Makedonia, landskap på Balkanhalvøya, omfatter regionen Makedonia i det nordlige Hellas, den selvstendige staten Nord-Makedonia og det sørvestlige Bulgaria.

På 500–600-tallet ble Makedonia kolonisert av slaviske stammer. Fra rundt 850 kom landskapet under det bulgarske rike og ble kristnet, med en kulturell og litterær blomstring omkring 900 (sentrum i Ohrid). I årene 976–1018 var Makedonia en selvstendig statsdannelse, men kom deretter i tur og orden under Bysants, Bulgaria og Serbia, og fra 1395 under tyrkerne i Det osmanske riket (delvis islamisering). På 1800-tallet utviklet det seg en makedonsk nasjonalfølelse (blant annet i 1838 det første makedonske trykkeri i Saloniki). Frigjøringsbevegelsen utviklet seg først i nær tilknytning til den bulgarske, og fra 1878 stod mesteparten av Makedonia nominelt under Bulgaria.

I 1893 ble det imidlertid opprettet en indre makedonsk revolusjonær organisasjon (IMRO), som kjempet for full makedonsk autonomi innenfor en balkanføderasjon og som i 1903 igangsatte en omfattende, men mislykket oppstand. Striden om en deling av Makedonia blusset opp igjen, og etter den andre balkankrig måtte Bulgaria i 1913 avstå størstedelen av landskapet til Hellas og Serbia. Etter første verdenskrig inngikk både Serbia og serbisk Makedonia i Jugoslavia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.