Parlamentsbygningen.

iStockphoto. Begrenset gjenbruk

Wien, hovedstad og forbundsland i Østerrike, ved Donau og Wienerwald, Alpenes østligste utløper; 415 km2 med 1 714 142 innb. (2011). Wien har 20,4% av Østerrikes befolkning. Byen ble tidlig et sentrum for handelen mellom det sørøstlige Europa og Mellom-Europa, og som midtpunkt i det habsburgske keiserrike ble den på 1800-tallet en av Europas største og mest praktfulle byer.

Næringslivet har flere ganger hatt store omstillingsvanskeligheter, især etter de to verdenskrigene. Etter den første verdenskrig mistet byen mye av sitt naturlige omland, idet grensene mot Tsjekkoslovakia og Ungarn ble trukket bare 35 og 50 km fra bygrensen. Etter den annen verdenskrig ble Wien, med en særstatus, liggende innenfor den sovjetiske okkupasjonssonen av Østerrike frem til 1955. I dag har byen en allsidig virksomhet, basert bl.a. på elektrisk kraftoverføring fra Alpene, nærliggende petroleumsforekomster, bank- og børsaktivitet og andre tjenesteytende næringer samt en stadig stigende turiststrøm. Wien er landets viktigste industriby. De viktigste grupper er elektro- og transportmiddelindustri, konfeksjons-, nærings- og nytelsesmiddelindustri, grafisk og kjemisk industri. Moteindustri og kunsthåndverk spiller også en viktig rolle.

Da Østerrike etter den første verdenskrig mistet store landområder, ble Wien liggende i det nordøstlige hjørnet av landet. Dette førte til en særlig sterk utbygging av samferdselslinjene mot vest og sør, mens trafikken øst- og nordover var ganske beskjeden. Siden 1990 har kontakten med nabolandene bak det tidligere jernteppet, som nå alle er EU-medlemmer, stadig vokst, og Wien inntar mer og mer sin gamle rolle som et knutepunkt for trafikk i alle retninger med livlig skipstrafikk på Donau, et utbygd motorvei- og jernbanesystem og et tett flyrutenett fra hovedflyplassen Schwechat sørøst for byen. Lokaltrafikken tas hånd om av T-bane, forstadsbaner, bybaner, sporveier og busslinjer som til sammen danner et tettmasket rutenett.

Wien er sete for flere internasjonale organer, bl.a. OPEC og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Fra 1974 er Wien etter New York og Genève gjort til permanent sete for FN-konferanser. Wien er sete for en katolsk erkebiskop, en evangelisk biskop og en gresk-ortodoks metropolitt. Byen har et av Europas eldste universiteter (fra 1365), særlig kjent for sitt medisinske fakultet. I 2004 ble dette omdannet til en selvstendig institusjon, Det medisinske universitet Wien. Videre finnes et teknisk universitet og universiteter for handelsfag, for landbruksvitenskap og for veterinærmedisin, akademier for musikk, bildende kunst og kunsthåndverk. Statsarkivet og nasjonalbiblioteket har særlig verdifulle samlinger fra habsburgdynastiets lange regjeringstid. Det kunsthistoriske museum har en imponerende antikk avdeling og en enestående samling av Brueghel-malerier. Like rikholdig er det naturhistoriske museum med sine geologiske og botaniske samlinger. Det østerrikske nasjonalgalleri i slottet Belvedere har store malerisamlinger, spesielt må nevnes de enestående samlingene av østerriksk kunst fra middelalderen og barokktiden. Sammlung Albertina, som er verdens største grafikksamling, omfatter i alt over 2 mill. blad, bl.a. tegninger av Albrecht Dürer. Det østerrikske teatermuseum i Palais Lobkowitz, som rommer 1,4 mill. utstillingsobjekter, er verdens ledende på sitt felt.

Siden wienerklassikkens tid omkring 1800, har Wien vært verdens ledende musikkby med berømte komponister og utøvende kunstnere innen opera, operette og ballett, orkestre og kor. Wien har tallrike teatre, deriblant nasjonalscenene Burgtheater og Staatsoper. Den ledende operettescene er Volksoper. I mai og juni holdes årlige festspill som omfatter alle kunstarter. Siden 1982 finner også en årlig ballettfestival sted i Wien. Velkjent er wienerfilharmonikernes nyttårskonserter som TV-overføres til hele verden fra den gylne sal i Musikvereinsgebäude. Internasjonalt kjent er også det 500 år gamle guttekoret Wiener Sängerknaben (stiftet 1498).

Wiens Innenstadt står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Denne gamle bykjernen er begrenset av en arm av Donau (Donaukanalen) og den brede, 4 km lange Ringstrasse, som er anlagt på 1200-tallets ringmur. Midt i Innere Stadt ligger Stephansdomen, et av Mellom-Europas mest praktfulle gotiske bygg, restaurert etter store ødeleggelser under den annen verdenskrig. Her ligger også byens handels- og fornøyelsessentrum. Lenger sørvest ligger det veldige bygningskomplekset Hofburg, habsburgernes residens gjennom seks århundrer, som bl.a. rommer det etnografiske museum, nasjonalbiblioteket og den spanske rideskole. I vest ligger Burgtheater og i sør Staatsoper, begge ut mot ringen. Langs denne ligger en rekke monumentalbygg fra 1800-tallet i eldre stilarter, som universitetet i italiensk renessanse, rådhuset (nygotikk) utenfor rådhusparken, parlamentet (nyklassisisme), naturhistorisk og kunsthistorisk museum og kunstakademiet ved Schillerplatz. Den tekniske høyskole og konsertsalen, Musikvereinsgebäude, ligger også nær ringen. Sør for denne ligger Karlskirche, et av barokkens mest staselige byggverk utført av Fischer von Erlach, og videre mot sørøst strekker seg ut et belte av parker, bl.a. Belvedere, med et praktfullt barokkslott.

Et stykke utenfor Ringstrasse går Gürtel-gatene, anlagt i 1890-årene på de raserte vollene fra begynnelsen av 1700-tallet. De krysses av brede innfarts- og forretningsgater, bl.a. Mariahilfer Strasse mot sørvest. Mellom dem ligger tette boligkvarterer, som i høydedragene mot vest går over i villastrøk. I sørvest ligger sommerpalasset Schönbrunn, lenger ute den store Lainzer Tiergarten i Wienerwald, og videre mot nord Währing, Nussdorf, Sievering og Grinzing i naturskjønne omgivelser med vindyrking, ca. 700 vingårder, de fleste med egne skjenkesteder. Disse «Heurigenlokale» er svært populære utfartssteder. De lavere strøk i sørøst og nord er industriområder, bl.a. Döbling med arbeiderboligene Karl-Marx-Hof på elveterrassen, men med kjente utfluktssteder som Kahlenberg (483 m), Hermannskogel (542 m) og Kobenzl i nord. På en langstrakt øy mellom Donaukanalen og Donau ligger den tettbebodde bydel Leopoldstadt med parken Augarten. Fra plassen Praterstern stråler gater ut i alle retninger, bl.a. den praktfulle Praterstrasse mot Innere Stadt. Lenger sørøst ligger den store parken Prater med fornøyelsesanlegg, messehaller, idrettsanlegg og naturpark. Florisdorf på nordøstsiden av den regulerte Donau ble innlemmet i byen 1905. På en øy mellom Donau og elvearmen Alte Donau er den nyanlagte Donaupark med det 260 m høye Donau-tårnet som ble bygd 1964. Tårnet har en observasjonsplattform. Her ble det nye FN-senteret reist i 1978, den såkalte UNO-city. Ved Alte Donau finnes anlegg for bading og vannsport. Ved forstaden Hinterbrühl ligger Seegrotte, Europas største underjordiske innsjø. Under den annen verdenskrig ble deler av den tørrlagt, og det ble produsert krigsfly her, blant annet verdens første jetjager. I dag er båtturene i Seegrotte et populært turistmål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. juni 2011 skrev Reidar Astås

For rettelsen av W til w, se under Wienerklassisismen i SNL.

Det kan virke litt forvirrende at både den internasjonale atomenergikommisjonen og Det internasjonale atomenergibyrå er nevnt, med samme forkortelse IAEA i parentes.Kanskje det var en fordel å bruke den første benevnelsen som hovedbetegnelse begge steder, og ha det andre med i parentes?

16. juni 2011 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei, og takk for kommentar. Artikkelen er skrevet for papirutgaven av SNL. Har videresendt kommentaren til forfatteren Kjell Bjørnskau. Kjell-Olvav i redaksjonen.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.