Erkebiskop, kirkelig overhode. I den romersk-katolske kirke overhodet for en kirkeprovins eller et erkestift, nest etter kardinalen den høyeste katolske embetsmann. Erkebiskoper finnes også i den ortodokse kirke. Norden fikk sin første erkebiskop i Lund 1104, Norge i Nidaros 1152. Ved reformasjonen ble tittelen avskaffet i de fleste protestantiske kirker; den siste erkebiskop i Norge var Olav Engelbrektsson som måtte rømme fra landet i 1537. Erkebisptittelen ble beholdt i England, der erkebiskopen (i Canterbury og York) er biskopenes overordnede, i Sverige der erkebiskopen av Uppsala er den fremste av biskopene, men ikke har noen egentlig myndighet over dem, og i Finland, der biskopen av Turku siden Finlands atskillelse fra Sverige har båret denne tittelen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.