Valakia

Kart over Valakia (til venstre/i sørvest på kartet) og Moldova (til høyre/øst på kartet) fra 1786.
Av .

Artikkelstart

Valakia er et landskap og tidligere fyrstedømme i Romania, mellom de transilvanske alper og Donau, delt av elven Olt i Oltenia (Lille Valakia) i vest, og Muntenia (Store Valakia) i øst. Administrativt er det ikke en egen enhet i det moderne Romania, og grensene for dagens fylker (județe) går noen ganger på tvers av de gamle grensene for Valakia.

Faktaboks

Uttale
val'akia
Etymologi
fra et germansk ord for fremmed over et slavisk ord vlahu brukt i middelalderen om romansktalende folk i Sørøst-Europa
Også kjent som

rumensk Valahia. Den rumenske egenbetegnelsen var Ţara Românească (Det rumenske landet), ikke Valahia, som var en betegnelse brukt av andre.

Valakia er et fruktbart løssdekket steppeland der det dyrkes korn, frukt, solsikke og sukkerbete, ved siden av vinproduksjon og intensivt husdyrbruk. I fjellskråningene drives skogbruk og i Donau fiske. Ved Ploieşti er det olje- og naturgassfelter, her og i Bucureşti-området betydelig industri.

Historie

Valakia tilhørte det dakiske og romerske Dacia og ble i folkevandringstiden invadert av folkeslag som gotere, hunere, gepider, avarer, slavere, petsjeneger, kumaner og mongoler. På 1200-tallet oppstod det flere mindre fyrstedømmer under ungarsk overhøyhet. På 1300-tallet ble de samlet under Basarab (ca. 1310–1352).

Fra 1400-tallet stod Valakia under osmansk (tyrkisk) overhøyhet og måtte betale tributt til sultanen. På 1800-tallet fikk Russland større innflytelse, mens den osmanske innflytelsen ble svakere. I 1859 ble Valakia og Moldova forent, først i en personalunion, fra 1862 som den nye staten Romania.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg