Konstantinopel

Konstantinopel ble grunnlagt som den nye Roma, en ny hovedstad for den østlige delen av Romerriket. Byen var strategisk godt plassert, midtveis mellom de viktigste frontavsnittene ved Rhinen-Donau og mot sassanidene i øst. Byen var lett å forsyne fra sjøen og fikk tidlig befestninger, særlig på vestsiden. Ved å forlegge den keiserlige residensen til Bysants, grunnla keiser Konstantin den store samtidig det bysantinske keiserriket. Riket ble bygget på gresk språk og kultur, og med kristendommen som statsreligion. Hovedstaden fikk sin egen senat, og noen av de mest kjente borgerne i Roma flyttet til den nye keiserbyen. Byen ble gresk åndelig og kulturelt senter i elleve hundre år.

Konstantinopel ble angrepet og plyndret flere ganger. I 1204 ble den erobret av korsfarerne i Det fjerde korstog. Det latinske keiserdømme ble da opprettet, og holdt seg til 1261, da byen ble igjen bysantinsk. I 1453 ble byen erobret av de muslimske styrkene under sultanen Mehmet II fra Det osmanske riket.

Det osmanske riket gikk i oppløsning ved slutten av første verdenskrig og området ved Bosporos ble okkupert av de allierte styrkene. I 1922 ble byen en del av den nyopprettede staten Tyrkia.

• Konstantinopels fall
• Istanbuls historie
• Det bysantinske rike
• Det latinske keiserdømme
• Det osmanske riket
• Tyrkias historie

• Ødegård, Knut, Hellas og Roma, fra Bystat til Imperium, Pax Forlag A/S, Oslo 2014.