Vojvodina, provins i Serbia, nord for elvene Donau og Sava, omfatter den serbiske delen av den ungarske slette, grenser til Ungarn i nord og Romania i øst; 21 506 km2 med 2 022 300 innb. (2005), derav 14 % ungarere (2003) Hovedstad: Novi Sad. Andelen ungarer er i tilbakegang.

Vojvodina består av landskapene Srem i sørvest, Bačka i nordvest og Banat i øst. Jordbruket er betydelig. Størstedelen av arealet er oppdyrket. Det avles særlig mais, hvete, sukkerbete og solsikke. Forekomster av kull og petroleum. Stor næringsmiddel-, kjemisk, petrokjemisk, maskin- og tekstilindustri. Kraftproduksjon.

Fra Stefan den helliges tid tilhørte Vojvodina Ungarn, unntatt 1552–1690, da landet led hardt under tyrkerveldet, og 1849–60, da det var østerriksk kronland. På 1700-tallet ble det oppdyrket på ny av kolonister fra mange nasjoner. Vojvodina ble en del av Jugoslavia 1919. 1941–44 var det okkupert av tyske og ungarske tropper. 500 000 tyskerne ble fordrevet i 1945 og deres jord gjort til store statsgods, som omfatter 30 % av jordbruksarealet. Donau-Tisa-Donau-kanalsystemet, påbegynt 1958, har redusert flomskadene og gitt bedre transportforhold. Ved oppløsningen av Jugoslavia ble Vojvodina del av Serbia og Montenegro, og fra sommeren 2006 del av Serbia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.