I tiden etter Dušans død gikk det serbiske riket i oppløsning, presset av osmanenes ekspansjon. Ved slaget på Kosovosletta 28. juni 1389 falt både den serbiske fyrsten Lazar og sultan Murat. En serbisk stat fortsatte å eksistere i 70 år etter Kosovo-slaget, med hovedstad i Smederevo ved Donau, men da tyrkerne erobret byen i 1459 var det slutt på det serbiske middelalderriket.
I de 400–500 årene serberne var under tyrkisk herredømme, fikk Kosovo-slaget en mytisk betydning, og minnene om Serbias storhet levde videre i folkediktningen. De fleste serbere beholdt sin ortodokse tro under tyrkisk herredømme, og den serbisk-ortodokse kirken fikk stor betydning som bærer av serbiske nasjonale tradisjoner, særlig etter at patriarkatet i Peć ble gjenopprettet i 1557.
Under tyrkerne var serberne småbønder og leilendinger, uten noen politisk eller kulturell overklasse, men i mange områder hadde de et visst lokalt selvstyre. De levde i storfamilier (zadruga) og ble ledet av sine landsbyhøvdinger (knez).
Fra 1400-tallet utvandret mange serbere nordover – til Bosnia, som også var under tyrkisk styre, eller til Ungarn, utenfor tyrkernes rekkevidde. Etter de mislykkede østerrikske felttogene mot tyrkerne på slutten av 1600-tallet, som serberne støttet, flyktet mange serbere (om lag 40 000 familier), anført av patriarken, til Sør-Ungarn i 1690. Mange serbere tok tjeneste som soldater i «Militærgrensen», som administrativt lå direkte under Wien og stod for forsvaret av det habsburgske rikets vidstrakte grenseområder mot tyrkerne. Slik ble den serbiske befolkningen spredt og blandet med andre folkeslag, langt utenfor det serbiske kjerneområdet.
Grensen mellom det habsburgske riket og Tyrkia, elvene Donau og Sava, ble på 1700-tallet en viktig politisk og kulturell grense som splittet serberne i to kulturer. På nordsiden av grensen, i byene i Sør-Ungarn (Vojvodina), oppstod det en borgerlig håndverks- og kjøpmannskultur, og det ble utviklet skolevesen og en serbisk litteratur. Sør for Donau var den serbiske befolkningen stort sett analfabeter, og deres kultur var preget av den heroiske folkediktningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.