Georgij Dimitrov

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Georgij Dimitrov, bulgarsk kommunistisk politiker; opprinnelig typograf. Fra 1903 med i den revolusjonære fløyen i Bulgarias sosialdemokratiske parti; sekretær i fagbevegelsen 1905. Parlamentsmedlem 1913. Idømt 5 års fengsel 1918 for pasifistisk agitasjon, men satt på frifot samme år. Spilte en ledende rolle ved dannelsen av det bulgarske kommunistparti og var fra 1921 medlem av Kominterns eksekutivkomité. Levde etter den mislykkede oppstanden 1923 i eksil. Arrestert i Tyskland 1934 og anklaget for å ha stått bak riksdagsbrannen. Han ble frifunnet og deportert til Sovjetunionen, der han hadde fått borgerskap 1933. I 1935 ble han generalsekretær for Komintern og var med på å utforme retningslinjene for folkefrontspolitikken. Medlem av Det øverste sovjet 1937–45.

Dimitrov frasa seg 1945 sitt sovjetborgerskap og vendte tilbake til Bulgaria, der han ble leder for den kommunistdominerte Fedrelandsfronten. Fra 1946 til sin død var han statsminister og gikk energisk inn for å gjøre Bulgaria til et kommunistisk samfunn. I 1947 sluttet han en vennskaps- og bistandspakt med Titos Jugoslavia, men forsøket på å danne en Balkanføderasjon ble møtt med sovjetisk veto. Han døde i Moskva i juli 1949. Innen kisten med ham kom til Sofia, ble det i rekordfart reist et mausoleum som en spesiell æresbevisning. I 1990 ble liket i all stillhet fjernet fra mausoleet og kremert. Dimitrov skrev bl.a. Enhet mot fascisme og krig (norsk utg. 1972).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.