madjarer

Árpád var en ungarsk fyrste, sønn av Álmos, overhodet for den viktigste ungarske folkestammen Megyer (derav folkenavnet madjarer). Árpád ble i 899 valgt til leder av forbundet som bestod av de syv ungarske stammer, som under Árpáds ledelse dro over Karpatene og gjorde seg i årene 895–896 til herrer over Donausletta. Kong Árpád og madjarske høvdinger, tegning fra Chronicon Pictum.
Av .

Madjarer er et folk hovedsakelig bosatt i Ungarn, i tillegg til Romania, Serbia, Slovakia, Ukraina og en del andre land. Gruppen teller i alt nærmere 16 millioner mennesker. Språket, ungarsk, hører til den ugriske grenen av den finsk-ugriske språkgruppen.

Faktaboks

uttale:
madjˈarer
etymologi:

ungarsk magyarok [madʒaråk]

også kjent som:

magyarer

Spørsmålet om madjarenes urhjem er fortsatt omstridt, men de fleste er enige om at de ved vår tidsregnings begynnelse befant seg ved traktene mellom Volga og Ural, og så ble trengt vestover av andre nomadiske folk. Under ledelse av fyrsten Árpád erobret de i 895–896 sine nåværende bosetningsområder.

Når madjarene kalles hungarus (latin), Ungar (tysk), hongrois (fransk), Hungarian (engelsk) og så videre på forskjellige språk, kommer det trolig av navnet på stammeforbundet onogur, som ungarerne var med i før landnåmet. Andre mener at disse navneformene har sammenheng med folkenavnet huner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg