Istanbul

Ordet Istanbul har trykk på andre stavelse. En alternativ skrivemåte i Vesten er Stamboul. Navnet er av gresk opprinnelse. Etymologien er ikke endelig fastslått, men det virker sannsynlig at navnet har oppstått som en forkortelse av et uttrykk som betyr 'til byen'. Etter at keiser Konstantin den store flyttet Romerrikets hovedstad hit, ble byen kjent som Roma Nova (Det nye Roma), og som i det opprinnelige Roma, har man innenfor bymurene i Det nye Roma pekt ut sju høyder. I tråd med kristningen av riket ble byen også kalt for Det nye Jerusalem, men byen er som keiser- og sultansete mest kjent under navnet Konstantinopel. Så lenge byen var hovedstad i Det osmanske riket brukte tyrkerne også dette navnet, i den arabiserte formen Konstantiniyye. I dag brukes navnet Konstantinopel mest i forbindelse med historiske forhold, men det brukes også kirkepolitisk ettersom Det økumeniske patriarkatet har sitt sete her.

Byen har cirka ¹/₃ av landets totale industri. Den viktigste industrivirksomhet er skipsbygging og annen metallindustri. Industriproduksjonen omfatter ellers tekstiler og lærvarer, sement, glass, såpe og tobakk.

Den europeiske jernbanen er ført fram til vestsiden av Bosporos, mens Bagdadbanen går ut fra Haydarpaşa på østsiden. To store hengebroer over Bosporos forbinder Asia og Europa. En vesentlig del av landets utenrikshandel går over byens hovedhavn Haydarpaşa, som er landets største havn. Den gamle havnen, i det sju kilometer lange Det gylne horn, brukes mest i kysttrafikken. I 2018 ble Istanbuls nye internasjonale flyplass åpnet. Flyplassen som ligger 50 kilometer nordvest for Istanbul, dekker et areal på 76,5 kvadratkilometer. Når flyplassen er helt utbygd, vil den ha kapasitet til 200 millioner passasjerer per år.

Palais de la Culture d'Istanbul som ble bygd i 1969, inneholder konsertsal, kunstgalleri og to teatre, og er hjemmescene for Istanbuls opera og symfoniorkester. Byen er sete for gresk-ortodoks økumenisk patriark, bulgarsk-ortodoks metropolitt, gresk-bulgarsk erkebiskop, armensk patriark, romersk-katolsk biskop og armensk-katolsk biskop. Istanbul universitet, som ble grunnlagt i 1453, er landets eldste og største universitet. Universitetet har 22 fakulteter og vel 98 000 fulltidsstudenter. Videre finnes teknisk universitet, handelshøyskole, kunstakademi, musikkonservatorium, mange museer og biblioteker.

Den europeiske delen av byen blir delt av Det gylne horn. Det egentlige Istanbul, eller Stambul, ligger på neset mellom Gylne horn og Marmarahavet. Tre broer, blant annet Galatabroen, fører over Det gylne horn til den opprinnelig genovesiske bydelen Galata på odden nordenfor, som er et handels- og skipsfartsdistrikt med trange gater og gammel bebyggelse. Lenger oppe i høyden ligger det mer moderne Beyoğlu (Pera), europeernes bydel, og legasjonsstrøket. Øst for Bosporos på den asiatiske siden ligger bydelene Üsküdar (gresk Skutari), Kadiköy (gresk Khalkedon, med Haydarpaşa) og Erenköy. Videre nordover er begge sider av Bosporos bebygd nesten helt ut til Svartehavet. Grønne belter omgir mesteparten av tettbebyggelsen, spesielt innenfor Bosporos. I en stor park ytterst på neset i det egentlige Istanbul ligger Topkapi (Topkapi sarayı) eller seraiet, sultanenes palass og nå museum, oppført fra 1462 delvis på ruinene av det bysantinske keiserslott. Sørvest for dette ligger byens mest kjente byggverk, Hagia Sofia, bygd på 500-tallet og fra 1453 moské; videre Irene-kirken fra 300-tallet, moskeen Küçük Aya Sofya (Lille Hagia Sofia), bygd 527–536, og Den blå moské (Ahmed 1s moské). Vest for seraiet er Den høye port, der tidligere storvesir, utenriks- og innenriksminister holdt til. Videre vestover ligger Den store basaren, en labyrintaktig bydel med tusenvis av småbutikker og verksteder. Nordvest for dennje bydelen er universitetet. I samme område ligger Süleymaniye-moskeen (Süleymaniye Camii), som er en av byens største moskeer og som ble bygd i perioden 1550–1557 av arkitekten Mimar Sinan (1489-1578). I alt finnes det cirka 900 moskeer i Istanbul, hvorav 200 betegnes som «dsjami», det vil si store. Lengst i vest danner Theodosius 2s veldige mur, bygd på 400-tallet, som er den tidligere bygrensen. Nord for Det gylne horn ligger Dolmabahçe-palasset, som ble bygd i 1853 som sultanens residens. Byens historiske del ble i 1985 oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

I forbindelse med grekernes frihetskamp og opprøret på Peloponnes i 1821 tok tyrkerne i Istanbul en fryktelig hevn på den greske del av befolkningen, og lignende pogromer har forekommet også senere (i 1895, 1915 og 1955). Istanbul har også vært herjet av omfattende branner (i 1714, 1755, 1808 og særlig i 1826). I 1915 brant halvparten av Høyporten med viktige statsarkiver. I 1918–1923 var Istanbul besatt av entente-maktene, men ble ved konferansen i Lausanne anerkjent som tyrkisk, og de fremmede troppene trakk seg ut. Da sultanatet ble opphevet i 1923, flyktet sultan Mehmet 5 fra byen, og samme år ble Ankara gjort til den nye republikkens hovedstad. Folketallet var lenge synkende grunnet tapet av stillingen som hovedstad, før industrialiseringen spesielt etter andre verdenskrig snudde tendensen.

Det er et honorært norsk generalkonsulat i Istanbul.

• Tyrkias historie
• Istanbuls historie
• Tyrkias geografi

• UNESCO World Heritage List: Historical Areas of Istanbul

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2018). World Urbanization Prospects