Donau

De to kildeelvene Breg og Brigach springer ut i Schwarzwald i Tyskland, og løper sammen ved Donaueschingen ved en høyde på 690 meter over havet. Herfra går Donau mot nordøst til Regensburg, der den har sitt nordligste punkt. I Østerrike går Donau østover gjennom Wachaudalen, med partier som er kjent for sin skjønnhet. I Wien (170 meter over havet) er den kanalisert.

Fem mil øst for Wien passerer elven Ungarske port. Videre østover danner Donau grense mellom Slovakia og Ungarn. Ved byen Vác i Ungarn vender den skarpt sørover, går over Den ungarske slette og videre inn i Kroatia og danner deretter grensen mellom Kroatia og Serbia.

På høyde med Novi Sad i Serbia bøyer den øst- og senere sørøstover, gjennom Beograd og videre gjennom det 118 meter brede kanaliserte skaret Jernporten. Elven danner grense mellom Serbia og Romania og deretter mellom Bulgaria og Romania over en lang strekning, med Valakias lavslette til venstre og Bulgarias platåland til høyre. Donau vender så nordover forbi landskapet Dobrudsja inntil den igjen går mot øst fra byen Galaţi, og danner deretter grense mellom Romania og Ukraina før den munner ut i Svartehavet gjennom et stort delta.

Deltaet strekker seg over 90 kilometer inn i landet. Det dekker et areal på omtrent 4300 kvadratkilometer og er med dette Europas største delta. Stadig nye avleiringer bringer det til å vokse videre. Deltaet har tre hovedgrener: Chilia, Sulina og Sfontu Gheorghe. Det er kun den midtre, Sulinakanalen, som er farbar for store skip. Den rike floraen og faunaen i deltaet er vernet og ble i 1991 oppført på UNESCOs verdensarvliste. I deltaet er det mer enn 300 fuglearter og 45 fiskearter.

Donau mottar i alt 300 større og mindre tilløp. Den første av de store bielvene, Inn, tas opp ved Passau på 313 meters høyde. Inn kommer fra Alpene og har ved sammenløpet større vannføring enn Donau selv. I grenseområdet mellom Kroatia og Serbia opptas Drava fra vest, og sørøst for Novi Sad opptas Tisa (Tisza) som med nesten 1000 kilometer er Donaus lengste tilløp. Andre store bielver er Sava, Morava (fra Sudetene), Váh, Olt, Siret, Iskăr og Prut.

Det har vært en betydelig utbygging av vannkraft i den øvre delen av Donauvassdraget, ikke minst i tilløpene Inn og Isar. I begynnelsen av 1970-årene ble et av Europas største kraftverk satt i drift ved Jernporten på grensen mellom Serbia og Romania. Anlegget, som er bygd i de to landenes regi, har en installasjon på 2136 megawatt og omfatter en 60 meter høy demning med sluseanlegg og en 150 kilometer lang kunstig innsjø.

Donau er seilbar helt opp til Ulm i Tyskland på 479 meters høyde. Rundt 30 tilløp er også mer eller mindre farbare. Ferdselen på Donau er viktig for de landene som hovedvassdraget berører, og tallet på elvehavner er stort.

Donau fikk på 1800-tallet seilbar forbindelse med Rhinen over Main og Ludwigskanalen. Forbindelsen ble ferdig i 1845, og nedlagt i 1945. I 1992 ble Main–Donau-kanalen ferdigstilt og ga Donau forbindelse til Rhinen via Main, og derigjennom forbindelse mellom Nordsjøen og Svartehavet. Fra den rumenske byen Cernavodă går det kanal som løper ut i Svartehavet rett sør for Constanţa.

På grunn av den betydelige trafikken, utslipp fra industri og landbruk samt kloakkutslipp er Donau over lange strekninger kraftig forurenset. Elvevannet kan ikke lenger brukes som drikkevann, og er også mindre egnet for irrigasjon. I tillegg er selvrensingseffekten dårligere ved at elvebreddene er forsterket med stein og betong. De senere år er økosystemet i elven endret og det biologiske mangfoldet er redusert. Det en gang rike fisket er gått betydelig tilbake.

Fredstraktaten i Paris fra 1856 vedtok internasjonalisering av Donau og opprettet en særskilt kommisjon til å føre kontroll med skipsfarten på elven. Dens myndighet ble bekreftet ved fredstraktatene med sentralmaktene etter første verdenskrig. Kontrollen med skipsfarten på Donau ble i mellomkrigstiden etter Donauakten av 1921 ført av to kommisjoner, men disse ble oppløst av Tyskland under andre verdenskrig og administrasjonen lagt til elvestatene under tysk ledelse.

Fredstraktatene i 1947 mellom de allierte og Ungarn, Romania og Bulgaria gjentok de tidligere bestemmelsene om at skipsfarten på Donau skulle være åpen for alle staters borgere, handelsfartøyer og varer på like fot. I 1948 ble det holdt en konferanse i Beograd hvor det mot vestmaktenes stemmer ble vedtatt en ny konvensjon. De to Donaukommisjonene ble erstattet av en ny kommisjon som skulle bestå av én representant fra hvert Donau-land.

I 2015 har Donaukommisjonen elleve medlemsland: Bulgaria, Kroatia, Moldova, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Tyskland, Ukraina, Ungarn og Østerrike, og ti observatørland: Belgia, Frankrike, Georgia, Hellas, Kypros, Nord-Makedonia, Montenegro, Nederland, Tsjekkia og Tyrkia. Hovedsetet er i Budapest.

• Europas lengste elver
• vannkraft
• kraftverk

• UNESCO World Heritage Site: Danube Delta