Balkankrigene

Balkanhalvøya. Til venstre: Balkan 1878–1912. – Til høyre: Grensene i 1913.

Av /Store norske leksikon ※.
Slaget ved Prilep i Makedonia, 3. november 1912, var en del av første Balkankrig. Fremstillingen er fra et serbisk postkort fra 1912.
Balkanlandenes delegasjon til fredsslutningene i London i mai 1913. På bildet: Stephanos Skouloudis (Hellas), Stojan Novakovic (Serbia), Georgios Streit (Hellas), Andra Nikolic (Serbia), Eleftherios Venizelos (Hellas), Lujo Vojnovic (Montenegro), Ioannis Gennadios (Hellas), Stoyan Danev (Bulgaria), Michail Madjarov (Bulgaria), Jovo Popovic (Montenegro), Stefan Paprikov (Bulgaria) og Lazar Mijushkovic (Montenegro).
Serbiske soldater under andre balkankrig, 7. juni 1913.
Av .

I Balkankrigene 1912–1913 tapte Tyrkia mesteparten av sine besittelser i Europa, samt Libya.

Av /KF-arkiv ※.

Balkankrigene var to militære konflikter i 1912–1913 som bidro til å lade opp spenningen på Balkan kort tid før utbruddet av den første verdenskrig.

Faktaboks

uttale:
bˈalkankrigene

I den første Balkankrigen kjempet Balkanforbundet (Bulgaria, Serbia, Montenegro og Hellas) mot Det osmanske riket (Tyrkia), og Det osmanske riket mistet nesten alle sine europeiske områder. Det andre Balkankrigen ble startet av Bulgaria, som var misfornøyd med området de hadde fått tildelt etter den første krigen.

Resultatet av Balkankrigene var at Det osmanske riket bare fikk beholde et lite landområde på det europeiske kontinentet, mens særlig Hellas og Serbia fikk utvidet sine områder betydelig.

Den første Balkankrig

I den første Balkankrig i 1912–1913 kjempet medlemmene av det nye Balkanforbundet (Bulgaria, Serbia, Montenegro og Hellas) mot Det osmanske riket (Tyrkia), og sikret seg nesten alle de osmanske besittelsene i Europa.

Det osmanske rike var svekket etter den ungtyrkiske revolusjonen i 1908 og krigen mot Italia i 1912. Balkanforbundet utnyttet denne situasjonen for å begynne en krig mot tyrkerne for å frigjøre landområder på Balkan som hadde vært under osmansk kontroll gjennom fem århundrer. Krigen ble innledet 8. oktober 1912 (25. september etter den julianske kalenderen), da Montenegro erklærte krig mot Det osmanske riket. Krigen ble hovedsakelig utkjempet på to fronter: i Trakia på sørøstre Balkan, og i Makedonia i vest. Serberne beseiret tyrkerne i slaget ved Kumanovo den 24. oktober 1912, og i slaget ved Bitolj den 19. november 1912, hvorpå hele Makedonia ble inntatt.

På under to måneder mistet Det osmanske riket nesten alle sine gjenværende posisjoner i Europa, og en delvis våpenhvile med alle fiendene, unntatt Hellas, ble inngått den 4. desember 1912. Etter et brudd på tyrkiske vilkår for våpenhvilen, og etter kuppet i Tyrkia i januar 1913, fortsatte kampene på alle fronter. En fredsavtale ble inngått i London 30. mai 1913, som stipulerte at Tyrkia måtte avgi til de allierte i Balkanforbundet alle territorier vest for linjen Enos-Midia, i tillegg til øyene i Egeerhavet, inkludert Kreta. Avtalen erklærte også Albania for en selvstendig stat.

Den andre Balkankrig

Den andre Balkankrig i 1913 var en konflikt mellom Bulgaria på den ene siden og Serbia, Hellas og Romania på den andre om fordelingen av erobringene. Bulgarerne, som ikke var fornøyde med sine erobringer, startet krigen. Den 29. juni 1913 gikk en bulgarsk militærenhet til angrep på serbiske styrker ved elven Bregalnica, samt på greske stryker rundt Thessaloniki. Den greske hæren, under kronprins Konstantin, slo bulgarerne tilbake i slaget ved Kilkís, der begge parter led store tap. Selv om Bulgarias regjering prøvde å tilbakevise bulgarsk deltakelse i krigshandlinger mot Serbia og Hellas, erklærte disse to krig mot Bulgaria 8. juli 1913. Kort tid etter sluttet også Montenegro og Det osmanske riket seg til disse, med planer om å gjenerobre enkelte områder tapt under krigen.

Den endte med nederlag for Bulgaria, som måtte oppgi store deler av Makedonia til sine allierte fra første Balkankrig, mens Romania sikret seg Sør-Dobrudsja. Det osmanske riket benyttet seg av kampene til å si opp London-freden og gjenerobret Trakia med Adrianopel. Bulgaria ble raskt slått takket være alliansens overmakt. Freden ble sluttet i Bucureşti 10. august 1913. En stor del av territoriet fikk også Romania, mens Makedonia ble delt mellom Hellas og Serbia.

Forskyvninger i innbyggertall

Landenes anslåtte innbyggertall i millioner før og etter de to Balkankrigene 1912–13. Dette gir et bilde av krigsresultatet.

Før Etter
Tyrkia (europeisk del) 6,1 1,9
Bulgaria 4,3 4,8
Hellas 2,7 4,4
Serbia 2,9 4,5
Montenegro 0,3 0,5
Romania 7,2 7,5
Albania - 0,9

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Stojic, Biljana, France and Balkan Wars (1912-1913), Istorijski institut, Beograd 2017.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg