Lausanneavtalen

Den tyrkiske delegasjonen under konferansen som førte frem til Lausanneavtalen.

Lausanneavtalen var en fredsavtale undertegnet i 1923 av Tyrkia og en rekke stater, blant annet Storbritannia, Frankrike og Hellas. Avtalen avløste Sèvres-traktaten (1920), som var en fredsavtale etter første verdenskrig, der Tyrkia (før 1923 Det osmanske riket) var blant de tapende landene. Gjennom Sèvres-traktaten var Tyrkias asiatiske område blitt sterkt redusert, men Mustafa Kemal ville ikke anerkjenne traktaten, og etter den tyrkiske seieren over Hellas i krigen i 1921–1922 ble Lausannekonferansen sammenkalt.

Faktaboks

uttale:
låzˈan-
etymologi:

etter byen Lausanne

også kjent som:

Lausannetraktaten

Lausannefreden

freden i Lausanne

Tyrkia fikk tilbake Øst-Trakia og noen øyer i Egeerhavet. Britene beholdt Kypros og italienerne Dodekanesene. Tyrkia fikk herredømme over hele Lilleasia unntatt Mosul. Det avstod fra sine krav på alle områder som var gått tapt før og under første verdenskrig. Med Hellas ble det sluttet en avtale om gjensidig utveksling av minoriteter. Nesten 500 000 tyrkere (det vil si tyrkisktalende muslimer) ble flyttet fra Hellas til Tyrkia, mens rundt 1,5 million grekere (det vil si gresktalende gresk-ortodokse kristne) ble flyttet fra Tyrkia til Hellas.

Tyrkia fikk tilbake kontrollen over stredene ved Bosporos; i fredstid skulle det være fri gjennomfart for alle handelsfartøyer, og det samme gjaldt i krigstid for nøytrale skip dersom de ikke hjalp Tyrkias fiender. Krigsskip skulle også passere fritt i fredstid, men med det forbehold at de ikke måtte overstige styrkene til noen av svartehavsmaktene. Sovjetunionen protesterte mot disse bestemmelsene, men sluttet seg til avtalen senere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg