Hellas

Hellas, republikk i Sør-Europa, ligger på den sørligste delen av Balkanhalvøya. Foruten fastlandsdelen omfatter Hellas De joniske øyer, Kreta og de fleste øyene i Egeerhavet. Landet grenser i nordvest til Albania, i nord til Makedonia og Bulgaria og i øst til Tyrkia.

Hellas var en gang det ledende kulturområde i Europa. Senere fulgte en lang periode med isolasjon, fattigdom og fremmedstyre. Selv etter at landet ble selvstendig 1832, skulle det gå over 100 år før det fikk sin nåværende utstrekning.

Landets historie etter selvstendigheten er preget av vanskeligheter og uroligheter både innenriks- og utenrikspolitisk. Forholdet til nabolandet Tyrkia har tradisjonelt vært spent. Landet ble medlem av EU (EF) i 1981 og har siden opplevd sterk økonomisk vekst. I 2009 gikk imidlertid landet inn i resesjon som følge av den internasjonale finanskrisen, og i 2010 startet den greske gjeldskrisen.  

Republikken Hellas har en befolkning på 11 092 770 innbyggere (Verdensbanken 2013). Hovedstad er Athen.

Navnet. Opprinnelsen er ikke kjent. Skjønt det i oldtiden opprinnelig bare ble brukt om et mindre område i Thessalia, dekket Hellas som geografisk betegnelse fra klassisk tid omtrent det nåværende Hellas (unntatt Makedonia og Thrakia). I en mer omfattende betydning betegnet Hellas hele den greske verden, inkludert de greske bosetningene rundt Svartehavet og på Sicilia og i Sør-Italia, av antikkens grekere kalt Stor-Hellas.

Hellas’ nasjonalsang er Imnos is tin eleftherian (ʽHymne til friheten’)

Hellas er et fjelland med en svært variert geologi. Landområdene har sunket ned, slik at kystlandet delvis er satt under vann, og det er oppstått øybuer tvers over Egeerhavet. Landet vender mot tre hav: Egeerhavet i øst, Middelhavet i sør og Det joniske hav i vest.

Det greske fastlandet, som utgjør den sørligste delen av Balkanhalvøya, består lengst i nordøst av Thrakia, mot vest følger landskapet Makedonia og halvøya Chalkidiki, mot sør Thessalia, Viotía (Boiotia) og halvøya Attika, hvor hovedstaden Athen ligger.

Vest for Pindosfjellene ligger Ipiros. Korintbukta skjærer nesten helt av den sørligste halvøya, Peloponnes.

Hellas har mellom 600 og 1400 øyer, avhengig av definisjonen, hvorav rundt 200 er bebodde. Øyene er fjellrike. I vest langs fastlandet ligger De joniske øyer med blant annet Kerkyra (Korfu), Kefalonia og Zakynthos. Sør for Attika ligger Kykladene, med blant annet Mykonos, Paros, Naxos og Santorini. I øst ligger de nordlige egeiske øyer med bl.a. Lesvos (Mytilini), Chios og Samos, og sør for disse langs tyrkiakysten ligger øygruppen Dodekanesene, med Rhodos som viktigste øy. Helt i sør ligger Kreta (8260 km²) som den største av de greske øyene, og den femte største øy i Middelhavet.

Hellas ligger dels i den tempererte, dels i den subtropiske klimasone. Kystområdene samt de lavereliggende deler av innlandet har middelhavsklima med milde, fuktige vintrer og varme, tørre somrer.

Lavlandet i de sørlige deler av Hellas har steppevegetasjon med busker av maquistypen (eviggrønne, tykke blader). Nord for denne middelhavssonen kommer et belte med sommergrønn eik og kastanje. I høyfjellet er det busk- og gressvegetasjon. I nord når barskogen opp til 1500 moh. Oliven- og fikentrær vokser halvvilt i store deler av landet.

Floraen i Hellas er meget artsrik med mer enn 6000 arter av frøplanter. Mer enn 740 arter er endemiske, dvs. at de ikke vokser andre steder. Hellas har middelhavsfauna med ganske stor artsrikdom. Av de 80 pattedyrartene er det 11 insektetere, 23 flaggermus og 25 gnagere.

• Les mer om Hellas´geografi, Planteliv i Hellas og Dyreliv i Hellas.

Hellas har en befolkning på rundt 10,8 mill. (2011). Emigrasjon, spesielt etterkrigstidens utvandring til industrilandene i Vest-Europa og til USA, Canada, Australia og andre land, har bidratt til å holde befolkningsveksten nede på et forholdsvis lavt nivå.

I senere år har landet mottatt immigranter fra tidligere østblokkland og sovjetrepublikker, spesielt Albania, og er transittland for størstedelen av den illegale innvandringen til Europa. Rundt en halv million illegale innvandrere regnes å oppholde seg i landet. Hellas anerkjenner ingen etniske minoriteter, og det finner ikke offisiell statistikk over minoritetsgrupper.

Offisielt språk og morsmål for langt den største delen av befolkningen er gresk. Siden 1976 er det den nygreske folkespråksformen som kalles dimotikí, som er offisielt språk. Det er mindre grupper som snakker  tyrkisk og romani, mens andre språklige minoriteter som albansk (arvanitisk), makedonsk og rumensk (makedo-rumensk eller aromunsk) holder på å forsvinne grunnet assimilering.

98 % av befolkningen bekjenner seg til den ortodokse kirke, 1,3 % er tyrkiske muslimer (de fleste i Thrakia) og 0,7 % tilhører andre religioner. Den greske stat anerkjenner den ortodokse kirke som ”dominerende” religion i landet, men garanterer religionsfrihet. Hellas’ kirke (Ekklisia tis Ellados) er selvstendig (autokefal) og ledes av erkebiskopen av Athen.

• Les mer om Hellas' befolkning.

Etter forfatningen av 1975, med endringer senest 2008, er Hellas en parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig republikk. Landet er siden 1981 medlem av EU, og hadde presidentskapet i EU første halvdel av 2014.

Lovgivende makt er lagt til et parlament, Voulí, med inntil 300 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år. Regjeringen ledes av en statsminister, som utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet. Statsoverhodet er en president, valgt av parlamentet for fem år. Etter at demokratiet ble gjeninnført i 1974, og fram til parlamentsvalget i 2012, fungerte det politiske liv i Hellas i praksis som et to-partisystem mellom det liberalkonservative partiet Nytt demokrati og det sosialdemokratiske Panhellensk sosialistisk bevegelse (PASOK).

Etter at den greske finanskrisen brøt ut falt støtten til de to partiene drastisk. Etter parlamentsvalget i 2012 slo de to partiene seg sammen og dannet en  koalisjonsregjering med partiet Demokratiske venstre (DIMAR). Statsminister ble Antonis Samaras. I det samme valget fikk det høyreekstreme partiet Gyllent daggry nærmere 7 % av stemmene og 18 seter i parlamentet.

I desember 2014 måtte statsminister Samaras gå av da han etter tre runder i parlamentet ikke klarte å få flertall for sin kandidat til Hellas' presidentskap. Resultatet ble nytt parlamentsvalg som ble avholdt 25. januar 2015. Det venstreradikale partiet SYRIZA stakk her av med seieren og Alexis Tsipras ble valgt som ny statsminister. 

Hellas' president fra mars 2015 er Prokopis Pavlopoulos.

Tsipras sitt første halvår som statsminister var preget av forhandlinger om låne- og reformprogrammet med Den europeiske unionen (EU), Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF). I juni 2015 forlot Tsipras forhandlingene og utlyste folkeavstemning om låneavtalen. Folkeavstemningen ble avholdt 5. juli og resulterte i at over 61 % av grekerne sa nei til låneavtalen.

Etter Kallikratis-reformen i 2011 er Hellas administrativt inndelt i 13 regioner (Athen inkludert) med 325 kommuner. De tidligere 54 fylkene er i stor grad behold som underenheter i regionene. Det er i tillegg et autonomt område, Athos-fjellet (Gresk: Agio Oros, ʽHellig fjell’).

Hellas er medlem av NATO. Det er allmenn verneplikt for menn (og frivillig tjeneste for kvinner) fra fylte 18 år.

Hellas er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; for øvrig av bl.a. Verdens handelsorganisasjon.

Forholdet til nabolandet Tyrkia har tradisjonelt vært spent, og har vært preget av konflikten på Kypros og spørsmål om suvereniteten over kontinentalsokkelen i Egeerhavet.

• Les mer om Det politiske system i Hellas og Hellas' forsvar.

Det gresktalende folks historie går tilbake til ca. 1600 f.Kr. Den greske antikken strekker seg fra 800 f.Kr. til 395 e.Kr. og var en periode med politiske, filosofiske, kunstneriske og vitenskapelige nyvinninger som utgjør en kulturarv som har utøvd grunnleggende innflytelse på vestlig sivilisasjon. Minnesmerker fra denne tiden utgjør Hellas’ viktigste turistattraksjoner.

De greske områdene ble etter hvert innlemmet i Det bysantinske riket, der gresk språk og kultur blomstret i en kristen kontekst. Gradvis ble disse områdene erobret av ottomanerne, med Konstantinopels fall i 1453 som milepæl. Gjennom omtrent 400 år under Det osmanske rikets herredømme ble grekerne isolert fra Vest-Europa og opplevde kulturelle nedgangstider.

Etter en frihetskrig mot Det osmanske riket ble Hellas i 1832 anerkjent som selvstendig stat. Landets selvstendige historie kjennetegnes av vanskeligheter såvel i innenriks- som i utenrikspolitiske saker. En rekke emigrasjonsbølger har skapt en stor gresk diaspora rundt om i verden. Frigjøringen fra den tyske okkupasjon 1944 ble etterfulgt av uroligheter og borgerkrig som varte til 1949. En militærjunta grep makten i landet 1967 og beholdt den til 1974. Etter gjeninnføringen av demokratiet ble Hellas ved folkeavstemning erklært republikk.

Hellas har i senere år opplevd økonomisk vekst og politisk stabilitet med integrering i EU. Finanskrisen som brøt ut i 2009 har imidlertid satt landet tilbake og ført til en alvorlig gjeldskrise, og radikalisert politisk liv. Etter omveltningene på Balkan har Hellas fått en større rolle i denne regionen, spesielt økonomisk.  

• Les mer om Antikkens Hellas, Hellas' historie og Hellas' samtidshistorie.

Gresk økonomi dreier seg hovedsakelig om servicesektoren, som står for rundt 80 % av landets bruttonasjonalprodukt, mens industri står for 16 % og jordbruk for 4 %. Viktige næringer er turisme, der Hellas er rangert som det 16. mest besøkte landet i verden, og shipping, der den greske handelsflåten er verdens største. I tillegg er landet en betydelig eksportør av jordbruksprodukter. Med den største økonomien på Balkan er Hellas en viktig investor i regionen.

Hellas’ økonomi er klassifisert som avansert, og ifølge OECD har greske arbeidstakere de lengste arbeidsdagene i hele regionen. I 2001 gikk Hellas inn i eurosonen og tok euroen som valuta, som erstattet den greske drakmen.

I 2009 gikk landet inn i økonomisk resesjon som følge av den internasjonale finanskrisen og myndighetenes manglende evne til å takle økende budsjettunderskudd. Den dårlige offentlige økonomien, manglende reformevne og unøyaktigheter i den økonomiske rapporteringen fikk internasjonale kredittvurderingsbyråer til å nedgradere Hellas’ kredittverdighet, noe som førte landet inn i økonomisk krise.

For å redusere budsjettunderskuddene og dekke sin enorme statsgjeld har landet måttet vedta strenge kutt- og reformpakker. Disse utgjør forutsetninger for utbetaling av lån på tilsammen 240 milliarder euro fra den såkalte troikaen; EU, Den Europeiske Sentralbanken (ECB) og Det Internasjonale Pengefondet (IMF). Arbeidsledigheten er økende og nådde i 2012 over 25 %. Arbeidsledigheten blant unge er i 2015 fremdeles over 50 %, og ledigheten er høyere blant kvinner enn blant menn. Ifølge OECD har grekernes realinntekt blitt gjennomsnittlig redusert med en fjerdedel siden 2010, og er dermed blant de laveste i Europa.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Hellas og Mynt, mål og vekt i Hellas.

Skolen i Hellas er obligatorisk i 9 år fra barna er 6 til 15 år. Så godt som all utdanning er offentlig og gratis for alle. Barneskolen er 6-årig, deretter går barna videre til 3-årig ungdomsskole.

I Hellas finner man i alt 17 minnesmerker oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. De fleste av disse stammer fra antikken, som templene på Akropolis og agoraen i Athen, Epidavros-teateret, Mykene-borgen og Olympia-anleggene på Peloponnes, Delfi-helligdommen i Parnassos-fjellet, palasset i Knossos på Kreta og øya Delos. Andre arkitektoniske minnesmerker stammer fra den bysantinske perioden, som Johannes-klosteret på Patmos og byen Mystrás på Peloponnes.

Tusenvis av kunstobjekter fra disse epokene er å finne i greske museer og i utlandet. Innen billedkunst er Hellas særlig kjent for ikonmaling. Kjente greske kunstnere er malerne El Greco og Giannis Tsarouchis.

Homers epos Iliaden og Odysseen (antatt fra 750 f.Kr.) representerer de første litterære kildene i gresk og europeisk historie. Litteratur skrevet på moderne gresk går tilbake til sen bysantinsk tid, med verk som Erotókritos-diktet av Vitsentzos Kornaros. Hellas har to Nobelprisvinnere i litteratur; dikterne Giorgos Seferis og Odysseas Elytis. Den best kjente greske forfatter internasjonalt er Níkos Kazantzákis.

Hellas har et rikt musikkliv, med levende folkemusikktradisjoner. Den urbane rebetiko-sjangeren fra 1930-tallet introduserte bouzouki-instrumentet og gjorde dette til et gresk kjennemerke.

1950- og 1960-tallet regnes som gresk filmproduksjons ”gullalder”. Kjente regissører er Michalis Kakogiannis som sto bak filmen Zorbas, og Theo Angelopoulos. Melina Merkouri nådde internasjonal anerkjennelse som skuespiller.

Hellas har en rekke dagsaviser, Kathimerini, Eleftherotypia, Ta Nea, Ethnos og To Vima er blant de ledende. Det greske statlige kringkastingsselskapet er ERT. I tillegg opererer et stort antall private radiostasjoner og tv-selskaper, de viktigste er Ant1, Mega, Alpha, Skai og Athina 9.84.

• Les mer om Skole og utdanning i Hellas, Massemedier i Hellas, Litteratur i Hellas, Kunst i Hellas, Musikk i Hellas, Arkitektur i Hellas, Teater i Hellas og Film i Hellas.

Hellas er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Hellas ved sin ambassade i Athen, og konsulat i Pireus og syv andre byer.

Norge har forpliktet seg gjennom EØS-avtalen til å bidra til sosial og økonomisk utvikling i Hellas gjennom støtte til prosjekter innenfor miljø, immigrasjon og kulturarv. Blant annet støtter Norge utgravingsprosjekter ulike steder i Hellas, og bidrar til den internasjonale styrken Frontex som skal kontrollere illegal innvandring ved den gresk-tyrkiske grensen. Norge og Hellas har også kontakt i skipsfarts- og miljøvernspørsmål.

Norsk eksport til Hellas består hovedsakelig av skip og utstyr til shippingindustrien, fisk og kjemikalier. Fra Hellas importerer Norge tekstiler, farmasøytiske produkter, frukt og grønnsaker. Norsk turisme i Hellas bidrar med store beløp til den greske tjenestesektoren.

• Om Hellas på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Hellas
• BBCs landside om Hellas
• CIA World Factbook om Hellas