Transilvania

Typisk landskap i Transilvania. Her fra fylket Sălaj.
Landskap i Transilvania
Lisens: CC BY SA 3.0

Kart over Romania med Transilvania markert i mørk oransje farge. De lysere oransje områdene i nord og vest er det utvidede Transilvania, fylkene Maramureş, Crişana og Banat.

Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0
Borgen Bran i Transilvania er kjent som Draculas borg. Draculas egentlige navn var Vlad Tepes. Han var fyrste av Valakia på 1400-tallet. Han deltok i kampene mot tyrkerne, og under disse kampene skal han ha falt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Draculas borg
Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

Transilvania er et historisk landskap i Romania, med et areal på om lag 56 000 kvadratkilometer. Navnet brukes også i en utvidet betydning, da medregnes Maramureş, Crişana og Banat, det samlede arealet er da om lag 101 000 kvadratkilometer.

Faktaboks

uttale:
transilvˈania
også kjent som:
Transylvania, Transsylvania
Ardeal
tysk Siebenbürgen
ungarsk Erdély

Natur

Transilvania er et 250–800 meter høyt land, med dype, brede daler, omgitt av Karpatene i øst og sør og av Bihorfjellene med flere i vest og nord. Mureş' og Crişuls daler gir forbindelse vestover, Røde Tårn-passet sørover til Valakia. Klimaet er kontinentalt med lang og streng vinter.

Befolkning

Flertallsbefolkningen er rumenere, mens den nest største gruppen er ungarere. Den største konsentrasjonen av ungarere (szeklere) finnes lengst øst i Transilvania i fylkene Covasna og Harghita, der de er i klart flertall. En tysk befolkningsgruppe (sachsere) preget før deler av Transilvania sterkt, men er nå kraftig redusert etter utvandring til Tyskland. De største byene er Cluj-Napoca, Braşov og Sibiu.

Næringsliv

Transilvania er den økonomisk og kulturelt mest fremskredne del av Romania. Det dyrkes av mais, hvete, fôrvekster, frukt og grønnsaker, husdyrhold og skogbruk. Transilvania er rikt på mineraler, blant annet jernmalm, brunkull og særlig naturgass, og har en betydelig industri.

Historie

Fram til 1500-tallet

Transilvania var i årene omkring begynnelsen av vår tidsregning del av det dakiske kongedømmet, som i 106 evt. ble erobret av Romerriket under keiser Trajan. Den romerske provinsen Dacia bestod til omkring 275, da romerne trakk seg ut.

I de følgende århundrene ble Transilvania invadert av en rekke folkeslag, som gotere, hunere, gepider, avarer, slavere, petsjeneger, kumaner og mongoler. Størst betydning fikk ungarerne (madjarene). Ungarske konger la på 1000-tallet under seg lokale fyrstedømmer som var under utvikling. Deres etniske karakter er uviss.

For å befeste sitt herredømme i Transilvania inviterte ungarske konger på 1100- og 1200-tallet tyske nybyggere til å slå seg ned mot å få privilegier. En annen folkegruppe som innvandret på denne tiden, var szeklerne. De står ungarerne svært nær, og var organisert som grensevakter. Også Den tyske orden var en kort tid invitert til Transilvania (1211–1225), men kom snart i konflikt med den ungarske kongen.

Ungarske historikere hevder at hele den romaniserte befolkningen fulgte med til sør for Donau da den romerske hæren og administrasjonen trakk seg ut av Dacia, slik at ungarerne blir en eldre befolkningsgruppe i Transilvania enn rumenerne, som påstås å ha innvandret etter at det ungarske herredømmet var etablert. Rumenske historikere hevder på sin side at det i det fjellrike Transilvania var gode muligheter for en kontinuerlig bosetning fra Romerrikets tid, og at Transilvania ikke var tomt og herreløst da de ungarske erobrerne kom.

Ned gjennom århundrene var det tre anerkjente «nasjoner» i Transilvania: ungarerne, szeklerne og sachserne (tyskerne). Unionen mellom disse tre ble stadfestet i en traktat i 1437. Rumenerne var ikke godkjent som egen «nasjon» og var uten politiske rettigheter. De var alt overveiende bønder, mens de anerkjente nasjonene hadde større innslag av godseiere og byborgere.

Fra 1500-tallet

Etter at Ungarn var slått av osmanene (tyrkerne) i slaget ved Mohács i 1526, ble Transilvania i 1541 et selvstendig fyrstedømme under osmansk overhøyhet.

Landet hadde på slutten av 1500-tallet og på 1600-tallet en økonomisk og kulturell blomstringstid og ble ansett som et sentrum for protestantismen i Øst-Europa, med stor grad av religiøs toleranse. For å beholde den uavhengige statusen ble keiseren i Wien forsøkt spilt ut mot sultanen i Istanbul, men i 1691 ble Transilvania en habsburgsk kronprovins, direkte underlagt keiseren og uavhengig av Ungarn. Sterke ungarske krefter i Transilvania arbeidet for å få slutt på dette, og under 1848-revolusjonen gav de sin støtte til opprørerne i Ungarn. Rumenerne fikk nei av ungarerne på sine ønsker om nasjonale rettigheter, og støttet derfor keiseren.

Da revolusjonen var slått ned, ble Transilvania skilt fra Ungarn igjen og gjort til kronland under keiseren. Det varte til 1867, da keiserriket ble omdannet til dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Transilvania ble da en del av Ungarn.

Det skjedde en betydelig økonomisk utvikling. Etter hvert begynte også en kraftig madjariseringspolitikk. Da Østerrike-Ungarn ble slått i første verdenskrig, erklærte den rumenske flertallsbefolkningen i Transilvania 1. desember 1918 forening med kongeriket Romania, noe som ble godkjent ved fredsavtalen i Trianon i 1920.

I 1940 fikk Ungarn ved tysk og italiensk mellomkomst tilbake en del av Transilvania (vesentlig i nord), men hele landskapet ble tilbakeført til Romania etter andre verdenskrig (Parisfreden i 1947).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg