Trajan. Byste funnet i Ostia, Romas havn i oldtiden.

Trajan av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Trajan var romersk keiser fra år 98 til 117. Han kom fra en italisk slekt (Ulpia) som hadde etablert seg i Italica i Spania og slik sett var han den første keiseren med provinsiell bakgrunn. Faren med samme navn hadde gjort karrière under keiserne Nero og Vespasian, og sønnen fulgte opp under Domitian, hvor han ble konsul i 91.

Trajan var stattholder i Germania Superior da han i 97 ble adoptert som tronarving av den barnløse keiser Nerva. Noen kilder antyder at keiseren ble presset i sitt valg. I 98 etterfulgte Trajan sin adoptivfar som keiser. Han var den første i rekken av «adoptivkeisere» som i det annet århundre regjerte uten store stridigheter og med suksess.

Trajan førte en ekspansiv utenrikspolitikk med nye erobringer særlig i Dacia (store områder nord for Donau i nåværende Romania). Det nabateiske kongedømmet (tilsvarende dagens Jordan) ble innlemmet som den romerske provinsen Arabia uten særlig strid. Trajans siste store felttog var rettet mot parterne i øst og ble innledet i 114 som følge av en konflikt om arvefølgen i Armenia. Trajan invaderte og overvant store deler av Mesopotamia, men områdene ble ikke godt sikret som romerske provinser, delvis grunnet et opprør blant diasporajøder i Egypt som spredte seg i flere provinser og krevde militær tilstedeværelse. Romerriket nådde under Trajan sin største utstrekning. Erobringene i Mesopotamia måtte oppgis etter kort tid.

Trajan var populær i hæren, stod på god fot med senatet og var en effektiv administrator. Folket fikk store pengegaver, og barn av lavere sjikt fikk systematisk understøttelse (alimenta-systemet). Han satte i gang store anleggsarbeider (blant annet veier, broer, havner, befestninger), grunnla flere byer, lot oppføre den godt bevarte trajanbuen i Beneventum og det gigantiske Trajans Forum i Roma med Trajansøylen og markedshallene.

Brevvekslingen med Plinius d.y. gir innblikk i hans personlighet og herskerprinsipper. Trajan var gift med Plotina, som kildene bare har godt å si om, men de fikk aldri barn. Trajans interesse for unge menn var allment kjent og kanskje var ikke paret spesielt intime.

På vei hjem fra felttoget i Mesopotamia ble keiseren syk og døde. På dødsleiet skal Trajan ha adoptert Hadrian, men det hersker usikkerhet om det egentlig var hans vilje. Flere kilder henviser til at Hadrian var Plotinas favoritt og at hun fikk organisert arvefølgen etter at keiseren var død.

Trajan fikk betegnelsen optimus princeps («den beste keiseren»), og det største som i senantikken kunne sies om en keiser var at han var «bedre enn Trajan».

  • Julian Bennett Trajan: Optimus Princeps (London 1997)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.