Erkebiskop er eit kyrkjeleg overhovud.

Faktaboks

Etymologi
av gresk ‘overtilsynsmann’

I den katolske kyrkja er erkebiskopen overhovudet for ein kyrkjeprovins eller eit erkestift, nest etter kardinalen den høgaste katolske embetsmannen. Den ortodokse kyrkja har også erkebiskopar.

Norden fekk sin første erkebiskop i Lund i 1104. Noreg fekk sin første erkebiskop i Nidaros i 1152.

I protestantismen

Ved reformasjonen blei tittelen erkebiskop avskaffa i dei fleste protestantiske kyrkjene. Den siste erkebiskopen i Noreg var Olav Engelbrektsson, som måtte rømma frå landet i 1537.

Erkebisptittelen blei behalden i den anglikanske kyrkja i England, der erkebiskopane i Canterbury og York er overordna biskopane. Tittelen blei også behalden i Sverige, der erkebiskopen av Uppsala er den fremste av biskopane, men ikkje har noka eigentleg myndigheit over dei, og i Finland, der biskopen av Åbo har bore denne tittelen sidan Finland skilde seg frå Sverige.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg