Kosovo er en republikk i innlandet på Balkan, i sørlige Europa, med grenser til Serbia i nord og øst, Makedonia i sør, Albania i vest og Montenegro i nordvest. Landet er fjellrikt.

Kosovo var del av Det osmanske riket til 1913 da det ble delt mellom Serbia og Montenegro. Kosovo ble del av Jugoslavia i 1946 som provins innen Serbia. Utover 1990-tallet ble konflikten mellom den albanske befolkningen og jugoslaviske myndigheter opptrappet, og i mars 1999 startet NATO sin bombekampanje. Etter krigens slutt i juni samme år, ble Kosovo satt under FN-administrasjon.

Kosovo erklærte seg som selvstendig stat 17. februar 2008.

Stjernene i Kosovo-flagget representerer de viktigste etniske gruppene i landet: Albanere, serbere, tyrkere, gorani, roma og bosjnaker.

Kosovo ligger sentralt på Balkanhalvøya og er omgitt av fjell. Disse skiller de to bekkenlandskapene i Kosovo, som ved Sitnica (90 km) har avløp til Donau, og Metohija, som ved Hvite Drin (113 km) har avløp til Adriaterhavet. Andre elver er blant annet Morava, Ibar og Lepenac. Den største innsjøen er Gazivodasjøen i nordvest, på 9,1 kvadratkilometer. Andre er Batlava, Badovac og Radonjić.

Ellers har landet vekslende fjell- og åslandskap. Høyeste fjell er Deravica med 2656 moh. 52,8 prosent av arealet er jordbruksområde. Den sørvestlige delen av landet er en høyslette, kalt Dukagjin (albansk)/Metohija (serbisk). Store områder ligger mellom 400 og 700 meter over havet. Området rundt hovedstaden Prishtina har store kullforekomster.

Kosovo befinner seg mellom middelhavsklima og sørøst-europeisk fjellklima; et kontinentalt klima med kalde, snørike vintre og varme somre, og med store temperatursvingninger.

Grensen mot Serbia er 366 km lang, mot Albania 112 km, Makedonia 160 km og Montenegro 76 km.

Største folkegrupper er albanere, over 90 prosent, og serbere, med rundt fem prosent. Kosovo har en av Europas yngste befolkninger.

Største by er hovedstaden Pristina (albansk Prishtinë, serbisk Priština) med omkring 200 000 innbyggere. Nest største by er Prizren i sør, med rundt 178 000 innbyggere. Ferizaj (Uroševac) har cirka 108 000 innbyggere. Peja (Peć) i vest, Gjakova (Đakovica) i sør og Gjilan (Gnjilane) i øst og Podujeva (Podujevo) og Mitrovica i nord har alle mellom 90 000 og 100 000 innbyggere.

Den aller største delen av befolkningen er muslimer, med betydelige kristne minoriteter.

Den overveiende delen av befolkningen er albanskspråklig. Minoritetsspråk er blant annet serbisk, tyrkisk, romani og gorani, en form for serbisk.

Kosovo er en parlamentarisk republikk. Uavhengigheten er omstridt, men 113 land (inkludert Norge) anerkjenner Kosovo som en selvstendig stat (2016).

Kosovo har et parlament med 120 medlemmer valgt for fire år og med 20 plasser reservert for minoriteter (ti plasser for serbere og ti plasser for andre). Kosovo er delt inn i 33 kommuner.

Den sittende regjeringskoalisjonen har to tredjedeler av plassene i parlamentet og består av landets to største partier, Kosovos demokratiske liga (LDK) og Kosovos demokratiske parti (PDK). Neste parlamentsvalg vil finne sted i juni 2018.

Statsminister siden 9. september 2017 er Ramush Haradinaj fra Alliansen for Kosovos fremtid (AAK), som leder en koalisjonsregjering. President er Hashim Thaçi (2016).

Kosovos plassering på en fruktbar høylandsslette midt på Balkanhalvøya har siden antikken gjort det til et omstridt grenseområde, i skjæringspunktet mellom konkurrerende riker og moderne nasjonalstater. Gjennom historien har området Kosovo hatt flytende grenser og vært del av forskjellige imperier og statsdannelser, først under romersk og deretter bysantinsk styre og senere som viktig sentrum i det serbiske middelalderriket. Dette har gitt Kosovo tilnavnet «Serbias vugge».

Fra 1455 til 1912 var Kosovo en del av Det osmanske riket. I 1912–1913 ble Kosovo innlemmet i Serbia. Den nye staten Albania (1912) i sør regnet Kosovo som del av sitt område. Fra 1918 ble Kosovo innlemmet i den nye staten Jugoslavia, men under andre verdenskrig ble deler av Kosovo innlemmet i det fascistisk-okkuperte Stor-Albania. Mellom 1945 og 1963 ble Kosovo igjen en del av Titos Jugoslavia, som Den autonome regionen Kosovo og Metohija, del av den serbiske republikken i Jugoslavia. Deler av området var nå blitt del av republikkene Makedonia og Montenegro.

I 1968 ble navnet endret til Den sosialistiske autonome provinsen Kosovo, som i 1974 fikk økt selvstyre i Serbia. I 1981 krevde albanske demonstranter uavhengighet. Forholdet mellom serbere og albanere ble stadig forverret, noe som mot slutten av 1980-tallet ble forsterket av den nye serbiske lederen Slobodan Milošević. I 1989 begrenset Serbia Kosovos autonomi og innledet en antialbansk politikk.

I 1990 utropte Kosovo-parlamentet området til en republikk i Jugoslavia. I 1991 erklærte de seg som uavhengig stat, Republikken Kosovo, men forble under jugoslavisk styre. Fra 1996 ble konflikten mellom den albanske geriljaen UÇK og jugoslaviske sikkerhetsstyrker intensivert, og den utviklet seg til full krig fra 1998 til 1999, med massakrer og etnisk rensning. 24. mars 1999 innledet NATO bombekampanjer mot Jugoslavia for å stoppe angrepene på den albanske sivilbefolkningen.

10. juni 1999 ble krigen avsluttet, og Kosovo kom under FN-styre. Dette avverget ikke flere alvorlige voldshendelser, som angrep på serbere og roma. I 2007 ble FNs plan for Kosovos fremtidige uavhengighet offentliggjort, men forkastet av Serbia. I 2008 begynte EU (EULEX) gradvis å overta kontrollen fra FN (UNMIK). 17. februar samme år erklærte parlamentet Kosovos uavhengighet, som raskt ble anerkjent av de fleste landene i NATO og EU.

Kosovos politiske status er fortsatt omstridt, med mange uoppklarte punkter mellom Kosovo og Serbia. Forholdet mellom albanerne og serberne er fortsatt betent. Mange land, spesielt Serbia, Russland og Kina, nekter å anerkjenne Kosovos uavhengighet. Kosovo har ikke status som medlemsland i FN.

Kosovo er et lav- og mellominntektsland, og blant de fattigste landene i Europa.

Ødeleggelsene etter konflikten i 1999 var omfattende, men i årene etter har det pågått en omfattende gjenreisning med stor støtte fra det internasjonale samfunnet. Titusener av utlendinger i tjeneste, som blant annet soldater og FN-personell, har også lagt igjen store summer.

Kosovos økonomi er svak og baserer seg for en stor del på internasjonal bistand. Toll og avgifter utgjør størstedelen av landets inntekter.

Det arbeides med planer om bygging av et stort nytt kraftverk, basert på fossilt brensel (brunkull). Når denne utbyggingen en gang står ferdig, vil Kosovo bli en nettoeksportør av strøm.

Arbeidsledigheten er svært høy, cirka 42 prosent, og spesielt høy i aldersgruppen 18 til 25 år hvor den er 72 prosent. De fleste eier sine egne hjem. Familiesolidariteten er sterk, og penger fra albanere i utlandet antas å utgjøre en betydelig inntektskilde. Særlig kvinner og unge sliter på arbeidsmarkedet.

Fra 2002 er euro offisiell valuta. Tidligere brukte man dinar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. juli 2015 skrev TORSTEIN STORMOEN

Om Kosovo
Historisk utvikling.
Er det mulig å finne prosentfordelingen mellom albanere og serbere fra f. eks. år 1900 og framover?
Jeg ser prosentfordelingen var 75 / 25 i 1981 og 92 / 8 i 1991.
Hvor høy har den serbiske delen vært på det meste?

Språk
Forstår alle de albanske dialektene hverandre?

Skriftspråk
Leser jeg riktig bruker den albanskspråklige delen det latinske alfabetet, men hva med den serbiske delen - benytter de det kyrilske alfabetet som i Serbia?

Religion
Er alle albanerne muslimer og finnes det muslimske serbere?

22. juli 2015 svarte Georg Kjøll

Hei Torstein. Vi har ingen fagansvarlige for dette området akkurat nå, men jeg har sendt spørsmålet ditt videre til en som jobber i et relatert felt, og som kanskje kan gi deg noen svar.

Alt godt fra Georg

21. september 2015 skrev Cecilie Endresen

Hei, Torstein! Serberne bruker det kyrilliske alfabetet, det samme som i Serbia. Alle albanerne i Kosovo er ikke muslimer, men iflg. denne statistikken identifiserer ca. 98% av kosovoalbanerne seg som muslimer på et eller annet vis: http://www.hf.uio.no/ilos/forskning/prosjekter/nation-w-balkan/dokumenter/nb_kosovo.pdf (spørsmålet "hat is your religious denomination?"). Hva de legger i dét, kan imidlertid variere, og noen av dem er ateister. Iht. denne undersøkelsen er 1% av albanerne i Kosovo katolikker. I selve Albania er prosentandelen kristne albanere (ortodokse og katolikker) mye høyere, ca. en fjerdedel av befolkningen. Det fins ingen serbiske muslimer i Kosovo, og serbisk identitet er nesten blitt synonymt med å være ortodoks. Det fins noen små muslimske minoriteter som snakker samme språk, men de betegner seg som gorani. Albanske dialektforskjeller er ganske store, også internt i Kosovo, og de er nok større enn i Norge eller f.eks. Noen albanere hevder riktignok de forstår alt, mens andre sier de trenger tolk. Flere felles TV-kanaler o.l. har nok bidratt til bedret forståelsen mellom albanere fra forskjellige dialektområder de siste årene. Når det gjelder prosentfordelingen serbere-albanere i Kosovo, har den gått i bølger, men i middelalderen var det stort serbisk flertall. Jeg må undersøke litt mer for å gi deg en skikkelig oversikt, så jeg kommer tilbake til saken. Hilsen Cecilie Endresen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.