Santorini av . Gjengitt med tillatelse

Hellas

Faktaboks

Uttale

h'ellas

gresk: Ελλάδα [ell'adha]

Offisielt navn
Elliniki Dimokratia
Norsk navn
Hellenske republikk
Statsform
Republikk i Europa
Hovedstad
Athen
Innbyggertall
10815197 (2011)
Landareal
128 900 km²
Totalareal
132 049 km²
Innbyggere per km²
84,33
Offisielt/offisielle språk
Gresk
Religion
Gresk-ortodoks kristendom
Nasjonaldag
25. mars (uavhengighetsdagen)
Statsoverhode
Prokopis Pavlopoulos
Statsminister
Kyriakos Mitsotakis
Mynt
Euro
Symbol
Valutakode
EUR
Nasjonalsang
Υmnos is tin eleftherian (Hymne til friheten)
Flagg
Riksvåpen

Hellas

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Plassering

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Athen sett vestover fra Lykabettos. Til venstre sees parlamentsbygningen ved plassen Syntagma. I midten ligger Akropolis, og i det fjerne skimtes en del av havnen og Middelhavet.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hellas er en republikk i Sør-Europa, på den sørligste delen av Balkanhalvøya. Foruten fastlandsdelen omfatter Hellas De joniske øyer, Kreta og de fleste øyene i Egeerhavet. Landet grenser i nordvest til Albania, i nord til Nord-Makedonia og Bulgaria og i øst til Tyrkia.

Hellas var en gang det ledende kulturområdet i Europa. Senere fulgte en lang periode med isolasjon, fattigdom og fremmedstyre. Selv etter at landet ble selvstendig i 1832, skulle det gå over 100 år før det fikk sin nåværende utstrekning.

Landets historie etter selvstendigheten er preget av vanskeligheter og uro både innenriks- og utenrikspolitisk. Forholdet til nabolandet Tyrkia har tradisjonelt vært spent. Landet ble medlem av EU (EF) i 1981 og har siden opplevd sterk økonomisk vekst. I 2009 gikk imidlertid landet inn i resesjon som følge av den internasjonale finanskrisen, og i 2010 startet den greske gjeldskrisen.

Republikken Hellas har en befolkning på 10 815 197 innbyggere (2011). Hovedstad er Athen.

Navnet. Opprinnelsen er ikke kjent. Skjønt det i oldtiden opprinnelig bare ble brukt om et mindre område i Thessalia, dekket Hellas som geografisk betegnelse fra klassisk tid omtrent det nåværende Hellas (unntatt Makedonia og Thrakia). I en mer omfattende betydning betegnet Hellas hele den greske verden, inkludert de greske bosetningene rundt Svartehavet og på Sicilia og i Sør-Italia, av antikkens grekere kalt Stor-Hellas.

Hellas’ nasjonalsang er Ymnos is tin eleftherian ("Hymne til friheten")

Geografi og miljø

Hellas er et fjelland med en svært variert geologi. Landområdene har sunket ned, slik at kystlandet delvis er satt under vann, og det er oppstått øybuer tvers over Egeerhavet. Landet vender mot tre hav: Egeerhavet i øst, Middelhavet i sør og Det joniske hav i vest.

Det greske fastlandet, som utgjør den sørligste delen av Balkanhalvøya, består lengst i nordøst av Thrakia, mot vest følger landskapet Makedonia og halvøya Chalkidiki, mot sør Thessalia, Voiotia (Boiotia) og halvøya Attika, hvor hovedstaden Athen ligger.

Vest for Pindosfjellene ligger Ipiros. Korintbukta skjærer nesten helt av den sørligste halvøya, Peloponnes.

Hellas har mellom 600 og 1400 øyer, avhengig av definisjonen, hvorav rundt 200 er bebodde. Øyene er fjellrike. I vest langs fastlandet ligger De joniske øyer med blant annet Kerkyra (Korfu), Kefalonia og Zakynthos. Sør for Attika ligger Kykladene, med blant annet Mykonos, Paros, Naxos og Santorini. I øst ligger de nordlige egeiske øyer med blant annet Lesvos (Mytilini), Chios og Samos, og sør for disse langs tyrkiakysten ligger øygruppen Dodekanesene, med Rhodos som viktigste øy. Helt i sør ligger Kreta (8340 km2) som den største av de greske øyene, og den femte største øya i Middelhavet.

Hellas ligger dels i den tempererte, dels i den subtropiske klimasonen. Kystområdene samt de lavereliggende delene av innlandet har middelhavsklima med milde, fuktige vintrer og varme, tørre somrer.

Lavlandet i de sørlige deler av Hellas har steppevegetasjon med busker av maquistypen (eviggrønne, tykke blader). Nord for denne middelhavssonen kommer et belte med sommergrønn eik og kastanje. I høyfjellet er det busk- og gressvegetasjon. I nord når barskogen opp til 1500 moh. Oliven- og fikentrær vokser halvvilt i store deler av landet.

Floraen i Hellas er meget artsrik med mer enn 6000 plantearter. Mer enn 740 arter er endemiske, det vil si at de ikke vokser andre steder. Hellas har middelhavsfauna med ganske stor artsrikdom. Av de 80 pattedyrartene er det 11 insektetere, 23 flaggermus og 25 gnagere.

Folk og samfunn

Hellas har en befolkning på rundt 10,8 millioner (2011). Emigrasjon, spesielt etterkrigstidens utvandring til industrilandene i Vest-Europa og til USA, Canada, Australia og andre land, har bidratt til å holde befolkningsveksten nede på et forholdsvis lavt nivå.

I senere år har landet mottatt immigranter fra tidligere østblokkland og sovjetrepublikker, spesielt Albania, og er transittland for størstedelen av den illegale innvandringen til Europa. Rundt en halv million illegale innvandrere regnes å oppholde seg i landet. Hellas anerkjenner ingen etniske minoriteter, og det finnes ikke offisiell statistikk over minoritetsgrupper.

Offisielt språk og morsmål for langt den største delen av befolkningen er gresk. Siden 1976 er det den nygreske folkespråksformen kalt dimotiki som er offisielt språk. Det er mindre grupper som snakker tyrkisk og romani, mens andre språklige minoriteter som albansk (arvanitisk), makedonsk og rumensk (makedo-rumensk eller aromunsk) holder på å forsvinne på grunn av assimilering.

90 prosent av befolkningen bekjenner seg til den ortodokse kirke, to prosent er muslimer (de fleste tyrkiske muslimer i Thrakia), under én prosent katolikker og tre prosent andre kristne. Den greske stat anerkjenner den ortodokse kirke som «dominerende» religion i landet, men garanterer religionsfrihet. Hellas’ kirke (Ekklisia tis Ellados) er selvstendig (autokefal) og ledes av erkebiskopen av Athen.

Stat og politikk

Etter forfatningen av 1975, med endringer senest 2008, er Hellas en parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig republikk. Landet er siden 1981 medlem av EU, og hadde presidentskapet i EU første halvdel av 2014.

Lovgivende makt er lagt til et parlament, Vouli, med inntil 300 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år. Regjeringen ledes av en statsminister, som utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet. Statsoverhodet er en president, valgt av parlamentet for fem år. Etter at demokratiet ble gjeninnført i 1974, og fram til parlamentsvalget i 2012, fungerte det politiske liv i Hellas i praksis som et to-partisystem mellom det liberalkonservative partiet Nytt demokrati og det sosialdemokratiske Panhellensk sosialistisk bevegelse (PASOK).

Etter at den greske finanskrisen brøt ut i 2010 falt støtten til de to etablerte partiene drastisk. Siden 2012 har Hellas vært styrt av koalisjonsregjeringer, mens det høyreekstreme partiet Gyllent daggry har hatt en oppslutning på oppunder 7 prosent. Etter at parlamentet ikke lykkes i å velge en ny president, ble det nytt parlamentsvalg i januar 2015. Det venstreradikale partiet SYRIZA fikk flest stemmer og dannet koalisjonsregjering med konservative partiet Uavhengige grekere, med Alexis Tsipras som ny statsminister. Hellas' president fra mars 2015 er Prokopis Pavlopoulos.

Tsipras' år som statsminister har vært preget av forhandlinger om låne- og reformprogrammet med Den europeiske unionen (EU), Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF). I juni 2015 forlot han forhandlingene og utlyste folkeavstemning om låneavtalen. Folkeavstemningen ble avholdt 5. juli og resulterte i at over 61 prosent av grekerne sa nei til avtalen.

Tross resultatet fra folkeavstemningen inngikk Tsipras-regjeringen en 3-årig låneavtale med europeiske myndigheter med enda strengere betingelser enn den som var blitt nedstemt av velgerne. Dette har redusert oppslutningen rundt Tsipras og SYRIZA. Under Europa-parlaments- og kommunevalget i mai 2019 fikk Nytt demokrati flest stemmer, mens Tsipras utlyste nytt parlamentsvalg 7. juli 2019 på grunn av den lave oppslutningen rundt sitt parti.

Etter Kallikratis-reformen i 2011 er Hellas administrativt inndelt i 13 regioner, inkludert Athen, med 325 kommuner. De tidligere 54 fylkene er i stor grad beholdt som underenheter i regionene. I tillegg er det et autonomt område, Athos-fjellet.

Hellas er medlem av NATO. Det er allmenn verneplikt for menn og frivillig tjeneste for kvinner fra fylte 18 år. Videre er Hellas medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; og blant annet Verdens handelsorganisasjon.

Forholdet til nabolandet Tyrkia har tradisjonelt vært spent, og har vært preget av konflikten på Kypros og spørsmål om suvereniteten over kontinentalsokkelen i Egeerhavet.

Historie

Herodot skrev ned mye av den greske antikkens historie, og han har av ettertiden fått tilnavnet «historiens far». Skulptur av Herodot, her utenfor parlamentet i Wien, Østerrike.
Av .
Lisens: Public Domain

Det gresktalende folks historie går tilbake til om lag 1600 fvt. Den greske antikken strekker seg fra 800 fvt. til 395 evt. og var en periode med politiske, filosofiske, kunstneriske og vitenskapelige nyvinninger som utgjør en kulturarv som har utøvd grunnleggende innflytelse på vestlig sivilisasjon. Minnesmerker fra denne tiden utgjør Hellas’ viktigste turistattraksjoner.

De greske områdene ble etter hvert innlemmet i Det bysantinske riket, der gresk språk og kultur blomstret i en kristen kontekst. Gradvis ble disse områdene erobret av ottomanerne, med Konstantinopels fall i 1453 som milepæl. Gjennom omtrent 400 år under Det osmanske rikets herredømme ble grekerne isolert fra Vest-Europa og opplevde kulturelle nedgangstider.

Etter en frihetskrig mot Det osmanske riket ble Hellas i 1832 anerkjent som selvstendig stat. Landets selvstendige historie kjennetegnes av vanskeligheter såvel i innenriks- som i utenrikspolitiske saker. En rekke emigrasjonsbølger har skapt en stor gresk diaspora rundt om i verden. Frigjøringen fra den tyske okkupasjon i 1944 ble etterfulgt av uroligheter og borgerkrig som varte fra 1946 til 1949. En militærjunta grep makten i landet i 1967 og beholdt den til 1974. Etter gjeninnføringen av demokratiet ble Hellas ved folkeavstemning erklært republikk.

Hellas har i senere år opplevd økonomisk vekst og politisk stabilitet med integrering i EU. Finanskrisen som brøt ut i 2009 har imidlertid satt landet tilbake og ført til en alvorlig gjeldskrise, og radikalisert politisk liv. Etter omveltningene på Balkan har Hellas fått en større rolle i denne regionen, spesielt økonomisk.

Økonomi og næringsliv

Det antikke tempelet Parthenon er en av verdens aller mest besøkte turistattraksjoner.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Hellas’ økonomi er klassifisert som avansert, og med bruttonasjonalprodukt på 185 millioner euro i 2018 regnes den for den 50. største i verden. Den greske økonomien utviklet seg raskt etter 2. verdenskrig, men har forblitt en av de minst utviklede i EU, rangert på 17. plass blant de 28 medlemslandene. Landet har begrensede naturressurser og industrialiseringen har gått sakte, i tillegg til at landet har strevet med å betale gjeld. Shipping, turisme og pengeoverføringer fra utvandrede grekere (sistnevnte har gått stadig ned) er bærebjelkene i økonomien.

Skjønt den greske økonomien tradisjonelt sett har vært basert på fri konkurranse, har regjeringer opp gjennom årene etablert statlig eierskap og kontroll i mange sektorer. I det 21. århundre, delvis som respons på press utenfra, er det en tendens til privatisering.

I 2001 gikk Hellas inn i eurosonen og tok euroen som valuta. Euroen erstattet den greske drakmen.

Rundt en fjerdedel av arbeidstakerne er fagorganiserte. I offentlig sektor har fagforbundene betydelig makt, skjønt de er fragmenterte og sterkt politiserte, mens i privat sektor er de svake.

Gresk økonomi dreier seg hovedsakelig om servicesektoren, som står for rundt 80 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, mens industri står for 15 prosent og jordbruk for 4 prosent. Viktige næringer er turisme, der Hellas er rangert som det 14. mest besøkte landet i verden med over 27 millioner besøkende, og shipping, der den greske handelsflåten er verdens største. I tillegg er landet en betydelig eksportør av jordbruksprodukter. Med den største økonomien på Balkan er Hellas en viktig investor i regionen.

I 2009 gikk landet inn i økonomisk resesjon som følge av den internasjonale finanskrisen og myndighetenes manglende evne til å takle økende budsjettunderskudd. Den dårlige offentlige økonomien, manglende reformer og unøyaktigheter i den økonomiske rapporteringen fikk internasjonale kredittvurderingsbyråer til å nedgradere Hellas’ kredittverdighet, noe som førte landet inn i økonomisk krise.

For å redusere budsjettunderskuddene og dekke sin enorme statsgjeld måtte landet vedta strenge kutt- og reformpakker. Disse utgjorde forutsetninger for utbetaling av lån på til sammen 240 milliarder euro fra den såkalte troikaen: EU, Den europeiske sentralbank (ECB) og Det Internasjonale Pengefondet (IMF).

Hellas har de siste årene begynt å bevege seg langsomt ut av krisen med bedringer i bruttonasjonalprodukt og arbeidsledighet, og i 2017 oppnådde man budsjettoverskudd. I 2019 er arbeidsledigheten på 19 prosent. Uferdige økonomiske reformer og et massivt låneproblem holder økonomien fremdeles tilbake. Ulike beregninger anslår den grå økonomien, der mange unnlater å rapportere inntekt for å unnslippe høy skattlegging, til å utgjøre 20–25 prosent av BNP.

Kunnskap og kultur

Akropolis i Athen sett fra sørvest, med Parthenon og Erekhtheion i midten og litt av Propyleene til venstre. I forgrunnen til venstre ligger ruinene av Herodes Atticus’ odeion. I bakgrunnen til høyre sees fjelltoppen Lykabettos.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
tempel i Poseidon, Hellas.
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Skolen i Hellas er obligatorisk i ni år fra barna er 6 til 15 år. Så godt som all utdanning er offentlig og gratis for alle. Barneskolen er 6-årig, deretter går barna videre til 3-årig ungdomsskole.

I Hellas finner man i alt 17 minnesmerker oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. De fleste av disse stammer fra antikken, som templene på Akropolis og agoraen i Athen, Epidavros-teateret, Mykene-borgen og Olympia-anleggene på Peloponnes, Delfi-helligdommen i Parnassos-fjellet, palasset i Knossos på Kreta og øya Delos. Andre arkitektoniske minnesmerker stammer fra den bysantinske perioden, som Johannes-klosteret på Patmos og byen Mystras på Peloponnes.

Tusenvis av kunstobjekter fra disse epokene er å finne i greske museer og i utlandet. Innen billedkunst er Hellas særlig kjent for ikonmaling. Kjente greske kunstnere er malerne El Greco og Giannis Tsarouchis.

Homers epos Iliaden og Odysseen (antatt fra 750 fvt.) representerer de første litterære kildene i gresk og europeisk historie. Litteratur skrevet på moderne gresk går tilbake til sen bysantinsk tid, med verk som Erotokritos-diktet av Vitsentzos Kornaros. Hellas har to Nobelprisvinnere i litteratur; dikterne Giorgos Seferis og Odysseas Elytis. Den best kjente greske forfatter internasjonalt er Nikos Kazantzakis.

Hellas har et rikt musikkliv, med levende folkemusikktradisjoner. Den urbane rebetiko-sjangeren fra 1930-tallet introduserte bouzouki-instrumentet og gjorde dette til et gresk kjennemerke.

1950- og 1960-tallet regnes som gresk filmproduksjons gullalder. Kjente regissører er Michalis Kakogiannis som sto bak filmen Zorbas, og Theo Angelopoulos. Melina Merkouri nådde internasjonal anerkjennelse som skuespiller.

Hellas har en rekke dagsaviser, Kathimerini, Ta Nea, Ethnos og To Vima er blant de ledende. Det greske statlige kringkastingsselskapet er ERT. I tillegg opererer et stort antall private radiostasjoner og tv-selskaper, de viktigste er Ant1, Alpha, Skai og Athina 9.84.

Hellas og Norge

Hellas er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Hellas ved sin ambassade i Athen, og konsulat i Pireus og syv andre byer.

Norge har forpliktet seg gjennom EØS-avtalen til å bidra til sosial og økonomisk utvikling i Hellas gjennom støtte til prosjekter innenfor miljø, immigrasjon og kulturarv. Blant annet støtter Norge utgravingsprosjekter ulike steder i Hellas, og bidrar til den internasjonale styrken Frontex som skal kontrollere illegal innvandring ved den gresk-tyrkiske grensen. Norge og Hellas har også kontakt i skipsfarts- og miljøvernspørsmål.

Norsk eksport til Hellas består hovedsakelig av skip og utstyr til shippingindustrien, fisk og kjemikalier. Fra Hellas importerer Norge tekstiler, farmasøytiske produkter, frukt og grønnsaker. Norsk turisme i Hellas bidrar med store beløp til den greske tjenestesektoren.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Toril Olufsen

Statsministeren i Hellas heter nå Georgios A. Papandreou (gresk Γεώργιος Α. Παπανδρέου)

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg