Galerius

Faktaboks

Galerius
Gaius Galerius Valerius Maximianus
Uttale
galˈerius
Født
250
Død
311
omtrentlig fødselsår

Artikkelstart

Galerius var romersk keiser fra 305–311.

Galerius var av lav byrd fra Donau-området, men slo seg opp i hæren og tjenestegjorde under Diokletian. I forbindelse med etableringen av tetrarkiet i 293 adopterte Diokletian ham, og gjorde ham til underkeiser (caesar).

Galerius forsvarte først rikets grenser ved Donau, men ble i 297 sendt av sted for å slå tilbake et angrep i øst fra perserkongen Narses. Galerius led først nederlag og fikk offentlig refs av Diokletian, men i 298 lyktes han med å nedkjempe kongen og ta hans familie til fange. Da kunne romerne diktere gunstige fredsvilkår og sikre stabil ro rundt grensene i øst for en lang periode.

Galerius rykket i 305 opp til full keiser augustus i den østlige delen av Romerriket da Diokletian trakk seg tilbake. Utpekingen av nye under-keisere førte til en strid om den videre tronfølgen, da keisersønnene Konstantin og Maxentius følte seg forbigått. Galerius brukte mye av sine år som keiser i strid med andre som hevdet å ha arverett (tronpretendenter) i vest.

Galerius er særlig kjent fra Lactantius' beskrivelse av ham som en ond forfølger av kristne. Ikke bare gjennomførte han Diokletians pålegg om kristenforfølgelse med stort engasjement fra 302, men fortsatte disse med full styrke i sin egen regjeringstid. I 311 led han imidlertid av en uhelbredelig og smertefull sykdom og utstedte det såkalte toleranseediktet, som gav de kristne fri religionsutøvelse. Det var avslutningen av de siste romerske forfølgelsene av kristne.

Galerius' triumfbue i Thessaloniki er en av de best bevarte fra senantikken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg