Istanbul. Av . CC BY SA 2.0

Istanbul

Istanbul

Av /Store norske leksikon ※.

Hagia Sofia, bygd på 500-tallet og fra 1453 moské, er byens mest kjente byggverk. Fra 1934 til 2020 var byggverket et museum, men ble i 2020 igjen omgjort til en moské.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Istanbul. Ortaköy Camii, en av Istanbuls mange moskeer. Denne ligger på europeisk side av Bosporos.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den sterkt trafikkerte Galataboen over Det gylne horn.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bydelen Beyoğlu med Det gylne horn i forgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Istanbul er Tyrkias største by og var landets hovedstad fram til 1923, da hovedstaden ble flyttet til Ankara. Storbyområdet har 15 519 267 innbyggere (2019). FNs befolkningsdivisjon har beregnet at storbyområdet i 2030 vil ha en befolkning på 17,1 millioner. Om lag 65 prosent av befolkningen bor på den europeiske siden.

Byen ligger ved Bosporosstredet, som skiller den europeiske og den asiatiske delen av Istanbul. Istanbul ligger i skjæringspunktet for sjøveien til Svartehavet og ferdselsåren over land fra Europa til Asia, og har fra eldgammel tid vært et viktig knutepunkt. Byen er sentrum for Tyrkias industri, handel, finansvesen og kulturliv.

Navnet

Ordet Istanbul har trykk på andre stavelse. En alternativ skrivemåte i Vesten er Stamboul. Navnet er av gresk opprinnelse. Etymologien er ikke endelig fastslått, men det virker sannsynlig at navnet har oppstått som en forkortelse av et uttrykk som betyr 'til byen'.

Etter at keiser Konstantin den store flyttet Romerrikets hovedstad hit, ble byen kjent som Roma Nova (Det nye Roma), og som i det opprinnelige Roma har man innenfor bymurene i Det nye Roma pekt ut sju høyder.

I tråd med kristningen av riket ble byen også kalt for Det nye Jerusalem, men byen er som keiser- og sultansete (først i Bysants, deretter i Det osmanske riket) mest kjent under navnet Konstantinopel. Så lenge byen var hovedstad i Det osmanske riket brukte tyrkerne også dette navnet, i den arabiserte formen Konstantiniyye. I dag brukes navnet Konstantinopel mest i forbindelse med historiske forhold, men det brukes også kirkepolitisk ettersom Det økumeniske patriarkatet har sitt sete her.

Næringsliv

Byen har cirka 1/3 av landets totale industri. Den viktigste industrivirksomhet er skipsbygging og annen metallindustri. Industriproduksjonen omfatter ellers tekstiler og lærvarer, sement, glass, såpe og tobakk.

Samferdsel

Bosporosstredet mellom Europa og Asia med Svartehavet øverst og Marmarahavet nederst. To hengebroer forbinder de to sidene. Det presiseres at dette bildet av Bosporos-stredet er fra tidlig på 2000-tallet.
Av .

Bosporos er ei viktig ferdselsåre både for handelsskip mellom Middelhavet og Svartehavet og for passasjerferjer som går på kryss og tvers av stredet. En vesentlig del av landets utenrikshandel går over byens hovedhavn Haydarpaşa, som er landets største havn. Den gamle havnen, i sju kilometer lange Det gylne horn, brukes mest i kysttrafikken.

I takt med at byen etter 1990 har vokst utover langs kysten av Marmarahavet, har det også oppstått mange hurtiggående ferjeforbindelser mellom de østre og vestre delene av metropolen her. I tillegg finnes det faste ferjeforbindelser mellom Istanbul i nord og andre byer rundt Marmarahavet.

Det er tre store internasjonale flyplasser. Istanbuls nyeste internasjonale flyplass åpnet i 2018. Den ligger langs den ytre ringveien, 50 kilometer nordvest for Istanbul-halvøya og dekker et areal på 76,5 kvadratkilometer. Når flyplassen er helt utbygd, vil den ha kapasitet til 200 millioner passasjerer per år.

På 1950-tallet ble det startet opp massive veibyggingsprosjekter som preger byen i dag, særlig i form av veier som ligger i sjøkanten langs Det gylne horn, Bosporos og Marmarahavet, opprinnelig bygd utenfor den eksisterende bebyggelsen.

Tre store hengebruer over Bosporos forbinder biltrafikken mellom den asiatiske og den europeiske siden av byen. I tillegg finnes det bilferjer. Bruene inngår i et omfattende ringsystem av motorveier, noen med egne filer for såkalte metrobusser, som tar unna en betydelig del av kollektivtrafikken mellom bydelene. Hovedhensikten med å bygge den nordligste ringveien var å ta unna den transkontinentale varetransporten.

Kollektivtrafikken i Istanbul er et omfattende nettverk av metro, metrobusser og andre busslinjer, trikker, taubaner, tog og passasjerferjer. Byen kan skryte på seg en av verdens eldste metroer, taubanen Tünel, som var ferdigstilt i 1875. Etter 2000 har det vært massive metroutbygginger. Den transkontinentale forbindelsen Marmaray åpnet for trafikk i 2013, og stod ferdig i 2019 som en 80 kilometer lang forbindelse mellom øst og vest. Til tross for den velutbygde kollektivtrafikken, er systemet til tider preget av trengsel, og det bidrar til at Istanbul fortsatt er en by der folk går mye til fots.

Den europeiske jernbanen er ført fram til vestsiden av Bosporos, mens Bagdadbanen går ut fra Haydarpaşa på østsiden. På 2000-tallet er det i tillegg bygd baner for hurtigtog som forbinder Istanbul med Ankara og andre sentrale storbyer som Eskişehir og Konya i de vestre delene av Anatolia.

Kultur og utdanning

Som følge av en sterk utbygging av høyere utdanning etter 1990, har Istanbul i dag rundt 30 universitet. Istanbul-universitetet er landets eldste og største universitet. Det har 22 fakultet og vel 98 000 heltidsstudenter.

Både arven som hovedstad i et mangfoldig rike og livet som preger storbyen i dag, gjør at Istanbul regnes som Tyrkias kulturelle hovedstad. Gjennom mange hundre år har byen vært en møteplass for kulturtradisjoner fra øst og vest.

Av eldre tradisjoner kan nevnes tyrkisk litteratur, som gjennom århundrene har vært sterkt Istanbul-sentrert, og musikktradisjonen fasl, en særegen underholdningskultur som vokste fram i den osmanske hovedstaden.

Fra midten av 1800-tallet vokste det fram en sterk teatertradisjon, båret fram ikke minst av tyrkisk-språklige armenere. Teaterkunsten lever i dag videre ved både veletablerte teaterhus og friteater.

Tyrkisk filmindustri kalles ofte for Yeşilçam, som er navnet på ei gate i Istanbul. Storhetstiden regnes fra 1950- til 1970-tallet. Fra og med 1980-tallet var det en sterk vekst i TV-kanaler, som til dels tok over rollen som den gamle filmindustrien hadde hatt. Tyrkiske TV-serier, som er blitt ei viktig eksportvare på 2000-tallet, er for det meste produsert i Istanbul.

Fra og med 1987 har den internasjonale Istanbul-biennalen vært en viktig møteplass og katalysator for samtidskunst.

Byen er dessuten sentral for flere kirkesamfunn. Konstantinopel er sete for den gresk-ortodokse økumeniske patriarken, den bulgarsk-ortodokse metropolitten, gresk-bulgarske erkebiskopen, en armensk patriark, en romersk-katolsk biskop og en armensk-katolsk biskop. Den katolske kirke har vært etablert her siden tidlig på 1400-tallet og har flere kirkebygg sentrert rundt Galata.

Beskrivelse av bykjernen

Den europeiske delen av byen blir delt av Det gylne horn. Det egentlige Istanbul ligger på neset mellom Det gylne horn og Marmarahavet. Tre bruer, blant annet Galata-brua, fører over Det gylne horn.

Nord for neset ligger Galata, en opprinnelig genovesisk bydel som var et handels- og skipsfartsdistrikt med trange gater og gammel bebyggelse. Lenger oppe i høyden ligger det mer moderne Beyoğlu (Pera), europeernes bydel, og legasjonsstrøket. Øst for Bosporos, på den asiatiske (eller anatoliske) siden ligger bydeler som Üsküdar (gresk Skutari), Kadiköy (gresk Khalkedon, med Haydarpaşa) og Erenköy.

Videre nordover er begge sider av Bosporos bebygd nesten helt ut til Svartehavet. Grønne belter omgir mesteparten av tettbebyggelsen. I en stor park ytterst på Istanbul-neset ligger Topkapi-palasset eller -seraiet. Det var i flere hundre år sultanenes palass og er nå museum. Det ble oppført fra 1462, delvis på ruinene av det bysantinske keiserslottet.

Sørvest for dette ligger byens mest kjente byggverk, Hagia Sofia, bygd på 500-tallet og fra 1453 moské; videre Irene-kirken fra 300-tallet, moskeen Küçük Aya Sofya (Lille Hagia Sofia), bygd i perioden 527–536, og Den blå moské (Sultanahmet). Vest for Topkapi-seraiet er Den høye port, der storvesiren, utenriks- og innenriksministeren holdt til tidligere.

Videre vestover ligger Den store basaren, en labyrintaktig bydel med tusenvis av småbutikker og verksteder. Nordvest for denne bydelen er Istanbul-universitetet. I samme område ligger moskékomplekset Süleymaniye. Det ble bygd i perioden 1550–1557 av arkitekten Mimar Sinan (1489–1578), og Süleymaniye er fortsatt en av byens største moskeer.

Lengst i vest dannet Theodosius 2s veldige mur, bygd på 400-tallet, den tidligere bygrensen, og mye av den står igjen. Nord for Det gylne horn ligger Dolmabahçe-palasset, som ble bygd i 1853 som sultanens residens. Byens historiske del ble i 1985 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Historie

Taket i den blå moské
Blå moske
Lisens: CC BY NC SA 3.0

I forbindelse med grekernes frihetskamp og opprøret på Peloponnes i 1821 tok tyrkerne i Istanbul en fryktelig hevn på den greske del av befolkningen, og lignende pogromer har forekommet også senere, i 1895, 1915 (det armenske folkemordet) og i 1955. Istanbul har også vært herjet av omfattende branner (i 1714, 1755, 1808 og særlig i 1826). I 1915 brant halvparten av Den høye port med viktige statsarkiver. I 1918–1923, etter første verdenskrig, var Istanbul okkupert av entente-maktene, men ble ved konferansen i Lausanne anerkjent som tyrkisk, og de fremmede troppene trakk seg ut. Da sultanatet ble opphevet i 1923, flyktet sultan Mehmet 5 fra byen, og samme år ble Ankara gjort til den nye republikkens hovedstad. Folketallet var lenge synkende grunnet tapet av stillingen som hovedstad, før industrialiseringen spesielt etter andre verdenskrig snudde tendensen.

President Recep Tayyip Erdoğan åpnet i mai 2021 en ny moské – Taksimmosken – ved Taksimplassen og Gezi-parken, som var sete for store demonstrasjoner i 2013. Byggingen av denne moskeen begynte i 2017.

Norge i Istanbul

Det er et honorært norsk generalkonsulat i Istanbul.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2018). World Urbanization Prospects

Kommentarer (1)

skrev Berit Ramfjord Wold

Jeg og min samboer skal til Istanbul i mars-o9 for første gang og leser om byen. Har prøvd Wikipedia, men den var litt tungvint å finne frem i. NÅ derimot, dette var supert for oss å finne frem i. Jeg har trykket ut sider som vi nå skal lese gjennom og bli noe kjent med før vi drar. Vi skal bo i "Gamlebyen" så dette er perfekt!Hilsen Berit og Bjørn

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg