Aleksandăr Stambolijski, bulgarsk politiker, fra 1902 i ledelsen av Bondepartiet (Agrarunionen), dets leder fra 1908. Han var motstander av kong Ferdinands tyskvennlige politikk og ble 1915 dømt til livsvarig fengsel, men løslatt i forbindelse med Bulgarias krigsnederlag september 1918. Han ble statsminister 1919 etter en valgseier for Bondepartiet. Ved nyvalg i 1920 fikk partiet rent flertall, og Stambolijski begynte å gjennomføre det anti-urbane programmet som skulle sikre et egalitært bondesamfunn bygd på privat eiendomsrett og kooperative tiltak, samtidig som han førte en forsoningspolitikk overfor Jugoslavia. Landets konservative krefter følte seg utfordret, og Stambolijski ble myrdet i et militærkupp juni 1923.