forbruket. Andelen fornybar energi var 45 prosent hvor vannkraft alene utgjorde 33 prosent.

Jordbruket er en viktig næringsvei og bidrar med 21,7 prosent av BNP. Industrien bidrar med 24,2 av landets BNP. Næringsmiddel-, tekstil-, verksteds-, metall- og telekommunikasjonsindustri er viktige industrielle sektorer. De tjenesteytende næringer bidrar med 54,1 prosent av landets BNP. Etter en reduksjon i antall turister i 2020 og 2021 på grunn av koronapandemien kom det 7,5 millioner turister i 2022, mot 6,4 millioner i 2019.

Anslagsvis 20 prosent av landets yrkesbefolkning arbeider i utlandet, de fleste i Hellas og Italia. Pengeforsendelser fra disse er en viktig inntektskilde. Albania mottar også økonomisk bistand fra flere europeiske land og fra internasjonale organisasjoner.

Albanias import i 2021 var 42,6 prosent større enn eksporten. De tre viktigste handelspartnerne er Italia, Hellas, Tyskland og Kina.

Kunnskap og kultur

Air Albania Stadium (Arena Kombëtare)
Air Albania Stadium (Arena Kombëtare) er Albanias største stadion og ble åpnet i 2019. Under fotballkamper har det en kapasitet på 22 000 tilskuere. Del av anlegget er også Arena Center Tower med et Marriott-hotell. Den 112 m høye bygningen var den høyeste i hele landet da den ble ferdigstilt. De røde og svarte fargene skal minne om Albanias flagg.

Monument over den albanske nasjonalhelten Skanderbeg i Kruje, like utenfor Tirana.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Albansk kultur har en sterk egenart, med store lokale forskjeller og samtidig sterk innflytelse fra blant annet romersk, gresk, tyrkisk og slavisk kultur, og fra islam, ortodoks og katolsk kristendom. Den tidligste litteraturen på albansk, fra 1500-tallet, består av katolske tekster fra Nord-Albania. Senere oppstod det forskjellige religiøse litterære kulturer, slik som persiskinspirert sufipoesi.

Religionsforskjellene medførte også bruk av ulike alfabeter (gresk, latin, arabisk), men i 1908 samlet man seg om et felles albansk alfabet med latinsk skrift. Bruken av albansk språk var i perioder svært undertrykket. Etter uavhengigheten har skriftspråket blitt stadig styrket, utbredt og har gjennomgått en rekke standardiseringer.

Under kommunismen var kunnskap og kultur brukt som indoktrinering for å styrke nasjonal enhet, og alle felter ble underlagt streng sensur. Enhver form for religiøs kultur ble etter hvert forbudt, likeså alt som ble betraktet som imperialistisk og anti-albansk, slik som vestlig popmusikk. Etter at Albania kom ut av isolasjonen, har innbyggerne nå tilgang til kultur og kunnskap fra hele verden, med flere titalls TV-kanaler, aviser og forlag. Mange lever imidlertid tradisjonelle landsbyliv i grisgrendte strøk, fjernt fra internett og globalisering.

Albansk kjøkken er en variert blanding av middelhavskost og balkansk husmannskost, med stort innslag av rene, ferske råvarer. Det er store regionale forskjeller og sterke innslag fra italienske, tyrkiske, osmanske og greske mattradisjoner, med olivenolje, eddik, mye grønnsaker som tomater, paprika, agurk, oliven og mais, lokalt krydder som basilikum, mynte, oregano, pepper og ost. Vanlig tilbehør er ris, brød eller poteter. Det brukes mye kjøtt, gjerne lam, storfe, kylling, men også svin, også blant muslimer. Kjøtt tilberedes gjerne ved langsom koking. Ved kysten spises mye fisk og skalldyr, grillet og fritert. Mange steder spises froskelår og hare.

Albania har flere antikke amfiteatre, det største ligger i byen Butrint i sør. Byene Berat og Gjirokastër står på UNESCOs verdensarvliste. Forfatteren Ismail Kadare (1936–) er internasjonalt kjent.

Albania og Norge

Norges ambassade i Ankara er sideakkreditert til Tirana, mens Albanias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Oslo. I Tirana er det et honorært norsk generalkonsulat.

Bistand til Albania

I norsk utenrikspolitisk sammenheng defineres Albania som en del av Vest-Balkan, der Norge siden 1991 har hatt et betydelig engasjement. Samlet øremerket bistand til Albania i 1991–2020 utgjorde 548,4 millioner kroner. I tillegg har også Albania mottatt indirekte norsk støtte, for eksempel via ulike FN-organisasjoner eller fond. I kjølvannet av konflikten i nabolandet Kosovo bidro Norge som NATO-medlem også humanitært i Albania.

Samhandel

Norges eksport til Albania i 2023 utgjorde 78 millioner kroner, mens importen samme år beløp seg til 61 millioner kroner.

Statkraft og Statoil (nå Equinor)

Statkraft har vært til stede i Albania siden 2007 og vurderte flere mulige prosjekter før beslutningen ble tatt i 2013 om å investere i vannkraftprosjektet Devoll, cirka 70 kilometer sørøst for Tirana. Det første vannkraftverket i Devoll-prosjektet, Banja, ble satt i drift i 2016. Det andre kraftverket, Moglicë, startet opp kommersiell drift i juni 2020. Statkrafts virksomhet i Albania omfatter også markedsaktiviteter innenfor krafthandel i landet, blant annet handel med elektrisitet som er produsert i vannkraftprosjektet Devoll.

I 2008 ble Statoil (nå Equinor) medeier i Trans Adriatic Pipeline, en rørledning som frakter naturgass fra Shah Deniz i Aserbajdsjan til Hellas, Albania og videre over Adriaterhavet til Italia. I 2015 solgte Statoil sin eierandel i dette prosjektet. Rørledningen åpnet i 2020.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg