Athen av . Begrenset gjenbruk

Athen

Kart over Athens sentrum.

Av /Store norske leksikon ※.

Akropolis i Athen sett fra sørvest, med Parthenon og Erekhtheion i midten og litt av Propyleene til venstre. I forgrunnen til venstre ligger ruinene av Herodes Atticus’ odeion. I bakgrunnen til høyre sees fjelltoppen Lykabettos.

Av /KF-arkiv ※.

Parlamentsbygningen ved Syntagma. Den ble bygd som kongelig slott 1836–1842.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Athen sett vestover fra Lykabettos. Til venstre sees parlamentsbygningen ved plassen Syntagma. I midten ligger Akropolis, og i det fjerne skimtes en del av havnen og Middelhavet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Athen, Aten, er hovedstad og største by i Hellas. Byen strekker seg over det meste av halvøya Attika. Athen er blant verdens eldste byer med en historie på over 3400 år.

Faktaboks

uttale:
athˈen
også kjent som:
Aten
Athínai
gresk: Αθήνα Athina

Storbyområdet har 3 052 000 millioner innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon). Det egentlige Athen ligger fem kilometer fra sjøen og er vokst sammen med havnebyen Pireus og omkringliggende byer, som til sammen danner storprefekturet Athen-Pireus.

Samferdsel

Athen er det administrative, politiske, kulturelle og økonomiske sentrumet i Hellas. Byen er også et viktig samferdselsknutepunkt med gode vei- og jernbaneforbindelser til resten av landet. Tunnelbanen til den viktige havnebyen Pireus åpnet i 1869 som damptog og i 1904 som elektrisk tog. Den ble linje 1 i det nye metrosystemet som åpnet i 2000 med tre linjer. Linje 3 ble i 2004 forlenget til den nye internasjonale lufthavnen Eleftherios Venizelos ved Spata, 25 kilometer øst for byen. Turister står for en betydelig trafikk.

Kultur og næringsliv

Industrien er allsidig og omfatter blant annet tekstilfabrikker, skipsverft, petroleumsraffineri, kjemisk industri og bryggerier. Athens universitet ble grunnlagt i 1937 og det finnes også andre høyskoler. Både den gresk-ortodokse og den romersk-katolske erkebiskopen har bispesete her. Byen har norsk ambassade, og i 1989 ble Det norske institutt i Athen etablert.

Athen har etter andre verdenskrig opplevd en sterk vekst, og bebyggelsen har bredt seg langt utover på den attiske sletten. Rundt 1/3 av Hellas' befolkning og mer enn halvparten av landets privatbiler og industriarbeidsplasser er konsentrert i Stor-Athen. Utslipp fra industrien og den raskt voksende biltrafikken har skapt store luftforurensingsproblemer som blant annet truer med å ødelegge overflaten på mange historiske monumenter, deriblant ruinene på Akropolis. En forsøksordning med begrenset bilkjøring i bykjernen ble innført fra midten av 1990-årene for å begrense forurensningsproblemene.

I forbindelse med sommer-OL i 2004 ble det gjennomført en rekke restaureringsarbeider og nybygg, blant annet de to stadionanleggene, tegnet av den spanske arkitekten Santiago Calatrava. Hovedarenaen for lekene var i forstaden Maroussi.

Bybeskrivelse

Bybildet domineres av Akropolis som ligger på 156 meters høyde over havet. Under denne ligger Plaka, den eldste bydelen, med sine småhus, krokete gater, tavernaer og bouzoukirestauranter.

Ved Nasjonalparken, mellom Akropolis og fjellet Lykabettos ved plassen Syntagma, ligger parlamentsbygningen, som ble bygd som slott i 1836–1842, og presidentboligen. Herfra fører mot nord Panepistimiu (Universitetsgaten) med akademiet, universitetet og nasjonalbiblioteket. Parallelt med denne løper Stadiugaten med regjeringskontorer og butikker.

Mot vest finner man nasjonalbanken, rådhuset og hovedpostkontoret, lenger nord kunstakademiet, den polytekniske høyskolen og nasjonalmuseet. Stadiugaten fører frem til Omoniaplassen som sammen med Syntagma er knutepunkter for kollektivtrafikken. Den møter Athinasgaten, som går sørover mot Akropolis. Parallelt med Athinasgaten går Eolugaten, og vinkelrett på disse to Ermugaten, en annen viktig trafikkåre.

Byens nyere bebyggelse er høy, tett og dårlig planlagt. Athen har få offentlige parker og store trafikkproblemer. Området er jevnlig utsatt for jordskjelv. De største jordskjelv i nyere tid skjedde i 1999 med styrke 6,0 og i 2019 med styrke 5,3.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg