Faktaboks

Offisielt namn
Elliniki Dimokratia
Norsk namn
Hellenske republikk
Uttale

h'ellas

gresk: Ελλάδα [ell'adha]

Hovudstad
Athen
Statsform
Republikk
Statsoverhovud
Katerina Sakellaropoulou
Statsminister
Kyriakos Mitsotakis
Landareal
128 900 km²
Totalareal
132 049 km²
Innbyggjartal
10,7 millionar (nasjonalt estimat, 2021)
Offisielt/offisielle språk
Gresk
Religion
Gresk-ortodoks kristendom
Nasjonaldag
25. mars (uavhengigheitsdagen)
Valuta
Euro, €
Nasjonalsang
Υmnos is tin eleftherian (Hymne til fridomen)
Flagg
Riksvåpen
Hellas, plassering

Hellas (mørkegrønt) ligg i Europa (lysegrønt).

Hellas, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Hellas med naboland rundt, kart
Hellas og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Hellas er ein republikk i Sør-Europa, på den sørlegaste delen av Balkanhalvøya. Forutan fastlandsdelen omfattar Hellas Dei joniske øyane, Kreta og dei fleste øyane i Egearhavet. Landet grensar i nordvest til Albania, i nord til Nord-Makedonia og Bulgaria og i aust til Tyrkia.

Hellas var ein gong det leiande kulturområdet i Europa. Seinare følgde ein lang periode med isolasjon, fattigdom og framandstyre. Sjølv etter at landet blei sjølvstendig i 1832, skulle det gå over 100 år før Hellas fekk si noverande utstrekning.

Hellas' historie etter sjølvstendet er prega av vanskar og uro både innanriks- og utanrikspolitisk. Forholdet til nabolandet Tyrkia har tradisjonelt vore spent. Landet blei medlem av EU (EF) i 1981 og har sidan opplevd sterk økonomisk vekst. I 2009 gjekk likevel landet inn i resesjon som følgje av den internasjonale finanskrisa, og i 2010 starta den greske gjeldskrisa.

Republikken Hellas har 10 432 481 innbyggjarar (2021). Athen er hovudstaden i landet.

Opphavet til namnet Hellas er ikkje kjent. I oldtida blei det opphavleg berre brukt om eit mindre område i Thessalía, men frå klassisk tid dekte det geografiske namnet Hellas omtrent det noverande Hellas (utanom Makedonia og Thrakia). I ei meir omfattande tyding karakteriserte Hellas heile den greske verda, inkludert dei greske busetjingane rundt Svartehavet og på Sicilia og i Sør-Italia, altså det som grekarane i antikken kalla Stor-Hellas.

Hellas' nasjonalsong er Ymnos eis tin eleftherian («Hymne til fridomen»)

Geografi og miljø

Hellas (Hovudkart)

Hellas

Av /Store norske leksikon ※.

Hellas er eit fjelland med svært variert geologi. Landområda har sokke ned, slik at kystlandet delvis er sett under vatn, og det er oppstått øybogar tvers over Egearhavet. Landet vender mot tre hav: Egearhavet i aust, Middelhavet i sør og Det joniske havet i vest.

Topografi

Athen sett vestover frå Lykabettos. Til venstre ligg parlamentsbygningen ved plassen Syntagma. I midten ligg Akropolis, og i det fjerne kan ein sjå ein del av hamna og Middelhavet.

.
Lisens: Avgrensa gjenbruk

Det greske fastlandet, som utgjer den sørlegaste delen av Balkanhalvøya, består lengst i nordaust av Thrakia, mot vest følgjer landskapet Makedonia og halvøya Chalkidiki, mot sør Thessalía, Voiotia (Boiotia) og halvøya Attika, der hovudstaden Athen ligg.

Vest for Pindosfjella ligg Ipiros. Korintbukta skjer nesten heilt av den sørlegaste halvøya, Peloponnes.

Hellas har mellom 600 og 1400 øyar, avhengig av definisjonen, og det bur folk på rundt 200 av dei. Øyane er fjellrike. Langs fastlandet i vest ligg Dei joniske øyane med blant anna Kérkyra (Korfu), Kefaloniá og Zákynthos. Sør for Attika ligg Kykladane, med blant anna Mýkonos, Páros, Náxos og Santorini. I aust ligg dei nordlege egeiske øyane med blant anna Lésvos (Mytilíni), Chios og Samos, og sør for desse, langs kysten av Tyrkia, ligg øygruppa Dodekanesane, med Rhodos som den viktigaste øya. Heilt i sør ligg Kreta (8340 kvadratkilometer), som er den største av dei greske øyane og den femte største i Middelhavet.

Klima og natur

Hellas ligg dels i den tempererte klimasona, og dels i den subtropiske. Kystområda og dei lågareliggjande delane av innlandet har middelhavsklima med milde, fuktige vintrar og varme, tørre somrar.

Låglandet i dei sørlege delane av Hellas har steppevegetasjon med buskar av maquistypen (eviggrøne, tjukke blad). Nord for denne middelhavssona kjem eit belte med sommargrøn eik og kastanje. I høgfjellet er det busk- og grasvegetasjon. I nord når barskogen opp til 1500 meter over havet. Oliven- og fikentre veks halvvilt i store delar av landet.

Floraen i Hellas er svært artsrik med meir enn 6000 planteartar. Meir enn 740 artar er endemiske, det vil seie at dei ikkje veks andre stader. Hellas har middelhavsfauna med ganske stor artsrikdom. Av dei 80 pattedyrartane er det 11 insektetarar, 23 flaggermus og 25 gnagarar.

Folk og samfunn

Hellas har eit folketal på 10,432 millionar (2021). Storbyområdet Athen har 3,154 millionar innbyggjarar, medan storbyområdet Thessaloníki har 814 000 innbyggjarar (2022). 80,4 prosent av befolkninga bur i urbane strøk (2022).

Inn- og utvandring

Emigrasjon til industrilanda i Vest-Europa og til USA, Canada, Australia og andre land bidrog til å halde folketalsveksten i perioden frå 1960 til 2010 på eit forholdsvis lågt nivå. Såleis var auken i talet på innbyggjarar i denne perioden på 50 år avgrensa til 33,5 prosent. Etter 2010 har det som eit resultat av utvandring vore ein gradvis reduksjon i folketalet. I perioden frå 2011 til 2021 blei såleis talet på innbyggjarar redusert med 3,5 prosent.

I seinare år har landet teke imot immigrantar frå tidlegare austblokkland og sovjetrepublikkar, spesielt Albania, og er transittland for størstedelen av den illegale innvandringa til Europa. Rundt ein halv million illegale innvandrarar blir rekna å opphalde seg i landet. Hellas anerkjenner ingen etniske minoritetar, og det finst ikkje offisiell statistikk over minoritetsgrupper.

Språk og religion

Offisielt språk og morsmål for 99 prosent av befolkninga er gresk. Sidan 1976 er det den nygreske språkforma kalla dimotiki som er offisielt språk. Det er mindre grupper som snakkar tyrkisk og romani, medan andre språklege minoritetar, som albansk (arvanitisk), makedonsk og rumensk (makedo-rumensk eller aromunsk), held på å forsvinne på grunn av assimilering.

90 prosent av befolkninga er tilhengjarar av den ortodokse kyrkja, to prosent er muslimar (dei fleste tyrkiske muslimar i Thrakia), under éin prosent katolikkar og tre prosent andre kristne. Den greske staten anerkjenner den ortodokse kyrkja som «dominerande» religion i landet, men garanterer religionsfridom. Hellas' kyrkje (Ekklisia tis Ellados) er sjølvstendig (autokefal) og blir leidd av erkebiskopen av Athen.

Stat og politikk

Etter forfatninga av 1975, med endringar seinast i 2008, er Hellas ein parlamentarisk-demokratisk og einskapsstatleg republikk. Landet er sidan 1981 medlem av EU, og hadde presidentskapet i EU i første halvdel av 2014.

Den lovgivande makta er lagd til eit parlament, Vouli, med inntil 300 medlemer som er valde i allmenne val for fire år. Regjeringa blir leidd av ein statsminister, som går ut frå og er ansvarleg overfor parlamentet. Statsoverhovudet er ein president som er vald av parlamentet for fem år. Etter at demokratiet blei innført igjen i 1974, og fram til parlamentsvalet i 2012, fungerte det politiske livet i Hellas i praksis som eit topartisystem mellom det liberalkonservative partiet Nytt demokrati og det sosialdemokratiske Panhellensk sosialistisk rørsle (PASOK).

Etter at den greske finanskrisa braut ut i 2010, fall støtta til dei to etablerte partia drastisk. Sidan 2012 har Hellas vore styrt av koalisjonsregjeringar, medan det høgreekstreme partiet Gyllent daggry har hatt ei oppslutning på rundt sju prosent. Etter at parlamentet ikkje lukkast i å velje ein ny president, blei det nytt parlamentsval i januar 2015. Det venstreradikale partiet SYRIZA fekk flest stemmer og danna koalisjonsregjering saman med det konservative partiet Uavhengige grekarar, med Alexis Tsipras som ny statsminister. 22. januar 2020 valde parlamentet Katerina N. Sakellaropoulou til Hellas' første kvinnelege president. Ho overtok som statsoverhovud 13. mars 2020.

Tsipras' år som statsminister var prega av forhandlingar om låne- og reformprogrammet med Den europeiske unionen (EU), Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF). I juni 2015 forlét han forhandlingane og kunngjorde folkeavstemming om låneavtalen. Denne blei halden 5. juli og resulterte i at over 61 prosent av grekarane sa nei til avtalen.

Trass resultatet frå folkeavstemminga inngjekk Tsipras-regjeringa ein treårig låneavtale med europeiske styresmakter med endå strengare vilkår enn den som hadde blitt nedstemt av veljarane. Dette har redusert oppslutninga om Tsipras og SYRIZA. Under val på medlemer til Europaparlamentet og kommunevalet i mai 2019 fekk Nytt demokrati flest stemmer, medan Tsipras kunngjorde nytt parlamentsval 7. juli 2019 på grunn av den låge oppslutninga rundt partiet sitt.

Etter Kallikratis-reforma i 2011 er Hellas administrativt delt inn i 13 regionar, inkludert Athen, med 325 kommunar. Dei tidlegare 54 fylka er i stor grad vidareførte som undereiningar i regionane. I tillegg er det eit autonomt område, Athos-fjellet.

Hellas er medlem av NATO. Det er allmenn verneplikt for menn og frivillig teneste for kvinner frå fylte 18 år. Vidare er Hellas medlem av FN og FNs særorganisasjonar, blant anna Verdsbanken, og av Verdshandelsorganisasjonen (WTO).

Forholdet til nabolandet Tyrkia har tradisjonelt vore spent, og har vore prega av konflikten på Kypros og spørsmål om suvereniteten over kontinentalsokkelen i Egearhavet.

Historie

Skulptur av Herodot
Herodot skreiv ned mykje av historia til den greske antikken, og han har av ettertida fått tilnamna «historiens far». Skulptur av Herodot, her utanfor parlamentet i Wien, Austerrike.

Historia til det gresktalande folket går tilbake til om lag 1600 fvt. Den greske antikken strekkjer seg frå 800 fvt. til 395 evt. og var ein periode med politiske, filosofiske, kunstnariske og vitskaplege nyvinningar. Denne kulturarven har utøvd grunnleggjande innverknad på vestleg sivilisasjon. Minnesmerke frå denne tida utgjer dei viktigaste turistattraksjonane i Hellas.

Dei greske områda blei etter kvart innlemma i Det bysantinske riket, der gresk språk og kultur blomstra i ein kristen kontekst. Gradvis blei desse områda erobra av ottomanane, med Konstantinopels fall i 1453 som milepæl. Gjennom omtrent 400 år under herredøme av Det osmanske riket blei grekarane isolerte frå Vest-Europa og opplevde kulturelle nedgangstider.

Etter ein fridomskrig mot Det osmanske riket blei Hellas i 1832 anerkjent som sjølvstendig stat. Historia som sjølvstendig land er kjenneteikna av vanskar så vel i innanrikspolitiske som utanrikspolitiske saker. Ei rekkje emigrasjonsbølgjer har skapt ein stor gresk diaspora rundt om i verda. Frigjeringa frå den tyske okkupasjonen i 1944 blei etterfølgd av uro og borgarkrig, som varte frå 1946 til 1949. Ein militærjunta greip makta i landet i 1967 og heldt fast ved makta til 1974. Etter gjeninnføringa av demokratiet blei Hellas ved folkeavstemming erklært republikk.

Hellas har i dei seinare åra opplevd økonomisk vekst og politisk stabilitet med integrering i EU. Finanskrisa i 2009, koronapandemien i 2021/2022 og skogbrannar i 2023 har likevel sett landet tilbake og ført til ei alvorleg gjeldskrise, og radikalisert det politiske livet. Etter omveltingane på Balkan har Hellas fått ei større rolle i denne regionen, spesielt økonomisk.

Økonomi og næringsliv

Parthenon (tempelet sett frå nordvest)

Det antikke tempelet Parthenon er ein av dei aller mest besøkte turistattraksjonane i verda.

Av /NTB Scanpix ※.

Den greske økonomien er klassifisert som avansert. Med eit bruttonasjonalprodukt (BNP) på 216,24 milliardar dollar er Hellas den 54. største økonomien i verda (2021). Den greske økonomien utvikla seg raskt etter andre verdskrigen, men har halde fram med å vere ein av dei minst utvikla i EU, rangert på 16. plass blant dei 27 medlemslanda (2021). BNP per innbyggjar utgjer 17 590 euro, medan gjennomsnittet for dei 27 EU-landa er på 27 840 euro (2021). Berre ni EU-land har eit lågare BNP per innbyggjar enn Hellas (2021).

Hellas har avgrensa naturressursar og industrialiseringa har gått sakte, i tillegg til at landet har strevd med å betale gjeld. Skipsfart, turisme og pengeoverføringar frå utvandra grekarar (sistnemnde har gått stadig ned) er berebjelkane i økonomien.

Sjølv om den greske økonomien tradisjonelt sett har vore basert på fri konkurranse, har regjeringar opp gjennom åra etablert statleg eigarskap og kontroll i mange sektorar. I det 21. hundreåret, delvis som respons på press utanfrå, er det ein tendens til privatisering.

I 2001 gjekk Hellas inn i eurosona og tok euro som valuta. Euro erstatta den greske drakmen.

Rundt ein firedel av arbeidstakarane er fagorganiserte. I offentleg sektor har fagforbunda betydeleg makt, men dei er fragmenterte og sterkt politiserte. I privat sektor er fagforbunda svake.

Gresk økonomi dreier seg hovudsakleg om tenesteytande næringar, som står for 79,1 prosent av BNP-en i landet. Industrien står for 16,9 prosent av BNP, medan primærnæringane står for fire prosent (2017). Turismen har mykje å seie; i 2019 besøkte 34 millionar turistar Hellas. Målt i verdi er Hellas den tredje største skipsfartsnasjonen i verda etter Kina og Japan (2021). I tillegg er landet ein stor eksportør av jordbruksprodukt. Med den største økonomien på Balkan er Hellas også ein viktig investor i regionen.

I 2009 gjekk landet inn i økonomisk resesjon som følgje av den internasjonale finanskrisa og den manglande evna styresmaktene hadde til å takle aukande budsjettunderskot. Den dårlege offentlege økonomien, manglande reformer og unøyaktigheiter i den økonomiske rapporteringa fekk internasjonale kredittvurderingsbyrå til å nedgradere Hellas' kredittverdigheit, noko som førte landet inn i økonomisk krise.

For å redusere budsjettunderskota og dekkje den enorme statsgjelda måtte landet vedta strenge kutt- og reformpakkar. Dette var føresetnader for å få utbetalt lån på til saman 240 milliardar euro frå den såkalla troikaen: EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Hellas har dei siste åra byrja å bevege seg langsamt ut av krisa med aukande BNP og reduksjon i arbeidsløysa. I 2017 oppnådde landet budsjettoverskot. Arbeidsløysa er på 14,8 prosent (2021). Uferdige økonomiske reformer og eit massivt låneproblem representerer framleis ei bremse for økonomisk vekst. Ulike berekningar anslår «den grå økonomien», der mange lèt vere å rapportere inntekt for å sleppe unna høg skattlegging, til å utgjere 20–25 prosent av BNP.

Kunnskap og kultur

Akropolis

Akropolis i Athen sett frå sørvest, med Parthenon og Erekhtheion i midten og litt av Propyleane til venstre. I forgrunnen til venstre ligg ruinane av Herodes Atticus’ odeion. I bakgrunnen til høgre kan ein sjå fjelltoppen Lykabettos.

Av /KF-arkiv ※.
Poseidon tempel
Tempel i Poseidon
Av .

Skulen i Hellas er obligatorisk i ni år frå barna er 6 til 15 år. Så godt som all utdanning er offentleg og gratis for alle. Barneskulen er seksårig, deretter går barna vidare til treårig ungdomsskule.

I Hellas finn ein i alt 18 minnesmerke som er oppførte på UNESCOs verdsarvliste. Dei fleste av desse stammar frå antikken, som templa på Akropolis og agoraen i Athen, Epidavros-teateret, Mykene-borga og Olympia-anlegga på Peloponnes, Delfi-heilagdomen i Parnassós-fjellet, palasset i Knossos på Kreta og øya Delos. Andre arkitektoniske minnesmerke stammar frå den bysantinske perioden, som Johannes-klosteret på Pátmos og byen Mystrás på Peloponnes.

Tusenvis av kunstobjekt frå desse epokane er å finne i greske museum og i utlandet. Innan biletkunst er Hellas særleg kjent for ikonmåling. Kjende greske kunstnarar er målarane Domenico Theotokopoulos («El Greco») og Giannis Tsarouchis (1910–1989).

Homers epos Iliaden og Odysseen (truleg frå 750 fvt.) representerer dei første litterære kjeldene i gresk og europeisk historie. Litteratur skrive på moderne gresk går tilbake til sen bysantinsk tid, med verk som Erotokritos-diktet av Vitsentzos Kornaros (1553–1613). Hellas har to nobelprisvinnarar i litteratur: diktarane Giorgos Seferis og Odysseas Elytis. Den best kjende greske forfattaren internasjonalt er Nikos Kazantzakis.

Hellas har eit rikt musikkliv med levande folkemusikktradisjonar. Den urbane rebetiko-sjangeren frå 1930-talet introduserte bouzouki-instrumentet og gjorde dette til eit gresk kjennemerke.

1950- og 1960-talet blir rekna som ein gullalder for gresk filmproduksjon. Kjende regissørar er Michael Cacoyannis, som stod bak filmen Zorba The Greek (1964), og Theodoros Angelopoulos. Melina Mercouri nådde internasjonal anerkjenning som skodespelar.

Hellas har ei rekkje dagsaviser, Kathimerini, Ta Nea, Ethnos og To Vima er blant dei leiande. Det greske statlege kringkastingsselskapet er ERT. I tillegg opererer mange private radiostasjonar og tv-selskap, dei viktigaste er Ant1, Alpha, Skai og Athina 9.84.

Hellas og Noreg

Hellas er representert i Noreg ved ambassaden i Oslo, medan Noreg er representert i Hellas ved ambassaden i Athen. I Hellas er det åtte honorære norske konsulat fordelt på byane Chania og Iráklio (Iráklio), Korfu, Kos, Pátra, Pireus, Rhodos og Thessaloníki.

EØS-midlar

Hellas har fått EØS-midlar sidan EØS-avtalen tredde i kraft i 1994. For perioden 2014–2021 blei det avsett 116,7 millionar euro til ei rekkje samarbeidsprogram med Hellas gjennom EØS-midlane. Vel 97 prosent av EØS-midlane kjem frå Noreg, medan resten blir finansiert av Island og Liechtenstein. Støtte i den inneverande finansieringsperioden kan utbetalast fram til april 2024.

Jobbskaping, næringsutvikling og vidareføring av samarbeidet på asyl- og migrasjonsfeltet er viktige satsingsområde i den inneverande finansieringsperioden.

I Hellas støttar EØS-midlane i denne perioden blant anna

  • tiltak for å verne rettane til asylsøkjarar gjennom å reformere den greske asylforvaltninga
  • forbetringar av kvaliteten på asylmottaka med særleg vekst på mindreårige asylsøkjarar
  • innovasjon og næringsutvikling, med vekt på grøn industri, blå vekst og IKT
  • klima- og miljøtiltak
  • fattige, heimlause og utsette grupper i Athen
  • sivilt samfunn for å gjere frivillige organisasjonar betre i stand til å delta i den politiske avgjerdsprosessen og auke forståinga for viktige samfunnsspørsmål

Forhandlingane om EØS-midlar for perioden 2021–2028 er ikkje ferdige.

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland hadde per 31. desember 2021 investert 4,75 milliardar kroner i Hellas, fordelt på 3,31 milliardar kroner i aksjar og 1,44 milliardar kroner i rentepapir.

Samhandel

I 2021 utgjorde Noregs eksport til Hellas 6763 millionar kroner, medan importen utgjorde 994 millionar kroner. Noreg hadde med dette eit overskot i handelsbalansen med Hellas i 2021 på 5,8 milliardar kroner.

Norsk eksport til Hellas består hovudsakleg av skip og utstyr til shippingindustrien, fisk og kjemikaliar. Frå Hellas importerer Noreg tekstilar, farmasøytiske produkt, frukt og grønsaker. Norsk turisme i Hellas bidreg med store beløp til den greske tenestesektoren.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenkjer

Kommentarar (8)

skreiv Toril Olufsen

Statsministeren i Hellas heter nå Georgios A. Papandreou (gresk Γεώργιος Α. Παπανδρέου)

skreiv Steinar Kottum

Innbyggertallet for Hellas gir ingen mening:
innbyggertall 10815197 (2011)

svarte Kirsti des Bouvrie Thorsen

Hellas har folketelling hvert tiende år, siste var i 2011, neste blir sannsynligvis i 2021. Det virker kanskje merkelig å oppgi et folketall fra 2011, men det finnes ikke andre offisielle tall. Det finnes estimater fra utenforstående, for eksempel anslår amerikanske CIA den greske befolkningen til 10 607 051 per juli 2020 i sin World Factbook. Men slike estimater er ikke pålitelige, og de forholder seg i alle fall kun til folketall for hele landet, og ikke for regioner, kommuner, eller mindre inndelinger.

svarte Steinar Kottum

Jeg mente at tallet bør gjøres mer leservennlig: 10 815 197

svarte Guro Djupvik

Hei, Steinar.
Tallet hentes inn på et automatisk format i faktaboksen, så det må i så fall endres i hele leksikonet. Vi tar med innspillet ditt videre og ser om det er mulig ved neste korsvei.

Takk for at du bruker Store norske leksikon!

Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør.

skreiv Tor Olsen

Hei ! Hvor mange land (språk) er det som kaller landet Hellas og hvor mange er det som bruker "noe med" Grekenland, Greece o.l. og hvorfor denne forskjellen ?
M.v.h.
Tor

svarte Jostein Riiser Kristiansen

Hei! Språkteigen på NRK behandlet spørsmålet 6. juni 2014. Der fortelles det at Norge er det eneste europeiske landet utenfor Hellas som kaller landet Hellas. Du kan høre på programmet for flere detaljer. Hilsen Jostein i leksikonredaksjonen.

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg