Marseille, la ville, le vieux port. av Jeanne Menj. CC BY 2.0

Marseille, by i Frankrike, hovedstad i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur og i departementet Bouches-du-Rhône, ved en bukt av Middelhavet øst for Rhône-deltaet. Storbyområdet, som også inkluderer Aix-en-Provence, har 1 876 019 innbyggere (2016). Det er landets nest største by i folketall, med et stort innslag av folk av utenlandsk opprinnelse.

Marseille er sammen med Le Havre Frankrikes viktigste havneby etter lastet og losset godsmengde. Viktige båtruter forbinder Marseille med Korsika, Nord-Afrika, Midtøsten, Øst-Afrika, med fler. Det ligger en internasjonal lufthavn (Marignane) 28 km nordvest for byen.

Byen er ellers en viktig handels-, administrasjons- og industriby. Dens mer tradisjonelle industribransjer er næringsmiddelindustri (blant annet produksjon av sukker, vegetabilske oljer og møllevirksomhet), kjemisk industri (blant annet produksjon av maling, såpe, sprengstoff, kunstgjødsel), sement- og tekstilindustri. Det er ellers jern- og metallindustri, med produksjon av aluminium og jern og stål, og verkstedindustri med blant annet skips- og flyindustri. Det mest markerte trekk i byens industrielle utvikling er utbyggingen av oljehavner, -raffinerier og petrokjemisk industri vest for byen, blant annet i Fos-sur-Mer og Lavéra. Marseille har universitet og en rekke vitenskapelige institusjoner som marin-biologisk stasjon, zoologisk hage, observatorium, arkeologisk museum, og så videre.

Mens Rhône-deltaet og kysten av Languedoc er sandet og mangler naturlige havner, når fjellet helt frem til kysten ved Marseille, som derfor tidlig ble den dominerende havnebyen i Sør-Frankrike. Den eldste bydelen ligger rundt den gamle, trange havnen, Vieux-Port, som nå er fiske- og småbåthavn. Ved innløpet ligger de gamle fortene St.-Jean og St.-Nicolas. Fra Vieux-Port går den store forretningsgaten La Canebière østover mot Palais Longchamp. På tvers av denne gaten går Cours Belsunce-Rue de Rome, som mot sør går over i den praktfulle Avenue du Prado. Fra den søndre bydelen fører den vakre strandpromenaden La Corniche Président-J.-F.-Kennedy nordover mot Vieux-Port. På fjellet innenfor har kirken Notre-Dame-de-la-Garde en dominerende beliggenhet; den er bygd 1864 i neobysantinsk stil. Av samme alder er den store domkirken nord for Vieux-Port (Cathédrale de la Major). Palais Longchamp rommer kunstmuseum i den ene fløyen og arkeologiske samlinger i den andre. Like utenfor Marseille ligger tre kystøyer, på en av dem ligger Chateau d'If, tidligere et beryktet fengsel.

Marseille ble anlagt rundt 600 fvt. av greske kolonister fra Fokaia i Lilleasia og kalt Massalia. Den ble et knutepunkt for handelen i det vestlige Middelhav, og gav greske kulturimpulser nordover i Gallia. Senere ble byen erobret av Caesar i 49 fvt. og kalt Massilia. Så kom den under frankisk styre og under Burgund, før den ble selvstendig i 1214, og korstogene fremmet byens vekst. I 1245 ble den igjen erobret av Karl av Anjou, i 1481 lagt inn under den franske kongen, men med selvstyre til 1660.

Under revolusjons- og napoleonskrigene led byen store tap. Med den franske erobringen av Algerie i 1830-årene begynte en ny oppgangstid for Marseille. I 1850-årene fikk byen jernbaneforbindelse med Paris. Åpningen av Suezkanalen 1869 og utvidelsen av det franske koloniriket i Nord-Afrika fremmet ytterligere byens utvikling. Bebyggelsen har bredt seg østover i det kuperte kalksteinlandskapet. I 1943 ødela tyskerne hele den gamle bebyggelsen nordøst for Vieux-Port, unntatt rådhuset fra 1600-tallet. Ved arkeologiske utgravninger her er det gjort interessante funn fra oldtidens Marseille. I 1944 ble havneanleggene systematisk sprengt av tyskerne, og 170 skip ble senket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.