Apsis i San Clemente
San Clemente i Roma, mosaikk i apsis fra cirka 1200
Apsis i San Clemente
Av /Shutterstock.
Halvsøyler med mosaikk, fra Uruk, oldtidsby ved Eufrats nedre løp, Mesopotamia, utstilt i Vorderasiatischen Museum Berlin.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Utsnitt av mosaikk, i Villa del Casale, datert til begynnelsen av 300-tallet. Piazza Armerina i Sicilia.

.
Lisens: Public Domain
Utsnitt, mosaikk i taket, Galla Placidias mausoleum i Ravenna, sent 400-tallet evt.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Salamander, mosaikk, Park Güell i Barcelona, etter design av Antoni Gaudí, datert til tidlig 1900-tallet.

.
Lisens: CC BY SA 3.0
Kvinnelig musiker spiller harpe, del av gulvmosaikk, utført cirka 260 evt., Sasanideriket, Bishapur i Iran.
.
Lisens: Public Domain

Maske, laget av tre og turkis lagt som mosaikk, øyne av perlemor, tenner av skjell, høyde 16,8 cm, aztek, Mellom-Amerika. Laget cirka 1400–1521 evt. Eksempel på prekolumbisk kunst.

The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Brosje, blomstermotiv, mosaikk laget av svært små stykker, bredde 3,5 cm, utført i Frankrike eller Italia cirka 1830–1850.
The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Mosaikk er flatedekorasjon dannet av små biter i ulike farger, som regel av stein, glass og metall, satt ned i mørtel, sement eller kitt.

Faktaboks

Uttale
mosaˈikk
Etymologi

fra fransk mosaïque, av gresk mousseios, 'helliget musene', gresk mouseion 'musenes tempel'

Også kjent som

mosaikk-kunst

Utsnitt av mosaikk, Omayyade-moskéen i Damaskus, datert til tidlig 700-tallet. Hele mosaikken måler 34,5 × 7,3 meter. Motivet er elven Barada, som renner gjennom Damaskus, med landskap og bebyggelse langs breddene. Utført i hovedsak av bysantinske kunstnere.

.
Lisens: CC BY SA 4.0
Deesis (tradisjonell gruppering av Kristus, helgener, engler og Maria i gresk-ortodoks ikonografi), Khora-kirken (fra 1500-tallet Kariye-moskeen), bydelen Fatih i Istanbul. Sen-bysantinsk mosaikk, 1300-tallet. Mosaikken har skader.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Historikk

De eldste mosaikkene stammer fra Uruk i Mesopotamia og er fra omkring 3000 fvt. De består av små kjegleformede stykker i brent leire som er trykket inn i fuktig leire slik at undersiden vender ut. Disse mosaikkene smykker halvsøyler i templer. Siden man benyttet leire fremfor stein, er disse mosaikkene ofte dårligere bevart enn tilsvarende mosaikker i stein.

I Sasanideriket, som ble grunnlagt i det sørvestlige delen av dagens Iran, ble det laget mosaikker av steinbiter som danner abstrakte mønstre og figurative motiver.

Tidlige gulvmosaikker er funnet i Gordion i Lilleasia (antagelig 700-tallet fvt.). Materialet er småstein i forskjellige farger satt ned i mørtel i abstrakte mønstre. Teknikken ble videreutviklet av grekerne, som gikk over til å lage figurative motiver, ofte utført i naturalistisk stil med rik polykromi. Eksempler fra Hellas er kjent fra rundt 400 fvt.

Bruken av farger økte da man i hellenistisk tid begynte å bruke biter av glass sammen med tilhugd naturstein, blant annet marmor og lignende. De tilhugde stykkene kalles tesserae (i entall tessera). En kjent hellenistisk mosaikk-mester var Sosios, som virket i Pergamon.

Romerriket

Romerne overtok grekernes mosaikk-teknikk med flere farger og skapte illusjonistiske verk som imiterte malerier. Slike figurative motiver ble ofte satt inn som et innfelt bilde i gulvet og omgitt av dekorative border. Et av de mest kjente eksemplene på mosaikk som er laget på grunnlag av et maleri, er Aleksander-mosaikken fra Pompeii.

I de to første århundrene evt. ble den polykrome mosaikken i Italia fortrengt av mosaikk bestående av svarte figurer på hvit bunn. Disse fylte hele gulvflaten. På 200-tallet slo den polykrome mosaikken på nytt igjennom, antagelig under østlig innflytelse, nå som store komposisjoner som dekket hele gulvet, for eksempel mosaikken fra Piazza ArmerinaSicilia.

De eldste veggmosaikkene stammer fra Pompeii og Herculaneum (før vulkanutbruddet i 79 evt.). Disse smykker ofte fontener. Muligens ble mosaikk fra først av brukt på denne måten fordi materialet er vannavstøtende. Fra 100-tallet evt. er det bevart rester av mosaikk som dekorasjon på vegger og i hvelv (for eksempel Hadrians villa ved Tivoli).

Kirker og mausoleer

Først fra middelalderen har man bevart større veggmosaikker, fordi kirkene er blitt bevart for ettertiden i motsetning til de fleste andre bygninger fra antikken. Både kirker og sekulærbygg var i tillegg til tesseramosaikk smykket med opus sectile, større stykker av tilskåret, farget stein som marmor.

Mosaikkene fra kirken Santa Maria Maggiore i Roma og Galla Placidias mausoleum i Ravenna er illusjonistiske. Siden ble stilen mer abstrakt. Bakgrunnen ble blant annet erstattet av gull.

Særlig bysantinerne utviklet en høyt utviklet mosaikkteknikk med bruk av glass, farget naturstein, gull og sølv. Tesseraene ble satt inn i veggen i forskjellige vinkler for å bryte lyset og gi reflekser. Bysantinske kunstnere utførte mange utsmykninger i sakrale og verdslige bygg i det bysantinske riket, blant annet i Damaskus og Istanbul.

Blant kjente kristne mosaikker kan nevnes dekorasjonene i

Prekolumbisk mosaikk

Mosaikk som teknikk og kunstform ble benyttet av urbefolkningene i Mesoamerkika før europeisk dominans gjorde seg gjeldende på 1500-tallet. Mosaikk, satt sammen av turkis, obsidian, granat eller perlemor, ble benyttet av aztekerne som utsmykning av gjenstander som inngikk i seremonier, eksempelvis masker, hjelmer, skjold og smykker. Også bygninger ble dekorert med mosaikk.

Moderne mosaikk

Cave Canem (Vokt Dem for hunden!), mosaikk fra Casa di Orfeo i Pompeii.

.
Lisens: Public Domain

Fra og med renessansen tapte mosaikken terreng i Europa. Først i andre halvdel av 1800-tallet ble denne kunstformen tatt opp igjen av arkitekter og billedkunstnere.

Arkitekter som sluttet seg til jugendstilen eller art nouveau fra 1890-årene og fremover, gikk inn for å dekorere deler av fasadene på bygninger med mosaikk. Det gjelder Otto Wagner, Hector Guimard og Antoni Gaudí.

Billedkunstnere har også tatt opp mosaikk som teknikk og kunstform, særlig når det gjelder større utsmykninger av bygninger. Det gjelder Gino Severini, Fernand Léger, Jean Bazaine og Marc Chagall. Diego Rivera, Juan O'Gorman og David Alfaro Siqueiros har utført store utsmykninger på fasader og i interiører i Mexico.

I Sverige er Einar Forseth kjent for mosaikk-utsmykningen av Gyllene salen i Stockholms stadshus. I Danmark har Vilhelm Lundstrøm utført mosaikk-arbeider i Fredriksberg Svømmehall i København.

I Norge er Sigurd Winge kjent for sine arbeider i glassmosaikk. Den svenske kunstneren Ernst Billgren har benyttet mosaikk som integrert del av både skulpturer og malerier.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bertelli, Carló; Altet, Xavier (1989). The Art of Mosaic. Cassell: London

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg