Bessarabia er et cirka 45 000 km2 stort landskap i Øst-Europa, hovedsakelig i Moldova. Det omkranses av Svartehavet i sørøst, elvene Donau i sør (Chilia-grenen av Donau-deltaet), Prut i vest og Dnestr i nord og øst.

Den sentrale og største delen av Bessarabia utgjør i dag republikken Moldova. Resten tilhører Ukraina; Den sørlige delen av Bessarabia utgjør den vestlige delen av Odessa-provinsen (-oblasten), og et mindre område i nord utgjør den østlige delen av Tsjernivtsi-provinsen (oblasten). Landskapet er relativt flatt, og skråner ned mot Svartehavet. I nord er det fruktbar jord, i sør er det steppe. Det dyrkes særlig hvete, mais, frukt og vindruer.

Navnet Bessarabia ble opprinnelig benyttet bare om kystlandskapet i sør. Opprinnelsen til navnet er omstridt. Den mest utbredte teorien knytter det til fyrsten og fyrsteslekten Basarab i Valakia i det nåværende Romania. Basarab kontrollerte på slutten av 1300-tallet den sørlige delen av Bessarabia. Det har også vært hevdet at navnet har sammenheng med en trakisk stamme, besserne. Etter den russiske erobringen i 1812 ble bruken av navnet utvidet til å gjelde hele det erobrede området.

Det er mye uklart om Bessarabias eldste historie. Ulike folkegrupper har vekslet om å dominere, blant dem trakiske stammer. Langs kysten var det fra cirka 600 fvt. noen greske kolonier, blant dem Tyras. Den kystnære delen av Bessarabia kom under romersk kontroll fra cirka 60 evt. Etter at keiser Trajan hadde overvunnet dakerne i 106, lot han bygge en voll ved nordkanten av steppen, fra Dnestr til Prut.

I folkevandringstiden kom gotere, hunere, avarer, bulgarere, madjarer, petsjeneger, kumaner til området. Ved Dnestrs utløp hadde Genova en befestet handelsstasjon fra 1300-tallet. Etter at fyrsten av Valakia hadde fått herredømme over den sørlige delen av Bessarabia på slutten av 1300-tallet, ble dette området og det øvrige Bessarabia i første del av 1400-tallet en del av fyrstedømmet Moldova. På slutten av 1400-tallet la Det osmanske riket under seg kystbyene og hele den sørøstlige delen av Bessarabia. Resten av området kom under indirekte osmansk styre da fyrstedømmet Moldova ble en vasallstat under osmanene på 1500-tallet. 

Russland hadde på 1700-tallet vist en økende interesse for ekspansjon vestover. Som et resultat av en krig med Det osmanske riket erobret Russland i 1812 den østlige delen av fyrstedømmet Moldova, inkludert den sørøstlige delen som hadde vært under direkte osmansk styre. Fra da betegnet navnet Bessarabia hele den østlige delen av Moldova, ikke bare den opprinnelige sørlige delen. I 1856 måtte Russland avstå Donau-munningen, men fikk den igjen 1877. Bessarabia ble til en viss grad russifisert, godseierne og embetsmennene var russere.

I 1918 ble landet forent med Romania. Dette ble anerkjent av Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan, mens Sovjetunionen protesterte, og grensen ble holdt helt sperret. Etter at russerne ved forhandlinger med Tyskland sommeren 1939 fikk frie hender i Bessarabia, krevde de ved et ultimatum 26. juni 1940 både Bessarabia og Nord-Bukovina fra Romania. Størstedelen ble slått sammen med Den moldaviske autonome sovjetrepublikken til Den moldaviske sovjetrepublikken, resten med Den ukrainske sovjetrepublikken.

I 1941, da Romania stilte seg på Tysklands side, erobret Romania tilbake Bessarabia, men tapte det igjen 1944. Ved freden 1947 ble forholdene fra 1940 gjenopprettet.

Den moldaviske sovjetrepublikk ble ved Sovjetunionens oppløsning 1991 den selvstendige staten Moldova.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.