En folkemengde samler seg i gaten etter at aksjemarkedet stuper i oktober 1929.

. fri

Wall Street-krakket i 1929 var sammenbruddet på New Yorks fondsbørs som startet 24. oktober og toppet seg på det som er blitt kalt «den svarte tirsdagen» (Black Tuesday) 29. oktober 1929. I løpet av de få dagene ble verdiene i det amerikanske aksjemarkedet nesten halvert. Krakket innledet en finanskrise, som ble en årelang depresjon i amerikansk næringsliv og i internasjonal økonomi.

Gjennom det meste av 1920-årene, særlig fra 1923, var det en betydelig økonomisk vekst og stor børsaktivitet i USA. De siste par årene før krakket inntrådte fant det sted en økende lånefinansiering av aksjehandel, og det var ikke uvanlig at to tredjedeler av aksjekjøpene var finansiert med lån.

Aksjespekulanter hadde sommeren og høsten 1929 drevet aksjekursene til rekordhøyder. I oktober begynte imidlertid en tillitskrise å melde seg. Den ble akutt torsdag 24. oktober (også kalt Black Thursday) da et nærmest panikkartet aksjesalg så dagens lys - og 13 millioner aksjer ble omsatt på børsen.

Toneangivende bank- og finansfolk samlet seg og drøftet situasjonen, og besluttet å forsøke å stanse kursfallet ved å kjøpe aksjer for rundt 40 millioner dollar. Torsdagens hendelse ble likevel det toneangivende nyhetsstoffet gjennom helgen, og mandag 28. oktober (Black Monday) valgte mange investorer å forsøke å redde stumpene ved å selge seg ut av aksjemarkedet.

Tirsdag 29. oktober (Black Tuesday) eskalerte panikken, og over 16 millioner aksjer ble solgt. Det skulle ta 40 år før Dow Jones-indeksen igjen opplevde et liknende volum omsatte aksjer på en dag.

I løpet av de få dagene fra 24. til 29. oktober 1929 mistet det amerikanske aksjemarkedet 47 prosent av sin verdi. Nedturen fortsatte, om enn i mer moderat tempo, til 8. juli 1932, da Dow Jones så sitt laveste nivå i det 20. århundre. Da hadde indeksen falt 89 prosent fra toppen. Ikke før 23. november 1954 var Dow Jones igjen oppe på et nivå lik det man hadde i 1929.

Det var om lag kun én prosent av amerikanerne som eide aksjer i 1929. Det kraftige fallet i aksjekursene fikk likevel dramatiske følger. Finansieringen av næringslivet forsvant nærmest som dugg for solen, og verken investorer eller bedrifter evnet lenger å betjene sine låneforpliktelser.

Investeringstruster hadde de største tapene. Utenbys banker tok ut over to milliarder dollar fra Wall Street, mens New York-bankene lånte ut rundt én milliard dollar for å hindre en bankkrise.

Næringslivet opplevde en konkursbølge helt utenom det vanlige. Folk mistet både sparepenger og jobb, og uten nåtidens velferdsstat, med sjenerøs arbeidsledighetstrygd, sank etterspørselen dramatisk i den amerikanske økonomien. Det forsterket bare den negative utviklingen og førte til enda flere konkurser og eskalerende arbeidsledighet.

Følgene av Wall Street-krakket var følgelig stagnasjon i USAs økonomi og massearbeidsledighet. I 1929 var arbeidsledigheten 1,5 millioner, i 1930 var den steget til 3,5 millioner, og i mars 1933 var den oppe i hele 14,5 millioner.

Hver fjerde amerikaner var da uten arbeid. Denne situasjonen fikk betydelige internasjonale ringvirkninger, ikke minst som en følge av at amerikanske lån til utlandet ble sterkt redusert.

Børskrakket og dets følger anføres også som den viktigste årsak til Franklin D. Roosevelts seier i presidentvalget i 1932 over sittende president Herbert Hoover, der Roosevelt gikk til valg med programmet om «a New Deal».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.