Millet, betyr på tyrkisk «religiøs gruppe» eller «folk», og stammar frå det arabiske ordet millat som betyr «nasjon». 

I Det osmanske riket hadde kvar religiøse gruppe ein avgrensa rett til sjølvstyre under sine eigne lover. Milletane hadde ansvar for ulike sosiale og administrative funksjonar som staten ikkje tok seg av. Blant anna hadde dei eigne domstolar via personrett, som kunne vere basert på kristen kyrkjerett og jødisk halakha.  Den religiøse leiaren var ansvarleg overfor dei sentrale styresmaktene for å oppfylle bestemte plikter, spesielt for å betale skatt og sørgje for intern ro og tryggleik.

Etter dei osmanske Tanzimat-reformane (introduserte 1839 og 1856) vart omgrepet brukt om juridisk verna religiøse minoritetsgrupper. Milletsystemet er blitt kalt eit tidleg eksempel på moderne religiøs pluralisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.