skisma

Skisma, kirkelig splittelse, fortrinnsvis splittelser som ikke skyldes uenighet i lærespørsmål (heresi), men i spørsmål om autoritet.

Faktaboks

Uttale
skˈisma
Etymologi
gresk skhisma, ‘kløving, splittelse, atskillelse’

Katolsk teologi anser tradisjonelt alle kirker som ikke anerkjenner pavens overhøyhet som skismatiske, men den tilkjenner verken medlemmene eller lederne noen personlig skyld i skismaer hvis årsakene ligger langt tilbake i historien. Den ortodokse kirken anser på sin side den katolske kirken som skismatisk.

Det store skisma

«Det store skisma» brukes i to betydninger. Den ene betydningen er om splittelsen mellom den latinske (katolske) og den greske (ortodokse) kirke. Denne splittelsen tidfestes vanligvis til etter 1054, og oppstod som følge av strid om hvorvidt den romerske pave eller den økumeniske patriark av Konstantinopel skulle ha forrang i kirken.

Den andre betydningen av «Det store skisma» er som betegnelse for perioden 1378–1417, da to eller tre paver samtidig gjorde krav på å være den katolske kirkes øverste leder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

Det store skisma i 1054 kom av usemje på mange område, sjå artikkelen "filioque", men denne artikkelen nemner ikkje at dette ordet var viktig i samanheng med det store skisma.

svarte Anne Stensvold

Hei! Takk for innspillet, men jeg synes artikkelen har et klart kirkehistorisk perspektiv slik den står.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg