Korstog er en form for kristen hellig krig som utviklet seg innen den vestlige kristenheten i middelalderen. Korstog trakk veksler på etablerte idéer og tanker om rettferdig og hellig krigføring, som hadde røtter tilbake til gresk og romersk tenkning og Oldkirken i antikken. I samtida ble korstog forstått som alle de kampanjer proklamert av pavemakten og ført på vegne av Gud, Kristus eller det kristne fellesskapet. De nære båndene til pilegrimstradisjonen gjorde at korstog skilte seg fra andre former for kristen hellig krig ved at deltakelse ble ansett som en botshandling der deltakerne ble lovet en eller annen form for avlat.
Faktaboks
- Også kjent som
-
engelsk crusade, fransk croisade, tysk Kreuzzug
En eldre, men utbredt oppfatning er at korstog var de militære kampanjene som utgikk fra Europa mot de østlige delene av Middelhavet med det målet å enten erobre eller beskytte Jerusalem og de kristne hellige stedene i Det hellige land fra muslimsk herredømme. I nyere forskning har en beveget seg vekk fra et slikt ensidig geografisk fokus og vektlegger i større grad tilstedeværelse av pavelig autoritet og kirkelig involvering i organiseringen. I middelalderen ble korstog i stor grad forstått som alle de kampanjer som ble autorisert som korstog av paven og forkynt gjennom den katolske kirkens apparat og hvor enkelte av deltakerne avla korstogsløfter og iført seg korsmerker, som ble sydd på klærne. I tillegg ble korsfarere lovet visse juridiske og åndelige privilegier av kirken, inkludert en eller annen form for avlat. Korstogsløftet innebar at korsfareren for en tidsavgrenset periode (korstogets varighet) hadde samme status som geistlige og stod under kirkens beskyttelse.
Fra å være en serie av usammenhengende hendelser utviklet korstogene seg over etter hvert tid å bli en strømlinjeformet bevegelse og uttrykket ble gradvis mer institusjonalisert. Det tok likevel nesten hundre år før alle de juridiske og åndelige aspektene ved bevegelsen var fullstendig avklart av teologer, kirkerettslærde og pavemakten mot slutten av 1100-tallet. På 1200- og 1300-tallet begynte pavekirken å beskatte geistligheten, noe som første til ytterligere sentralisering av pavekirken. I tillegg begynte kirken i samme periode å tillate at personer kunne fri seg fra avlagte korstogsløfter gjennom å gi økonomiske bidrag og samtidig motta den lukrative korstogsavlaten. Det la på sikt grunnlaget for den senere så beryktede avlatshandelen i senmiddelalderen. På grunn av fenomenets svært dynamiske og omskiftelige karakter er det vanskelig å unngå grove overforenklinger i forsøket på å definere hva korstog til enhver tid ble opp forstått å være.
Kommentarer (4)
skrev Remi Skasberg Engen
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Lars Nygaard
svarte Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.