av /Flickr. CC BY NC ND 2.0

Bulgaria

Faktaboks

Uttale
bulgˈaria
Offisielt navn
Republika Balgariya
Norsk navn
Republikken Bulgaria
Statsform
Republikk i Europa
Hovedstad
Sofia
Innbyggertall
7 223 938
Landareal
108 560 km²
Totalareal
111 000 km²
Innbyggere per km²
66,54
Offisielt/offisielle språk
Bulgarsk
Religion
Ortodoks kristendom, islam
Nasjonaldag
3. mars
Statsoverhode
Rumen Radev
Statsminister
Boyko Borisov
Mynt
Lev à 100 stotinki
Valutakode
BGN
Flagg
Riksvåpen

Bulgaria

Bulgaria, kart av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Plassering

av . Begrenset gjenbruk

Bulgaria er en republikk i det sørøstlige Europa. Landet grenser til Romania i nord, Makedonia og Serbia i vest, Hellas og Tyrkia i sør og Svartehavet i øst.

Bulgarias areal er på omtrent en tredjedel av fastlands-Norges areal. Landet ligger i et krysningspunkt for flere sivilisasjoner. Etter andre verdenskrig ble landet en satellittstat under Sovjetunionen, men er i dag medlem av både EU og NATO. Hovedstad er Sofia.

Bulgaria (navnet) er etter folkegruppen bulgarere.

Bulgarias nasjonalsang er ‘Mila Rodino’ (‘Kjære fedreland’).

Geografi og miljø

Midžor som er en del av Balkanfjellene i Bulgaria
Midžor som er en del av Balkanfjellene i Bulgaria av . CC BY NC ND 2.0

Bulgaria består av vekselvis sletter og fjellområder. Den nordlige delen av landet, Donausletta, er et fruktbart platå som i nord grenser til elven Donau og der danner en 100–200 meter høy bratt skrent. Sør for Donausletta er Balkanfjellene i flere parallelle fjellkjeder fra Svartehavet i øst til Jernporten ved Donau i vest.

Balkanfjellene er gjennomskåret av flere pass som forbinder platået i nord og det fruktbare Maritsabekkenet sør for fjellene: mot øst utvider slettelandskapet seg til Burgas-lavlandet.

I sør og sørvest ligger Rodopi-massivet med landets høyeste fjell Musala, 2925 meter over havet, i Rila-fjellkjeden. Den 354 kilometer lange kysten mot Svartehavet er forholdsvis bratt; bare ved byene Burgas og Varna er det bukter og gode havner.

Sletter utgjør omkring en tredjedel av Bulgarias areal, platåer og åser omkring 41 prosent og fjellområder resten.

Det er middelhavsklima med milde vintrer i sør og ved Svartehavet, og kontinentalt klima med varme somrer og kalde vintrer i de indre og nordlige deler av landet.

Donausletta har steppelignende gressmarker. Det er høyereliggende barskoger i Rodopi-fjellene, kastanje og valnøtt i Maritsabekkenet og skoger av eik og bøk på Balkanfjellenes skråninger. Nærmere 35 prosent av arealet er skogdekt. Det finnes mer enn 3800 plantearter hvorav 170 bare i Bulgaria.

Sørhare, rødrev, grevling og dåhjort er vanlige pattedyrarter; i avsidesliggende områder finnes brunbjørn, villsvin, gaupe og ulv. Gullsjakal er et av flere asiatiske innslag i pattedyrfaunaen.

Våtmarksfugler har tilhold langs Donau og på Svartehavskysten ved Burgas, blant annet krøllpelikan, bronseibis og skjestork. I fjelltraktene finnes ørner, ugler og spetter.

Blant krypdyr finnes landskilpadder og sumpskilpadder samt flere slangearter, deriblant hoggormarten sandviper.

Det er påvist 217 arter av saltvanns- og ferskvannsfisker.

Les mer om Bulgarias geografi, Klima i Bulgaria, Planteliv i Bulgaria og Dyreliv i Bulgaria.

Folk og samfunn

Aleksander Nevskij-katedralen i hovedstaden Sofia.

av . Begrenset gjenbruk

76,9 prosent av befolkningen er bulgarere. Tyrkere utgjør 8,0 prosent og rom 4,4 prosent av befolkningen (2011). Den årlige befolkningstilveksten har vært negativ siden begynnelsen av 1990-årene; omkring én million mennesker hadde forlatt landet før 2005. I 2018 ble folketallet redusert med 0,63 prosent. Samme år var fødselsraten per kvinne 1,47 og nettoimmigrasjonen minus 0,3 promille. 75 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2018). Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,3 år for kvinner og 71,5 år for menn (2018).

Tyrkerne har lenge vært utsatt for forfølgelse, og i 1989 ble 350 000 etniske tyrkere tvangsutsendt eller flyktet til Tyrkia i løpet av få måneder. I 1988–1990 fikk tyrkerne sine rettigheter tilbake og cirka 50 000 returnerte til Bulgaria.

Bulgarsk er eneste offisielle språk og skrives med kyrilliske bokstaver. De to største minoritetsspråk er tyrkisk og romani.

Flertallet (59,4 prosent) av befolkningen sokner til den bulgarske ortodokse kirke, mens 7,8 prosent er muslimer (2011).

Les mer om Bulgarias befolkning.

Stat og politikk

Bulgaria er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president som velges i allmenne valg for 5 år og som i likhet med visepresidenten kan gjenvelges bare én gang. Den reelle makt ligger hos regjeringen. Nasjonalforsamlingen, Narodno sobranje, har 240 medlemmer som velges i allmenne valg for 4 år.

Bulgaria er inndelt i 28 oblaster med navn etter administrasjonssentrumet. Hver oblast er inndelt i kommuner, til sammen 287.

Førstegangstjenesten er på 9 måneder. Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen samt halvmilitære styrker.

Bulgaria er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, dessuten av NATO fra 2004 og EU fra 2007, av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og Europarådet.

Les mer om Bulgarias politiske system og Bulgarias forsvar.

Historie

Den tidligst kjente befolkningen var trakerne. Grekerne grunnla bykolonier langs svartehavskysten og i Romerriket var det nåværende Bulgaria en del av provinsen Moesia. På 500-tallet innvandret slavere.

I 679 ble landet erobret av de tyrkiske bulgarerne som ga landet dets navn. Det første bulgarske rike ble opprettet i 681. Det ble erobret av Bysants i 1018. På slutten av 1100-tallet ble det bulgarske rike gjenopprettet, men dette andre bulgarske rike bukket under for osmanske (tyrkiske) angrep og Bulgaria forble en tyrkisk provins i 500 år.

En nasjonal frigjøringsbevegelse utviklet seg på 1700- og 1800-tallet. I 1870 rev kirken seg løs fra patriarken i Konstantinopel. I 1876 ble en nasjonal oppstand slått ned, men året etter kom russerne til unnsetning. Etter den tyrkisk-russiske krig i 1878 ble det selvstendige fyrstedømmet Bulgaria under Tyrkia opprettet. Etter å ha kapitulert etter første verdenskrig mistet landet landsdeler til Jugoslavia i 1919. Etter en periode med svakt og ustabilt borgerlig styre grep Boris 3 makten i 1935 og styrte diktatorisk til sin død i 1943.

Under andre verdenskrig erklærte Bulgaria seg nøytralt, men hellet stadig mer til aksemaktene. Sovjetunionen erklærte Bulgaria krig og rykket inn i landet i 1944. Kommunistisk maktovertakelse fulgte, monarkiet ble avskaffet ved en folkeavstemning i 1946 og Bulgaria ble en folkerepublikk. Økonomien ble lagt om til en planøkonomi med hovedvekt på industrialisering og tvangskollektivisering av landbruket fra 1948.

Fra 1962 var Todor Sjivkov Bulgarias sterke leder, og ettpartistaten Bulgaria var et av de mest trofaste medlemmer av den sovjetiske maktblokken. I 1989 ble Sjivkov avsatt som stats- og partisjef, og i 1990 ble det første frie politiske valg gjennomført. Bulgarias tidligere konge, Simeon 2, var statsminister fra 2001 til 2005. I 1990-årene ble Bulgarias forhold til Vesten bedre. Landet ble medlem av NATO i 2004 og av EU i 2007.

Etter at Boiko Borisovs regjering gikk av i 2013, ble et parlamentsvalg fremskyndet. Da ikke noe parti fikk flertall i parlamentet, ble det dannet en sosialistisk regjering i mai 2013.

Les om Bulgarias historie og Bulgarias samtidshistorie.

Økonomi og næringsliv

Konfeksjonsindustrien er blant Bulgarias viktige næringer. Bildet er fra et moteshow i Sofia der en av landets ledende motedesignere, Evgenia Jivkova, viser sin kolleksjon. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Bulgaria (mote) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Etter andre verdenskrig har industri vært viktigste næringsvei etterfulgt av jordbruk.

De viktigste jordbruksproduktene er hvete, bygg, rug, ris, mais, frukt, grønnsaker og bomull. I sørlige områder dyrkes tobakk og druer, og det er stor vinproduksjon i flere deler av landet. En spesialitet er produksjon av rosenolje. Sau, gris og fjærkre er de viktigste husdyrene.

Det utvinnes brunkull, jernmalm, bly, kobber, sink og petroleum. Industrien domineres av tungindustri, særlig mekanisk industri. Det er også en betydelig tekstilindustri.

Bulgaria hadde siden slutten av 1990-årene etablert seg som en viktig regional eksportør av elektrisk energi, men overskuddet av energi ble betydelig svekket etter at landet, under forhandlinger om medlemskap i EU, ble pålagt å stenge fire av til sammen seks kjernereaktorer i 2006. I 2016 var elektrisitetsproduksjonen 45 TWh, med en netto eksport på 6 TWh.

De fem viktigste handelspartnere er Tyskland, Italia, Romania, Tyrkia og Russland.

Les om Økonomi og næringsliv i Bulgaria, Turisme i Bulgaria og Mynt, mål og vekt i Bulgaria.

Kunnskap og kultur

De fleste bulgarske barn går i førskole. Det er obligatorisk undervisning for alle barn fra de er 7 til 16 år. Videregående skole er gratis og er allmennfaglige og yrkesfaglige. Bulgaria har nærmere 100 høyere utdanningsinstitusjoner.

Etter liberaliseringen av presselovene i 1990 har Bulgaria fått mange uavhengige aviser, ukeblader og tidsskrifter.

Radio- og fjernsynsselskapene Bulgarsko Natsionalno Radio og Bulgarska Natsionalna Televizija har to radio- og to fjernsynskanaler. Det er flere private radiostasjoner og fjernsynskanaler.

Bulgarsk litteratur, som er den eldste slaviske litteratur, kan føres tilbake til andre halvdel av 800-tallet og var hovedsakelig av religiøs art. Ved siden utviklet det seg en rik folkediktning i form av eventyr, folkeviser og legender. Det tyrkiske overherredømmet hindret den litterære utvikling til munken Paisij utga ‘De bulgarske slavers historie’ i 1762. En nasjonal litterær gjenfødelse foregikk på 1800-tallet; denne hadde opprørsk og nasjonalromantisk innhold.

Viktige prosaforfattere på 1900-tallet var blant annet Dimitar Dimov og Georgi Misjev, og lyrikerne Elisaveta Bagrjana og Georgi Dzjagarov. I 1981 fikk bulgarskfødte Elias Canetti Nobelprisen i litteratur. Sentrale navn i moderne bulgarsk prosa er forfatterne Jordan Raditsjkov og Dejan Enev.

Bulgarsk folkemusikk preges av tradisjonelle instrumenter og en karakteristisk dissonerende flerstemmig sang; denne ble gjort internasjonalt kjent av kringkastingsorkesteret i 1980-årene. En nasjonal kunstmusikk utviklet seg etter frigjøringen i 1878. Internasjonalt kjente utøvere av samtidig bulgarsk musikk er Milcho Leviev (jazz), FSB (progressivt rockeband) og Mira Aroyo (elektropop).

Bulgaria har en rik folkedanstradisjon. Annethvert år siden 1964 arrangeres en internasjonal ballettkonkurranse i Varna. Dette er den eldste internasjonale ballettkonkurranse for profesjonelle dansere.

Den religiøse billedkunst omfatter blant annet freskene fra 1100-tallet i klosterkirken Batsjkovo, fra 1200-tallet i kirken i Tarnovo og fra 1259 i Bojana-kirken i Sofia. På 1600-tallet dominerte en dekorativ stil som brøt med de bysantinske tradisjonene. Etter andre verdenskrig var bulgarsk billedkunst dominert av sosialrealisme. Bulgarskfødte Christo (Hristo) Yavashev, født i 1935, er med sin installasjonskunst av innpakkede bygninger og landskaper Bulgarias mest kjente samtidskunstner. Han virket sammen med ektefellen Jeanne-Claude (1935–2009).

Les mer om Skole og utdanning i Bulgaria, Massemedia i Bulgaria, Bulgarias litteratur, Musikk i Bulgaria, Teater i Bulgaria, Dans i Bulgaria, Arkitektur i Bulgaria og Kunst i Bulgaria.

Bulgaria og Norge

Bulgaria og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1906. Bulgaria har ambassade i Oslo. Norges ambassade i Sofia ble nedlagt i 2016. Siden da har den norske ambassaden i Bucuresti vært sideakkreditert til Bulgaria. I Sofia er det et honorært norsk generalkonsulat og i Varna et honorært norsk konsulat.

EØS-midler

Bulgaria har mottatt EØS-midler fra Island, Liechtenstein og Norge siden landet ble medlem av EU og EØS i 2007. 97,7 prosent av EØS-midlene kommer fra Norge. For perioden 2014–2021 er 210,1 millioner euro avsatt til en rekke samarbeidsprogrammer med Bulgaria gjennom EØS-midlene. Bulgaria er med dette den fjerde største mottaker av EØS-midler etter Polen, Romania og Ungarn.

Samarbeidsprogrammene er innrettet for å bistå Bulgaria med å håndtere sentrale sosiale og økonomiske utfordringer og for å legge til rette for norsk-bulgarsk samarbeid. Justis- og politisamarbeid, næringsutvikling og energi er sentrale satsingsområder. Dette inkluderer også felles innsats for å bekjempe fattigdom med særlig vekt på å bedre romfolks levekår.

samhandel

Etter at Bulgaria ble en del av EØS-området i 2007 har samhandelen nesten tredoblet seg. Norges eksport til Bulgaria utgjorde i 2018 359 millioner kroner, mens importen var på 819 millioner kroner.

norske bedrifter i bulgaria

Av flere norske bedrifter i Bulgaria kan nevnes Statkraft AS, Jotun, Telenor ASA og Norway Resource Group.

turisme

Bulgaria er et lavkostland for masseturisme. De viktigste turiststedene ligger langs svartehavskysten. Flere steder er det skiturisme og helseturisme. Etter at Bulgaria ble medlem av EU i 2007 er det også kommet et økende antall utenlandske turister til Sofia.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg