Skisma, kirkelig splittelse, fortrinnsvis slike som ikke skyldes uenighet i lærespørsmål (heresi), men i spørsmål om autoritet. Katolsk teologi anser tradisjonelt alle kirker som ikke anerkjenner pavens overhøyhet som skismatiske, men den tilkjenner verken medlemmene eller lederne noen personlig skyld i skismaer hvis årsakene ligger langt tilbake i historien. Den ortodokse kirken anser på sin side den romersk-katolske kirken som skismatisk.

«Det store skisma» brukes i to betydninger: 1) om splittelsen mellom den latinske (romersk-katolske) og den greske (ortodokse) kirke som vanligvis tidfestes til etter 1054, og som oppstod som følge av strid om hvorvidt den romerske pave eller den økumeniske patriark av Konstantinopel skulle ha forrang i kirken; 2) om perioden 1378–1417 da to eller tre paver samtidig gjorde krav på å være den katolske kirkes øverste leder. Se også raskolniki.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. september skrev Sverre Olav Lundal

Det store skisma i 1054 kom av usemje på mange område, sjå artikkelen "filioque", men denne artikkelen nemner ikkje at dette ordet var viktig i samanheng med det store skisma.

16. september svarte Anne Stensvold

Hei!
Takk for innspillet, men jeg synes artikkelen har et klart kirkehistorisk perspektiv slik den står.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.