Jugoslavia brukes for å omtale tre ulike, men etterfølgende statsdannelser på Balkan; Kongeriket Jugoslavia, Den sosialistiske føderative republikk Jugoslavia og den jugoslavisk stat dannet 1992 av Serbia og Montenegro.

Navnet. Forstavelsen Jug er slavisk og betyr sør, dvs. Sørslavia. Men navnets betydning endret seg med tiden, og på 1960-tallet oppstod flere debatter om jugoslav også skulle omfatte alle innbyggerne i Jugoslavia - også de som ikke var slavere - som albanere og ungarer. 

  • Kongeriket Jugoslavia

Jugoslavia ble opprettet i 1 desember 1918 under navnet Serbernes, kroatenes og slovenernes kongerike (Kongerike SHS). Disse tre folkegruppene ble anerkjent som tre stammer av et folk. De andre folkegruppene som bodde på statens territorium ble ikke anerkjent som egne folkegrupper. 6 januar 1929 ble staten omdøpt til Kongeriket Jugoslavia.  

Kongeriket Jugoslavia eksisterte fram til staten kollapset 6 april 1941 som følge av aksemaktenes invasjon.

De Jugoslaviske styresmaktene kapitulerte etter en kortvarig blietzkrig kom fra 17. april 1941 under aksemaktenes okkupasjon.

  • Den sosialistiske føderative republikk Jugoslavia

Like etter andre verdenskrig etablerte kommunistene en ny stat. 1963–92 var republikkens fulle navn Den sosialistiske føderative republikk Jugoslavia.

Føderasjonen gikk i oppløsning 1991–92 da Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Makedonia erklærte seg selvstendige.

  • Serbia og Montenegro

En ny jugoslavisk stat ble dannet 1992 av Serbia og Montenegro. Fra 2003 tok staten navnet Serbia og Montenegro. I 2006 ble denne staten oppløst, og Montenegro og Serbia ble to selvstendige stater. Kosovo, som var del av Serbia, fikk sin selvstendighet i 2008.

Det tidligere Jugoslavia hadde en beregnet folkemengde på 23,7 mill. innb. (1990). Befolkningstilveksten var moderat, men likevel høyere enn i de fleste andre europeiske land. Veksten sank imidlertid betraktelig etter den annen verdenskrig, både som følge av tapene under krigen, emigrasjon blant mange minoritetsgrupper og ikke minst synkende fødselstall.

Befolkningen var mer sammensatt enn i noe annet europeisk land. Sørslaviske folk utgjorde til sammen 80 % (1981), hvorav serbere 36 %, kroater 19 %, bosniere 9,6 %, slovenere 8 %, makedonere 5,8 % og montenegrinere 2,5 %. I tillegg kom store ikke-slaviske folkegrupper: albanere (9,1 %), ungarere (1,6 %), sigøynere (0,8 %) og tyrkere (0,5 %).

Kroater og slovenere stod i århundrer under habsburgerne og brakte med seg inn i Jugoslavia romersk-katolsk religion, latinsk alfabet og en helt annen kultur enn innbyggerne i de tidligere tyrkiske områder, som fra Bysants hadde mottatt gresk-ortodoks religion og kyrillisk skrift. Slovenia hadde før den annen verdenskrig 10 % analfabeter, Bosnia, Hercegovina og Sør-Serbia over 80 %.

Delrepublikkene var tilnærmet nasjonale enheter: over 90 % av befolkningen i Slovenia var slovenere, 82 % av befolkningen i det egentlige Serbia (ekskl. Kosovo og Vojvodina) var serbere. Mest blandet var befolkningen i Vojvodina med en betydelig ungarsk minoritet, Kosovo med en albansk majoritet, men med et betydelig serbisk innslag og Makedonia med en betydelig albansk majoritet. I Bosnia var ingen nasjonal gruppe i flertall (1991: 44 % muslimer, 31 % serbere og 17 % kroater). Serberne var i særlig høy grad spredt over hele Jugoslavia, mens slovenerne og makedonerne mest var konsentrert til de respektive republikker.

Den jugoslaviske republikk fikk sin første forfatning i 1946; den betegnet landet som et folkedemokrati. Forfatningen ble sist endret i 1974, og det het da at Jugoslavia var en sosialistisk forbundsrepublikk. Det sosialistiske ved Jugoslavias politiske system kom særlig til uttrykk på tre måter: for det første ved at alle produksjonsmidler og naturressurser, utover små jordbrukseiendommer og private boliger, ble erklært som samfunnseiendom; for det andre ved at ett parti, det kommunistiske, var statsbærende; for det tredje ved at de besluttende organer var basert på et lokalt og industrielt selvstyresystem.

Det var spesielt på det siste punkt Jugoslavias politiske system atskilte seg fra de øvrige kommunistiske land i Øst-Europa. Innen mindre områder, et lite lokalsamfunn eller en større arbeidsplass, ble det valgt delegater til en lokal forsamling. Denne forsamlingen hadde et nokså vidt selvstyre innen sitt område og skulle utøve det i nær kontakt med dem som hadde valgt den. Fra den lokale forsamlingen ble det valgt delegater til forsamlinger på høyere nivåer; til forsamlinger på republikkenes og de autonome områders nivå, og til forbundsforsamlingen på nasjonalt nivå.

Ved opprettelsen var Jugoslavia et utpreget jordbruksland og et av de fattigste landene i Europa. Økonomisk var det store forskjeller mellom de tidligere habsburgske områdene (Slovenia, Kroatia, Vojvodina), som var mer industrialiserte og Serbia som var svakt utviklet. I løpet av mellomkrigstiden opplevde landet en sterk økonomisk vekst.

Etter den annen verdenskrig ble det satt i gang økonomisk planlegging, som i sterk grad fremmet industrialisering. Likevel forble nasjonalinntekten (BNP) per innbygger en av de laveste i Europa.

I 1953 gikk Tito bort fra den sovjetiske modellen med sentralstyrt planlegging til en «sosialistisk markedsøkonomi», hvor bedriftene fikk en stor grad av selvstyre og de lokale kommunistpartiene fikk større styring over økonomien. I 1965 ble det iverksatt en økonomisk reform som skulle styrke markedsmekanismene og reformere bankvesenet. Disse reformene var ikke vellykkede, og motsetningene vokste mellom de velstående og de underutviklede landsdelene. I 1960 var Slovenias nasjonalprodukt fem ganger Kosovos.

I 1980-årene opplevde Jugoslavia en dyp økonomisk krise, og hovedårsakene var det ineffektive økonomiske systemet og de store lånene landet hadde tatt opp i utlandet i 1970-årene. Lånene ble for en stor del brukt til ulønnsomme investeringer. Det økonomiske «selvforvaltningssystemet» gav de enkelte foretakene stor frihet, bl.a. til å øke lønningene, samtidig som bedriftene var avhengig av offentlig støtte og ikke kunne gå konkurs. Dette førte til en galopperende inflasjon, som passerte 2700 % i 1989.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.