Kosovo er en republikk i sørlige Europa, i innlandet på Balkan, grenser til Serbia i nord og øst, Makedonia i sør, Albania i vest og Montenegro i nordvest. Fjellrikt land.

Kosovo var del av det osmanske riket til 1913 og ble da delt mellom Serbia og Montenegro. Ble del av Jugoslavia i 1946 som provins innen Serbia. Utover nittitallet ble konflikten mellom den albanske befolkningen og jugoslaviske myndigheter opptrappet, og i mars 1999 startet NATO sin bombekampanje. Etter krigens slutt i juni, samme år, ble Kosovo satt under FN-administrasjon. 

Kosovo erklærte seg som selvstendig stat 17. februar 2008. 

Geografi og miljø

Kosovo ligger sentralt på Balkanhalvøya og er omgitt av fjell. Disse skiller de to bekkenlandskapene i Kosovo, som ved Sitnica (90 km) har avløp til Donau, og Metohija, som ved Hvite Drin (113 km) har avløp til Adriaterhavet. Andre elver er blant annet Morava, Ibar og Lepenac. Den største innsjøen er Gazivoda-sjøen i nordvest, på 9,1 kvadratkilometer. Andre er Batlava, Badovac og Radonjić.

Ellers vekslende fjell- og åslandskap. Høyeste fjell er Deravica 2656 moh. 52,8 prosent av arealet er jordbruksområde. Den sørvestlige delen av landet er en høyslette, kalt Dukagjin (alb.)/Metohija (serb.). Store områder ligger på mellom 400 og 700 meter over havet. Området rundt hovedstaden Prishtina har store kullforekomster.

De største byene er Prishtina (Priština) med ca. 200.000 innbyggere og Prizren i sør, ca. 178.000. Ferizaj (Uroševac) har ca. 108.000 innbyggere. Peja (Peć) i vest, Gjakova (Đakovica) i sør og Gjilan (Gnjilane) i øst og Podujeva (Podujevo) og Mitrovica i nord har alle mellom rundt 90.000 og 100.000 innbyggere. 

Kosovo befinner mellom middelhavsklima og sørøsteuropeisk fjellklima, et kontinentalt klima med kalde, snørike vintre og varme somre, og med store temperatursvingninger.

Grensen med Serbia er 366 km lang, med Albania 112 km, Makedonia 160 km og Montenegro 76 km.

Folk og samfunn

Største folkegrupper er albanere 91,8 %, og serbere 6,1 % (IPSOS 2011). Kosovo har en av Europas yngste befolkninger. Største by er hovedstaden Pristina (albansk Prishtinë, serbisk Priština) med ca. 600 000 innb. (2008).

Den aller største delen av befolkningen er muslimer. Den etnisk serbiske befolkningen er serbisk-ortodokse. En liten minoritet av de etniske albanerne er katolikker. Rom-folket er muslimer og kristne.

Den overveiende delen av befolkningen er albanskspråklig. Minoritetsspråk er blant annet serbisk, tyrkisk, romani og gorani, en form for serbisk. 

Stat og styresett

Kosovo er en parlamentarisk republikk. Uavhengigheten er omstridt, men 113 land (inkludert Norge) anerkjenner Kosovo som en selvstendig stat (2016).

Kosovo har et parlament med 120 medlemmer valgt for fire år og med 20 plasser reservert for minoriter (10 plasser for serbere og 10 plasser for andre). Kosovo er delt inn i 33 kommuner.

Den sittende regjeringskoalisjonen har to tredjeler av plassene i parlamentet og består av landets to største partier, Kosovos demokratiske liga (LDK) og Kosovos demokratiske parti (PDK). Neste parlamentsvalg vil finne sted i juni 2018.

Historie

Økonomi og næringsliv

Kosovo er et lav- og mellominntekstland, og et av de fattigste landene i Europa. 

Ødeleggelsene etter konflikten i 1999 var omfattende, men i årene etter har det pågått en omfattende gjenreisning med stor støtte fra det internasjonale samfunnet. Titusener utlendinger i tjeneste slik som soldater og FN-personell har også bragt inn store summer.

Kosovos økonomi er svak og baserer seg for en stor del på internasjonal bistand. Toll- og avgifter utgjør størstedelen av landets inntekter.

Det arbeides med planer om bygging av et stort nytt kraftverk, basert på fossilt brensel (brunkull). Når denne utbyggingen en gang står ferdig, vil Kosovo bli en netto eksportør av strøm.

Arbeidsledigheten er svært høy, ca 42 %, og spesielt høy i aldergruppen 18 til 25 år hvor den er 72 %. De fleste eier sine egne hjem. Familiesolidariteten er sterk, og penger fra diasporaen antas å utgjøre en betydelig inntektskilde. Særlig kvinner og unge sliter på arbeidsmarkedet.

Fra 2002 er euro offisiell valuta. Tidligere brukte man dinar.

Utvalgte lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. juli 2015 skrev TORSTEIN STORMOEN

Om Kosovo
Historisk utvikling.
Er det mulig å finne prosentfordelingen mellom albanere og serbere fra f. eks. år 1900 og framover?
Jeg ser prosentfordelingen var 75 / 25 i 1981 og 92 / 8 i 1991.
Hvor høy har den serbiske delen vært på det meste?

Språk
Forstår alle de albanske dialektene hverandre?

Skriftspråk
Leser jeg riktig bruker den albanskspråklige delen det latinske alfabetet, men hva med den serbiske delen - benytter de det kyrilske alfabetet som i Serbia?

Religion
Er alle albanerne muslimer og finnes det muslimske serbere?

22. juli 2015 svarte Georg Kjøll

Hei Torstein. Vi har ingen fagansvarlige for dette området akkurat nå, men jeg har sendt spørsmålet ditt videre til en som jobber i et relatert felt, og som kanskje kan gi deg noen svar.

Alt godt fra Georg

21. september 2015 skrev Cecilie Endresen

Hei, Torstein! Serberne bruker det kyrilliske alfabetet, det samme som i Serbia. Alle albanerne i Kosovo er ikke muslimer, men iflg. denne statistikken identifiserer ca. 98% av kosovoalbanerne seg som muslimer på et eller annet vis: http://www.hf.uio.no/ilos/forskning/prosjekter/nation-w-balkan/dokumenter/nb_kosovo.pdf (spørsmålet "hat is your religious denomination?"). Hva de legger i dét, kan imidlertid variere, og noen av dem er ateister. Iht. denne undersøkelsen er 1% av albanerne i Kosovo katolikker. I selve Albania er prosentandelen kristne albanere (ortodokse og katolikker) mye høyere, ca. en fjerdedel av befolkningen. Det fins ingen serbiske muslimer i Kosovo, og serbisk identitet er nesten blitt synonymt med å være ortodoks. Det fins noen små muslimske minoriteter som snakker samme språk, men de betegner seg som gorani. Albanske dialektforskjeller er ganske store, også internt i Kosovo, og de er nok større enn i Norge eller f.eks. Noen albanere hevder riktignok de forstår alt, mens andre sier de trenger tolk. Flere felles TV-kanaler o.l. har nok bidratt til bedret forståelsen mellom albanere fra forskjellige dialektområder de siste årene. Når det gjelder prosentfordelingen serbere-albanere i Kosovo, har den gått i bølger, men i middelalderen var det stort serbisk flertall. Jeg må undersøke litt mer for å gi deg en skikkelig oversikt, så jeg kommer tilbake til saken. Hilsen Cecilie Endresen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.