Istanbul

Istanbul er Tyrkias største by og landets hovedstad fram til 1923. Storbyområdet har 14 164 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon). Byen ligger ved Bosporusstredet, som skiller Europa og Asia. Istanbul ligger i skjæringspunktet for sjøveien til Svartehavet og ferdselsåren over land fra Europa til Asia, og har fra eldgammel tid vært et viktig knutepunkt. Byen er sentrum for Tyrkias industri, handel, finansvesen og kulturliv.

Ordet Istanbul har trykk på andre stavelse. En alternativ skrivemåte i Vesten er Stamboul. Navnet er av gresk opprinnelse. Etymologien er ikke endelig fastslått, men det virker sannsynlig at navnet har oppstått som en forkortelse av et uttrykk som betyr 'til byen'. Etter at keiser Konstantin den store flyttet Romerrikets hovedstad hit, ble byen kjent som Roma Nova (Det nye Roma), og som i det opprinnelig Roma, har man innenfor bymurene i Det nye Roma pekt ut sju høyder. I tråd med kristningen av riket ble byen også kalt for Det nye Jerusalem, men den er som keiser- og sultansete mest kjent under navnet Konstantinopel. Så lenge byen var hovedstad i Det osmanske riket brukte tyrkerne også dette navnet, i den arabiserte formen Konstantiniyye. I dag brukes navnet Konstantinopel mest i forbindelse med historiske forhold, men det brukes også kirkepolitisk ettersom Det økumeniske patriarkatet har sitt sete her. 

Byen har ca. ¹/₃ av landets totale industri. Den viktigste industrivirksomhet er skipsbygging og annen metallindustri. Industriproduksjonen omfatter ellers tekstiler og lærvarer, sement, glass, såpe, tobakk m.m.

Den europeiske jernbanen er ført frem til vestsiden av Bosporus, mens Bagdadbanen går ut fra Haydarpaşa på østsiden. To store hengebroer over Bosporusstredet forbinder Asia og Europa. En vesentlig del av landets utenrikshandel går over byens hovedhavn, som ligger ved Galata og Haydarpaşa, landets største havn. Den gamle havnen, i det 7 km lange Det gylne horn, brukes mest i kysttrafikken. Den internasjonale lufthavnen (Atatürk) ligger 24 km sørvest for sentrum.

Istanbul universitet, grunnlagt 1453, er landets eldste og største. Videre finnes teknisk universitet, handelshøyskole, kunstakademi, musikkonservatorium, mange museer og biblioteker. Palais de la Culture d'Istanbul (bygd 1969) inneholder konsertsal, kunstgalleri og to teatre, og er hjemmescene for Istanbuls opera og symfoniorkester. Byen er sete for gresk-ortodoks økumenisk patriark, bulgarsk-ortodoks metropolitt, gresk-bulgarsk erkebiskop, armensk patriark, romersk-katolsk biskop og armensk-katolsk biskop.

Den europeiske delen av byen blir delt av Det gylne horn. Det egentlige Istanbul, eller Stambul, ligger på neset mellom Gylne horn og Marmarahavet. Tre broer, blant annet Galatabroen, fører over Det gylne horn til den opprinnelig genovesiske bydelen Galata på odden nordenfor, som er et handels- og skipsfartsdistrikt med trange gater og gammel bebyggelse. Lenger oppe i høyden ligger det mer moderne Beyoğlu (Pera), europeernes bydel, og legasjonsstrøket. Øst for Bosporus på den asiatiske siden ligger bydelene Üsküdar (gresk Skutari), Kadiköy (gresk Khalkedon, med Haydarpaşa) og Erenköy. Videre nordover er begge sider av Bosporus bebygd nesten helt ut til Svartehavet. Grønne belter omgir mesteparten av tettbebyggelsen, spesielt innenfor Bosporus.

I en stor park ytterst på neset i det egentlige Istanbul ligger Topkapi (Topkapi sarayı) eller seraiet, sultanenes palass og nå museum, oppført fra 1462 delvis på ruinene av det bysantinske keiserslott. Sørvest for dette finner vi byens mest kjente byggverk, Hagia Sofia, bygd på 500-tallet og fra 1453 moské; videre Irenekirken fra 300-tallet, moskeen Küçük Aya Sofya (Lille Hagia Sofia), bygd 527–36, og Den blå moské (Ahmed 1s moské). Vest for seraiet er Den høye port, der tidligere storvesir, utenriks- og innenriksminister holdt til. Videre vestover ligger Den store basaren, en labyrintaktig bydel med tusenvis av småbutikker og verksteder, og nordvest for denne universitetet. I samme område ligger Süleymaniye-moskeen (Süleymaniye Camii), en av byens største, bygd 1550–57 av arkitekten Sinan. I alt finnes det ca. 900 moskeer i Istanbul, hvorav 200 betegnes som «dsjami», dvs. store. Lengst i vest danner Theodosius 2s veldige mur, bygd på 400-tallet, den tidligere bygrensen. Nord for Det gylne horn ligger Dolmabahçe-palasset, bygd 1853 som sultanens residens. Byens historiske deler står oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

I forbindelse med grekernes frihetskamp og opprøret på Peloponnes i 1821 tok tyrkerne i Istanbul en fryktelig hevn på den greske del av befolkningen, og lignende pogromer har forekommet også senere (1895, 1915, 1955). Istanbul har også vært herjet av omfattende branner (1714, 1755, 1808 og særlig 1826). I 1915 brant halvparten av Høyporten med viktige statsarkiver. 1918–23 var Istanbul besatt av ententemaktene, men ble ved konferansen i Lausanne anerkjent som tyrkisk, og de fremmede tropper trakk seg ut. Da sultanatet ble opphevet 1923, flyktet sultan Mehmet 5 fra byen, og samme år ble Ankara gjort til den nye republikkens hovedstad. Folketallet var lenge synkende grunnet tapet av stillingen som hovedstad, før industrialiseringen spesielt etter andre verdenskrig snudde tendensen.

• Tyrkias historie
• Istanbuls historie

• Turistinformasjon

• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030