Kosovo

Kosovo ligger sentralt på Balkanhalvøya og er omgitt av fjell. Disse skiller de to bekkenlandskapene i Kosovo, som ved Sitnica (90 kilometer) har avløp til Donau, og Metohija, som ved Hvite Drin (113 kilometer) har avløp til Adriaterhavet. Andre elver er blant annet Morava, Ibar og Lepenac. Den største innsjøen, Gazivodasjøen i nordvest, er på 9,1 kvadratkilometer. Andre innsjøer er Batlava, Badovac og Radonjić.

Ellers har landet vekslende fjell- og åslandskap. Høyeste fjell er Deravica, med 2656 meter over havet. 52,8 prosent av arealet er jordbruksområde. Den sørvestlige delen av landet er en høyslette, kalt Dukagjin (albansk)/Metohija (serbisk). Store områder ligger mellom 400 og 700 meter over havet. Området rundt hovedstaden Pristina har store kullforekomster.

Kosovo befinner seg mellom middelhavsklima og sørøsteuropeisk fjellklima; et kontinentalt klima med kalde, snørike vintre og varme somrer, og med store temperatursvingninger.

Grensen mot Serbia er 366 kilometer lang, mot Albania 112 kilometer, mot Nord-Makedonia 160 kilometer og mot Montenegro 76 kilometer.

• Les mer om Kosovos geografi, Planteliv i Kosovo

Største folkegrupper er albanere, med 92,9 prosent av befolkningen. De tre største minoritetsgrupper er bosniaker (1,6 prosent), serbere (1,5 prosent) og tyrkere (1,1 prosent). Med en gjennomsnittsalder på 29,6 år (2018) har Kosovo Europas yngste befolkning.

Største by er hovedstaden Pristina (albansk Prishtinë, serbisk Priština) med 204 725 innbyggere (2016). Nest største by er Prizren i sør, med 85 119 innbyggere (2011). Peć i vest har 48 962 innbyggere (2016) og Mitrovica i nord har 46 230 innbyggere (2011).

95,7 prosent av befolkningen er muslimer, 2,2 prosent romersk-katolske og 1,5 prosent ortodokse kristne.

91,5 prosent av befolkningen er albanskspråklig. Minoritetsspråk er blant annet bosnisk, serbisk, tyrkisk, romani og gorani, en form for serbisk.

• Les mer om Kosovos befolkning, Religion i Kosovo og Språk i Kosovo.

Kosovo er en parlamentarisk republikk. 113 land, herunder Norge anerkjenner Kosovo som en selvstendig stat (2019). Blant land som ikke har anerkjent Kosovo kan spesielt nevnes Serbia, Russland og Kina. Dette er bakgrunnen for at Kosovo ikke er medlem av FN, OSSE eller Europarådet. Kosovo ble imidlertid medlem av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) i 2009.

Kosovo har et parlament med 120 medlemmer valgt for fire år og med 20 plasser reservert for minoriteter (ti plasser for serbere og ti plasser for andre). Kosovo er delt inn i 33 kommuner.

Ramush Haradinaj fra Alliansen for Kosovos fremtid (AAK) var statsminister fra 9. september 2017 til 19. juli 2019, da han valgte å gå av som statsminister etter å ha blitt innkalt til Den internasjonale domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia i Haag for å svare på spørsmål om den tidligere UCK-geriljaen. Haradinaj var offiser i UCK. Se artikkelen Serbia og Montenegros historie. Det forhold at Haradinaj trakk seg som statsminister førte til at parlamentet ble oppløst og nyvalg avholdt 6. oktober 2019. Ved dette valget fikk oppoisjonspartiene Selvstyrepartiet (LVV) og Kosovos demokratiske liga (LDK) henholdsvis 26,29 og 24,46 prosent av stemmene. Først 3. februar 2020 valgte parlamentet landets nye regjering: en koalisjon mellom LVV og LDK. Lederen for Selvstyrepartiet, Albin Kurti, ble valgt som statsminister.

Siden 7. april 2016 er landets president Hashim Thaçi.

Kosovos plassering på en fruktbar høylandsslette midt på Balkanhalvøya har siden antikken gjort det til et omstridt grenseområde, i skjæringspunktet mellom konkurrerende riker og moderne nasjonalstater. Gjennom historien har området Kosovo hatt flytende grenser og vært del av forskjellige imperier og statsdannelser, først under romersk og deretter bysantinsk styre, og senere som viktig sentrum i det serbiske middelalderriket. Dette har gitt Kosovo tilnavnet «Serbias vugge».

Fra 1455 til 1912 var Kosovo en del av Det osmanske riket. I 1912–1913 ble Kosovo innlemmet i Serbia. Den nye staten Albania (1912) i sør regnet Kosovo som del av sitt område. Fra 1918 ble Kosovo innlemmet i den nye staten Jugoslavia, men under andre verdenskrig ble deler av Kosovo innlemmet i det fascistisk-okkuperte Stor-Albania. Mellom 1945 og 1963 var Kosovo igjen en del av Josip Titos Jugoslavia, som Den autonome regionen Kosovo og Metohija, del av den serbiske republikken i Jugoslavia. Deler av området var nå blitt del av republikkene Nord-Makedonia og Montenegro.

I 1968 ble navnet endret til Den sosialistiske autonome provinsen Kosovo, som i 1974 fikk økt selvstyre i Serbia. I 1981 krevde albanske demonstranter uavhengighet. Forholdet mellom serbere og albanere ble stadig forverret, noe som mot slutten av 1980-tallet ble forsterket av den nye serbiske lederen Slobodan Milošević. I 1989 begrenset Serbia Kosovos autonomi og innledet en antialbansk politikk.

I 1990 utropte Kosovo-parlamentet området til en republikk i Jugoslavia. I 1991 erklærte de seg som uavhengig stat, Republikken Kosovo, men forble under jugoslavisk styre. Fra 1996 ble konflikten mellom den albanske geriljaen UÇK og jugoslaviske regjeringsstyrker intensivert, og den utviklet seg til full krig fra 1998 til 1999, med massakrer og etnisk rensning. 24. mars 1999 innledet NATO bombekampanjer mot Jugoslavia for å stoppe angrepene på den albanske sivilbefolkningen.

10. juni 1999 ble krigen avsluttet, og Kosovo kom under FN-styre. Dette avverget ikke flere alvorlige voldshendelser, som angrep på serbere og rom. I 2007 ble FNs plan for Kosovos fremtidige uavhengighet offentliggjort, men forkastet av Serbia. I 2008 begynte EU (EULEX) gradvis å overta kontrollen fra FN (UNMIK). 17. februar 2008 erklærte parlamentet Kosovos uavhengighet, som raskt ble anerkjent av de fleste landene i NATO og EU.

Kosovos politiske status er fortsatt omstridt, med mange uoppklarte spørsmål mellom Kosovo og Serbia. Forholdet mellom albanerne og serberne er fortsatt betent.

• Les mer om Kosovos historie.

Kosovos bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger utgjør bare 10 900 amerikanske dollar (2017). Av europeiske land er det bare Moldova som har et lavere BNP per innbygger. Arbeidsledigheten er på 30,5 prosent og spesielt høy i aldergruppen 18 til 25 år, hvor den er nesten 60 prosent.

Ødeleggelsene etter konflikten i 1998–1999 var omfattende, men i årene etter har det pågått en betydelig gjenreisning med stor støtte fra det internasjonale samfunnet. Den internasjonale bistanden utgjør cirka ti prosent av BNP, mens årlige private overføringer fra borgere fra Kosovo som bor i utlandet, beløper seg til cirka 17 prosent av BNP (2017).

Jordbruket bidrar med 11,9 prosent av BNP og sysselsetter 4,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Jordbruksområdet er meget fruktbart, men produksjonen er i liten grad mekanisert.

Industrien bidrar med 17,7 prosent av landets BNP og sysselsetter 17,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Det er to kullkraftverk i Kosovo; ett fra begynnelsen av 1960-årene og ett fra begynnelsen av 1980-årene. 97 prosent av elektrisitetsproduksjonen produksjonen er basert på fossilt brensel, mens tre prosent er fra vannkraft (2016). I mai 2019 ble det offentliggjort at det skal bygges et nytt kullkraftverk på 500 megawatt. Når dette kraftverket er i drift, vil landet kunne eksportere elektrisk kraft.

Kosovo har et stort underskudd i handelsbalansen med utlandet; den samlede eksporten utgjør bare vel 13 prosent av den samlede importen. De viktigste markedene for import er Tyskland, Serbia, Tyrkia, Kina og Italia. Albania er det viktigste eksportmarkedet.

Fra 2002 er euro offisiell valuta. Tidligere brukte man dinar.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Kosovo.

Det er gratis og obligatorisk grunnskole og ungdomsskole for barn i alderen 6–15 år. Det er flere typer tre- og fireårige videregående skoler. Pristina-universitetet, som ble etablert i 1969, har 17 fakulteter og 42 000 studenter. Det er fire andre offentlige universiteter og flere private universiteter i Kosovo. I 2008 ble Kosovos senter for sikkerhetsstudier etablert i Pristina som et uavhengig forskningssenter.

I Pristina er det henholdsvis ni og seks nasjonale radio- og TV-stasjoner. Det er seks nasjonale dagsaviser. Pressefriheten er garantert i grunnloven. I 2005 ble det etablert et eget fakultet for journalistikk ved universitetet i Pristina.

De offisielle språkene i Kosovo er albansk og serbisk. Språkloven tillater også bruk av andre språk på lokalt nivå, dersom de snakkes av mer enn fem prosent av befolkningen.

Kosovos musikk er tradisjonelt basert på folklore. Også landets poesi søker sin kilde i landets rike folklore, men har også moderne uttrykksformer. Den mest kjente lyrikeren er Esad Mekuli (1916–1993). Han gjorde en stor innsats for å organisere det litterære livet i Kosovo, og han oversatte også mye klassisk litteratur til albansk. Av de nålevende forfatterne er Eqrem Basha, født i 1948, en av de mest anerkjente.

Den betydeligste filmskaperen er Samir Karahoda, født i 1977. Han stod bak filmen In Between, som i 2019 var det første kortfilmen fra Kosovo som er blitt presentert på Den internasjonale filmfestivalen i Berlin. I Pristina er det et filmsenter som arbeider for fremme av film i Kosovo. Siden 2008 har det i juli hvert år vært avholdt en internasjonal filmfestival i Pristina.

Fire kirker og klostre i og ved Peć og i Prizren som ble oppført i begynnelsen av det 14. århundre, ble i 2006 oppført på UNESCOs verdensarvliste. På UNESCO-listen står de oppført under «Middelaldermonumenter i Kosovo». Freskene i klosteret Dečani ved Peć regnes til det ypperste i bysantinsk kunst på Balkan. Den keiserlige moskéen i Pristina er fra 1461. Det er en rekke andre kirker, klostre og moskéer fra 1300- og 1400-tallet i Kosovo. Det tyrkiske badet Mehmed-Pasjas Haman i Prizren fra 1500-tallet et godt eksempel på osmansk sekulær arkitektur.

Siden Kosovo ble uavhengig i 2008 har Norge hatt ambassade i Pristina. Ambassaden er sideakkreditert til Tirana. Kosovos ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Oslo.

Norges samhandel med Kosovo er meget begrenset. I 2018 utgjorde den samlede eksporten seks millioner norske kroner og importen to millioner kroner.

Den norske utviklingsbistanden til Kosovo i 2018 beløp seg til 44,8 millioner norske kroner.

• Om Kosovo på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Kosovo
• BBCs landside om Kosovo
• CIA World Factbook om Kosovo
• World Bank Data: Kosovo
• UNESCO World Heritage Sites: Kosovo